Otis Blackwell

amerikansk musiker

Otis Blackwell (født 16. februar 1931 – død 6. mai 2002) var en innflytelsesrik og produktiv låtskriver av rock'n'roll-sanger i genrens barndom.[8] Han sto bak over tusen låter som var med på å forme genren fra 1950-tallet. Blackwell opptrådte også og ga ut plater som sanger selv.[9] Blackwells sanger ble innspilt av blant andre Elvis Presley, Jerry Lee Lewis og Peggy Lee.[8]

Otis Blackwell
Født16. feb. 1931[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Brooklyn[5]
Død6. mai 2002[1]Rediger på Wikidata (71 år)
Nashville[6]
BeskjeftigelseLåtskriver Rediger på Wikidata
NasjonalitetUSA
UtmerkelserRock and Roll Hall of Fame (2010)[7]

Oppvekst og karriere rediger

Blackwell ble født i Brooklyn. Han spilte piano og begynte å skrive låter tidlig i tenårene.[8] Karrieren begynte som sanger i bluesklubber inntil han fikk en avtale med RCA og ga ut slageren «Daddy Rollin' Stone» i 1952, men suksessen som låtskriver for andre fikk ham gradvis til å gå over til å virke hovedsakelig ved skrivebordet. Betydningen hans avtok da egenskrevet materiale begynte å bli forventet av band, men på slutten av 1970-tallet begynte han å spille inn materialet sitt selv og turnerte frem til han ble rammet av slag i 1990.[9] De tidlige innspillingene hans er senere samlet i albumutgivelser.[8]

Bidrag til Elvis Presley rediger

Elvis Presley hadde stor suksess med en serie låter fra Blackwell, deriblant «All Shook Up» og «Don't Be Cruel». Disse to hadde de lengste løpene som nummer en på salgslistene i Presleys karriere. Førstnevnte var særdeles betydningsfull for Presleys ferd mot å bli superstjerne i 1956 da den ble utgitt på sjutommer med dobbel A-side sammen med «Hound Dog» av Leiber/Stoller. Blackwell er også medforfatter av «Fever» under et pseudonym han ofte brukte for å høres ut som en hvit person, John Davenport (som også var navnet på hans stefar).[8] Presley var dessuten en beundrer av Blackwells fremtoning og talemåter.[10] Blackwell ble ansatt i rettighetsforvaltningsfirmaet Elvis Presley Music,[8] men unngikk å møte Presley ansikt til ansikt basert på en kanskje overtroisk frykt for å forstyrre et suksessrikt samarbeid.[11] Som ansatt låtskriver samarbeidet han ofte med Winfield Scott, for eksempel om «Return to Sender» «One Broken Heart for Sale» og «Such an Easy Question».[12]

Bidrag til andre artister rediger

Jerry Lee Lewis hadde to av sine mest fremgangsrike innspillinger med låter av Blackwell, «Great Balls of Fire» og «Breathless».[8]

«Fever» kom ut både med Little Willie John og Peggy Lee for Presley spilte den inn.[8]

The Who gjorde en coverversjon av debutsingelen «Daddy Rollin' Stone».[8]

«Hey Little Girl» ble en hit for Dee Clark i 1959. «Handy Man» ble innspilt av Jimmy Jones, Del Shannon og James Taylor.[9]

Referanser rediger

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 6405527, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Internet Broadway Database, Internet Broadway Database person-id 84052, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6bp17m5, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 19. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 1. januar 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Rock and Roll Hall of Fame-ID otis-blackwell[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b c d e f g h i Biografi om Otis Blackwell på Rock and Roll Hall of Fame
  9. ^ a b c Nekrolog i The New York Times
  10. ^ Andrew Stout: «Elvis Presley and Otis Blackwell's "All Shook Up": The Story Behind the Song» i SF Weekly 16. august 2012
  11. ^ Bryan Wawzenek: «This Day in Music Spotlight: Otis Blackwell – the Man of 1,000 Songs» 6. mai 2002 på nettsiden til gitarpodusenten Gibson
  12. ^ «Elvis Presley’s “Hit” Songwriters … A Top Ten List» på Elvis History Blog

Eksterne lenker rediger