Gamlebyen menighet
Gamlebyen menighet, før 28. november 1924 benevnt Oslo (Hospitals) menighet, var et prestegjeld tilhørende Oslo domprosti i Oslo bispedømme i Den norske kirke, med Gamlebyen kirke som menighetskirke.
Historikk rediger
O(p)slo også kalt Oslo Hospital var egen menighet i perioden 1663 – 1801. I årene 1801 – 23 var den slått sammen med Christiania Tukthus til en menighet, og i årene 1823 – 1861 tilhørte den Aker prestegjeld.
Fra 1861 inngikk menigheten i den nyopprettede Grønland menighet som Oslo anneks. Ved kgl.res. av 29. mai 1880 ble Oslo anneks, skilt ut som egen menighet. Grensene for menigheten fulgte Schweigaards gate, Munkebekken og Strømsveien i nord og bygrensen i sør. I vest nådde den ned til Oslofjorden og Akerselva.
Ved kgl.res. av 19. april 1899 ble den nordøstre delen av Oslo menighet skilt ut som egen menighet, Vålerengen menighet, og nordgrensen for Oslo menighet fulgte etter det Schweigaards gate til Harald Hardrådes plass, så en rett linje mot sør til Loelva, og deretter Loelva opp til bygrensen.
Kgl.res. av 28. november 1924 fastsatte at Oslo menighet skulle hete Gamlebyens menighet. Ved kgl.res. av 11. februar 1938 ble et område som var begrenset av Klostergata, Gjøvikbanelinjen til broen over Loelva ved Kværner Bruk og av Loelvdalen til Klostergatas forlengelse skilt ut fra Vålerengen menighet og tillagt Gamlebyen menighet.[1]
Ved kgl.res. av 29. juni 1984 ble Gamlebyen prestegjeld lagt som eget sogn tilhørende Vålerengen prestegjeld.[2]