Wikipedia

Otis Redding

amerikansk sanger
(Omdirigert fra «Otis Redding (født 9. september 1941)»)

Otis Ray Redding jr. (født 9. september 1941, død 10. desember 1967) var en innflytelsesrik soulsanger og låtskriver fra USA. Han er mest kjent for bestselgeren «(Sittin' On) the Dock of the Bay».

Otis Redding
Født9. sep. 1941[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Dawson
Død10. des. 1967[1][2][4][5]Rediger på Wikidata (26 år)
Madison
BeskjeftigelseSanger, sanger og låtskriver Rediger på Wikidata
Utdannet vedBallard-Hudson High School
EktefelleZelma Redding[6]
BarnOtis Redding III
NasjonalitetUSA
UtmerkelserGrammy Lifetime Achievement Award (1999)
Grammy Award
Rock and Roll Hall of Fame (1989)[7]
Musikalsk karriere
SjangerSoulmusikk, gospelmusikk
InstrumentPiano, vokal
StemmetypeTenor
Aktive år1958–1967
PlateselskapStax Records, Atco Records, Atlantic Records
Nettstedhttp://otisredding.com
IMDbIMDb
Otis Redding på Commons

Biografi rediger

Redding ble født i den lille byen Dawson i Georgia. Da han var fem år, flyttet han med familien sin til Macon i Georgia. Der sang han i kor i Vineville Baptist Church. I tenårene ble han en lokal kjendis, etter han hadde vunnet den lokale talentkonkurransen 15 ganger på rad.

I 1960 begynte han å turnere i Sørstatene med Johnny Jenkins and The Pinetoppers. Det samme året ga han ut sin første plate, «She's All Right» og «Shout Bamalana», med denne gruppen, under navnet Otis and The Shooters.

I 1962 gjorde han sin første store inntog i musikkindustrien ved å synge inn sangen «These Arms of Mine» sammen med Johnny Jenkins. Otis hadde selv skrevet balladen. Låten ble en mindre hit.

Otis skrev mange av sangene sine selv, noe som var uvanlig på den tiden. Han skrev ofte sammen med Steve Cropper.

Et drøyt halvår før han døde, besøkte Otis Oslo. 7. april 1967 holdt han konsert i Njårdhallen. Konserten ble filmet av NRK, med producer Johnny Bergh i spissen, og det norske opptaket har i nyere tid blitt gitt ut på DVD i USA.

Otis Redding og seks andre omkom, da flyet de reiste med, styrtet i Lake Monona i Madison i Wisconsin 10. desember 1967. Ben Cauley, som var medlem av Otis Reddings reserveband The Bar-Kays, var den eneste som overlevde styrten. Han hadde sovet få sekunder før flyet krasjet, og han husket at han så bandmedlemmet Phalon Jones se ut av vinduet og si «Oh, no!». Cauley løsnet setebeltet sitt og husker til slutt at han var i det iskalde vannet, mens han klamret seg fast til en pute for å holde seg flytende. Årsaken til ulykken er aldri blitt nøyaktig kjent.

Redding ble gravlagt på sin private ranch i Round Oak i Georgia.

«(Sittin' on) the Dock of the Bay» ble spilt inn tre dager før Reddings død. Låten ble berømt året etter, og den ble Reddings første nr. 1 singel og hans første låt som solgte en million. Den har en annen stil enn hans tidligere låter.

På den norske VG-lista lå låten i ni uker med en andreplass som beste plassering. Albumet med samme navn lå på lista i 16 uker med en tredjeplass som beste. Også samleplata History of Otis Redding var på lista noen uker.

I 1989 ble Redding innvotert i Rock and Roll Hall of Fame.

Diskografi rediger

Med plasseringer i USA (US) og Storbritannia (UK).

Album rediger

  • Pain in My Heart (1964, Atco) US: #103 UK: #28
  • The Great Otis Redding Sings Soul Ballads (1965, Volt) US: #75 UK: #30
  • Otis Blue: Otis Redding Sings Soul (1965) US: #75 UK: #6
  • The Soul Album (1966) US: #54 UK: #22
  • Complete & Unbelievable: The Otis Redding Dictionary of Soul (1966) US: #73 UK: #23
  • King & Queen (1967) med Carla Thomas US: #36 UK: #18
  • Live in Europe (1967) US: #32 UK: #14
  • The Dock of the Bay (1968) US: #4 UK: #1
  • History of Otis Redding (1968) US: #9 UK: #2
  • The Immortal Otis Redding (1968, Atco) US: #58 UK: #19
  • In Person at the Whiskey A Go-Go (1968) US: #82
  • Love Man (1969) US: #46
  • Tell the Truth (1970) US: #200
  • Live at the Monterey International Pop Festival (1971, Reprise) US: #16
  • The Best of Otis Redding (1972) US: #76
  • The Very Best of Otis Redding (2000) UK: #26

Singler rediger

  • «Shout Bamalama» (1961)
  • «Gettin' Hip» (1961, Alshire)
  • «These Arms of Mine» (1962, Volt) R&B: #20 US: #85
  • «That's What My Heart Needs» (1963) R&B: #27
  • «Pain in My Heart» (1963) US: #61
  • «Come to Me» (1964) US: #69
  • «Security» (1964) US: #97
  • «Chained and Bound» (1964) US: #70
  • «Mr. Pitiful» (1964) R&B: #10 US: #41
  • «Stand By Me» (1964)
  • «Things Go Better With Coke ...» (A Man And A Woman) [1964 Commercial]
  • «I've Been Loving You Too Long (To Stop Now)» (1965) R&B: #2 US: #21
  • «Just One More Day» (1965) (b-sida på «I've Been ...») R&B: #15 US: #85
  • «Respect» (1965) R&B: #4 US: #35
  • «That's How Strong My Love Is» (1965) R&B: #18 US: #74
  • «I Can't Turn You Loose» (1965) R&B: #11 UK: #29
  • «My Girl» (1965)
  • «(I Can't Get No) Satisfaction» (1966) R&B: #4 US: #31 UK: #33
  • «My Lover's Prayer» (1966) R&B: #10 US: #61 UK: #37
  • «Fa-Fa-Fa-Fa-Fa (Sad Song)» (1966) R&B: #12 US: #29 UK: #23
  • «Try a Little Tenderness» (1966) R&B: #4 US: #25
  • «I Love You More Than Words Can Say» (1967) R&B: #30 US: #78
  • «Shake» (1967) R&B: #16 US: #47 UK: #28
  • «Glory of Love» (1967) R&B: #19 US: #60
  • «Tramp» (1967, Stax) med Carla Thomas R&B: #2 US: #26 UK: #18
  • «Knock on Wood» (1967) med Carla Thomas R&B: #8 US: #30 UK: #35
  • «(Sittin' On) the Dock of the Bay» (1968, Volt) R&B: #1 US: #1 UK: #3
  • «The Happy Song (Dum-Dum)" (1968) R&B: #10 US: #25 UK: #24
  • «Amen» (1968, Atco) R&B: #15 US: #36
  • «Hard to Handle» (1968) (b-sida på «Amen») R&B: #38 US: #51 UK: #15
  • «I've Got Dreams to Remember» (1968) R&B: #6 US: #41
  • «Lovey Dovey» (1968, Stax) med Carla Thomas R&B: #21 US: #60
  • «White Christmas» (1968, Atco)
  • «Merry Christmas, Baby» (1968) (b-sida på «White Christmas») US: #9
  • «Papa's Got a Brand New Bag» (1968) R&B: #10 US: #21
  • «When Something is Wrong With My Baby» (1969) med Carla Thomas
  • «A Lover's Question» (1969) R&B: #20 US: #48
  • «Love Man» (1969) R&B: #17 US: #72
  • «Free Me» (1969) R&B: #30
  • «Look at That Girl» (1969)
  • «Demonstration» (1969)
  • «Give Away None of My Love» (1970)
  • «I've Been Loving You Too Long (Live)» (1971)

Referanser rediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Otis_Redding[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id redding-otis, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 2205, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ otisredding.com[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Rock and Roll Hall of Fame-ID otis-redding[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Otis_Redding&oldid=22951744»