Wikipedia

Oslo arkitekturtriennale

Oslo arkitekturtriennale (OAT) er en internasjonal arkitekturfestival og arena for utforskning, utvikling og formidling av arkitektur og byutvikling. Festivalen har blitt avholdt i Oslo hvert tredje år siden 2000.[1][2]

På programmet står utstillinger, konferanser, debatter og utflukter. Triennalens arrangører utgir også publikasjoner om arkitekturfagfeltet. Den første triennalen ble arrangert av Norske arkitekters landsforbund (NAL) i 2000.[2]

OATs viktigste målgrupper er byens befolkning; beslutningstakere innen politikk, næringsliv og forskning; fagmiljøer innen blant annet arkitektur, bygg, eiendom, miljø og forskning og internasjonale gjester.

Organisasjon rediger

OAT har et eget sekretariat som står for den daglige driften av OAT. Sekretariatet holder til på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO). Fra 2021 er direktør og kurator for triennalen, Christian Pagh.

OAT er en ideell forening med seks medlemsorganisasjoner. Foreningen har i tillegg syv assosierte medlemmer.

Styret i OAT er satt sammen av representanter for foreningens medlemmer: styreleder Erling Dokk Holm (ekstern), Ole Gustavsen (Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo), Siri Jæger Brudvik (Oslo arkitektforening), Kari Bucher (Norske arkitekters landsforbund), Martin Braathen (Nasjonalmuseet), Tor Inge Hjemdal (Design og arkitektur Norge) og Siw Andersen (Oslo Business Region).

Assosierte medlemmer av organisasjonen er NTNUs fakultet for arkitektur og design, Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune, ROM for kunst og arkitektur[3], FutureBuilt, Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening (NIL), Norske landskapsarkitekters foreninger (NLA)[4] og Arkitektbedriftene.

Triennalene rediger

Hver triennale har et samlende tema som danner utgangspunktet for de ulike utstillingene, foredragene, publikasjonene og øvrige deler av hovedprogrammet. Dette har vært temaene for triennalene hittil:

  • 2000: «Byens livsformer – den nordiske byen ved et tidsskifte»
  • 2003: «Visjoner for hovedstaden»
  • 2007: «The Culture of Risk» – I 2007 var triennalens hovedaktiviteter utstillingen «Culture of Risk», konferansen «Culture of Risk», den nordiske studentutstillingen «Urban without Urbanity», samt publikasjonen «B-sides», et spesialnummer av Arkitektur N. I tillegg inngikk det en rekke parallelle aktiviteter i Triennalens sideprogram. Hovedutstillingen var kuratert av Spacegroup, ved Gary Bates og Alexandra Cruz.[5]
  • 2010: Man Made – Utstillingen «Manmade Environment», som var et samarbeid mellom Norsk Form og Dansk Arkitektur Center, var hovedutstillingen under triennalen. Gjennom prosjekter fra alle de fem nordiske landene, viste utstillingen at landskapsarkitektur handler om langt mer enn estetikk. Brukt strategisk kan landskapsarkitektur gi bærekraftige løsninger og bedre levekår både i byen og på landet. Utstillingen ble i 2011 og 2012 vist i København, Stockholm og Helsinki. Utstillingen var kuratert av Code Arkitektur ved Bjarne Ringstad.[6]
  • 2013: «Bak den grønne døren – arkitektur og drømmen om bærekraft» var kuratert av det belgiske kollektivet Rotor. Foruten hovedutstillingen hadde triennalen over 100 programposter dette året.[7]
  • 2016: «Etter tilhørighet – After Belonging» – Økt global sirkulasjon av mennesker, informasjon og varer har rokket ved vår forståelse av bosted og utfordret vår tilhørighet. Det har gitt større tilgang til nye varer og fjerne himmelstrøk, men har samtidig medført økte forskjeller, der store grupper mennesker er fanget i sårbare tilstander av midlertidighet og uforutsigbarhet. Programmet i 2016 var kuratert av After Belonging Agency, et arkitektfellesskap bestående av fem arkitekter med base i New York og Rotterdam.[8][9]
  • 2019: «NOK: Arkitektur og nedvekst» satte fokus på arkitekturens rolle i den pågående klimakrisen gjennom å undersøke begrepet nedvekst og dets mulige konsekvenser og muligheter for byene våre. Festivalen søkte etter urbane og arkitektoniske ideer og løsninger for en verden hvor livskvalitet og miljø settes foran økonomisk vekst. Hvordan former og bygger vi byene våre i en slik verden? Og hvordan kommer vi oss dit?
  • 2022: "Oppdrag nabolag - (Re)former for fellesskap". I en tid hvor verden står overfor store sosiale og miljømessige utfordringer, setter Oslo arkitekturtriennale 2022 fokus på nabolaget som sted og horisont for å tenke nytt om byene våre. Med arbeidstittelen Oppdrag nabolag - (Re)former for fellesskap utforsker triennalen hvordan vi former stedene vi deler.

Historikk rediger

  • 2000: Den første triennalen arrangeres av Norske arkitekters landsforbund (NAL).
  • 2006: Frekvensen til triennalen forskjøvet, og triennalen utsatt til 2007. NAL hadde nytt landsstyre, og trengte mer tid til å organisere det omfattende arrangement for at den faglig høye kvaliteten kan vedvare. Landsstyrene velges for tre år ad gangen. Denne forskyvningen ga dermed også kommende styrer mer tid til forberedelser.
  • 2010: Fra og med 2010 er det den ideelle foreningen Oslo arkitekturtriennale, som står bak. Etableringen av denne foreningen var et svar på regjeringens satsning i den første norske arkitekturpolitiske planen, arkitektur.nå.
  • 2015: Siden 2015 er foreningen utvidet med syv assosierte medlemmer – alle organisasjoner med virkefelt innen arkitektur og byutvikling.

Bibliografi rediger

Det er utgitt både kataloger og bøker om triennalene.

  • Lars Müller Publishers (2016). After Belonging: The Objects, Spaces, and Territories of the Ways We Stay in Transit (engelsk). Oslo: Oslo architecture Triennale. ISBN 978-3037785201
  • Rotor (2013). Behind the green door: a critical look at sustainable architecture through 600 objects (engelsk). Oslo: Oslo Architecture Triennale. ISBN 978-82-999370-1-6 [også utgitt på norsk]
  • Berg, Helle B., Nina Nielsen, Morten Gottschalk; Rotor (2013). Behind the green door: architecture and the desire for sustainability (engelsk). Oslo: OAT. ISBN 9788299937009
  • Jorem, Kaja Tvedten, red. (2013). Bak den grønne døren: arkitektur og drømmen om bærekraft: rapport Oslo arkitekturtriennale 2013 (norsk). Oslo: Oslo arkitekturtriennale.
  • Brudvik, Siri Jæger og Joakim Skajaa, red. (2013). Hit og dit og inn og ut og – /Here and there and in and out and – (norsk og engelsk). Oslo: Oslo arkitektforening. [En samling tekster om byens avfall og infrastruktur, som en del av prosjektet «Blå grønn by/Oslo fra innsiden», OAT '13]
  • Flere forfattere (2013). «Bærekraftig?». Arkitektur N (norsk and engelsk sammendrag). Oslo: Norske arkitekters landsforbund. temahefte
  • Berg, Helle Benedicte (2013). Oslo: OAT. ISBN 978-82-999370-0-9
  • Oslo arkitekturtriennale (2013). Custom Made: naturalizing tradition. Oslo: Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. [Plakat og katalog til utstillingen i Galleriet, AHO]
  • Flere forfattere (2010). «Oslo arkitekturtriennale 2010; Amateur Architecture Studio; Decolonizing architecture ; Ecosistema urbano». Arkitektur N. Oslo: Norske arkitekters landsforbund. Temahefte
  • Ringstad, Bjarne (2010). «Man made»: politikk og arkitektur: hva mener du?». Oslo: OT10. Utstillingskatalog
  • N.N. (2001). «100 000 boliger: Arkitekturtriennalen 2000: Bjørvika». Byggekunst. Oslo: Norsk arkitekturforlag (4). Temahefte
  • Lending, Mari (red.) (2000). Arkitekturtriennale Oslo #1 2000: byens livsformer = ways of living (norsk og engelsk). Oslo: Norske arkitekters landsforbund.

Referanser rediger

  1. ^ «Om Oslo arkitekturtriennale». oslotriennale.no. Arkivert fra originalen 1. desember 2020. Besøkt 27. november 2020. 
  2. ^ a b «Arkitekturtriennalen 2000». I: Arkitektur i Norge : årbok 2001 . Oslo: NAM
  3. ^ «ROM». www.r-o-m.no. Arkivert fra originalen 6. desember 2020. Besøkt 27. november 2020. 
  4. ^ «Forside». landskapsarkitektur.no. Besøkt 27. november 2020. 
  5. ^ «Oslo arkitekturtriennale 2007: The Culture of Risk». oslotriennale.no. Arkivert fra originalen 1. desember 2020. Besøkt 27. november 2020. 
  6. ^ «Oslo arkitekturtriennale 2010: Man Made». oslotriennale.no. Arkivert fra originalen 1. desember 2020. Besøkt 27. november 2020. 
  7. ^ «Oslo arkitekturtriennale 2013: Bak den grønne døren – arkitektur og drømmen om bærekraft». oslotriennale.no. Arkivert fra originalen 1. desember 2020. Besøkt 27. november 2020. 
  8. ^ «After Belonging: Where we are and How did we end up there». Strelka Mag (engelsk). Arkivert fra originalen 6. desember 2020. Besøkt 27. november 2020. 
  9. ^ «Oslo arkitekturtriennale 2016: Etter tilhørighet». oslotriennale.no. Arkivert fra originalen 21. januar 2021. Besøkt 27. november 2020. 

Kilder rediger

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Oslo_arkitekturtriennale&oldid=23750613»