Ordentliche Gerichtsbarkeit
Ordentliche Gerichtsbarkeit (også: Justizgerichtsbarkeit) er de alminnelige domstoler i Tyskland som behandler straffesaker eller rettstvister mellom borgerne.[1]
Etymologi rediger
Begrepet ordentliche eller egentlige domstoler stammer fra det 17. århundret da sivil- og strafferettsdomstoler var satt med uavhengige dommere. Forvaltningssaker ble avgjort av forvaltningen selv. Det å gå «rettens vei» var det med andre ord det samme som å gå til domstolen, mens den som klagde på forvaltningsavgjørelser fikk sine saker avgjort ved forvaltningsmessig klagebehandling.
I Tyskland er det siden opprettet en rekke spesialdomstoler for henholdsvis arbeidsrett, sosialrett, skatterett, forvaltningsrett og forfatningsrett. Disse domstoler settes idag også som uavhengige (ordentlige) domstoler. Forsåvidt er det ikke lenger noen forskjell på domstolene i Tyskland. Imidlertid er begrepet Ordentliche Gerichtsbarkeit beholdt for den alminnelige delen av rettssystemet og må avgrenses mot spesialdomstoler.
Instansordningen rediger
- Amtsgericht (AG) dømmer i første instans. I straffesaker avgjøres saker av en enkelt dommer eller meddomsrett (Schöffengericht/Erweitertes (utvidet) Schöffengericht). Schöffe er et tysk uttrykk for legdommer.
- Landgericht (LG). LG avgjør anker over dommer i Amtsgericht; det uttrykkes gjerne ved at domstolen dømmer i andre instans. LG avgjør også alvorligere straffesaker som første instans. Domstolen er sammensatt som meddomsrett (Strafkammer) eller Schwurgericht (av Geschworenen, edsvorne)
- Oberlandesgericht (OLG) er den øverste domstolen i delstaten og avgjør ankesaker over dommer fra første eller andre instans. Domstolen kan settes med én dommer eller med flere i en avdeling (senat). Oberlandesgericht settes ikke med legdommere.
- Bundesgerichtshof (BGH) er en føderal domstol som settes i en avdeling og den består kun av juridiske dommere.