Åpne hovedmenyen
Antikkens Østen
Alexander den stores rute

Opis (akkadisk: Upi eller Upija; Ὦπις) var en by i det gamle Babylonia ved bredden av Tigris, ikke langt fra dagens Bagdad.

Opis' nøyaktige beliggenhet er ikke helt sikker, men fra akkadiske og greske kilder kan man slutte at den må ha ligget på Tigris' høyre (vestlige) bredd. Mulig kandidat for beliggenheten er det moderne Tulûl al-Mugaili.

Byen nevnes første gang på begynnelsen av det 2. årtusen f.Kr. På 1300-tallet f.Kr. ble det til et regionalt forvaltningssenter innen det babylonske rike. Byens strategiske betydning tiltok med byggingen av kongekanalen mellom Eufrat og Tigris. Den munnet ut ved Opis. Kong Nebukadnesars bygging av en forsvarsmur mellom de to elvene, som løp til Opis, var også av stor betydning. Dessuten lå Opis ved en viktig vei, den persiske kongeveien, som knyttet sammen Susa i elamittenes land med Assyria (og Lydia).

Ved Opis stod i oktober 539 f.Kr. et avgjørende slag mellom babylonerne under Nabonid og Perserriket under Kyros den store. Persene seiret, hvorpå babylonerne gjorde opprør mot sin egen konge, og Kyros kunne ta landet i besittelse uten flere kamphandlinger.

I 331 f.Kr. holdt Aleksander den store etter sin store seier over Persia i slaget ved Gaugamela inntog i Opis. Etter tilbakereisen fra felttoget i India sendte Aleksander i den eldre og uføre garde av hæren tilbake til Makedonia, ledet av hans hærfører Krateros. Soldatene hadde misforstått Aleksanders hensikt da de oppfattet at han var misfornøyd med dem, og gjorde opprør. Uroen ble etterhvert stagget.[1]

Byens undergang begynte så smått da Selevkos I Nikator begynte å bygge byen Seleukia på samme Tigrisbredd. Opis var deretter lite mer enn en forstad til Seleukia, selevkidenes hovedstad.

Tidligere antok man at Seleukia ble bygd på det gamle Opis, men dette er blitt tilbakevist av utgravningene i Seleukia. Dessuten nevner Strabon begge steder som hver sin by.

ReferanserRediger

LitteraturRediger

  • Högelmann, P. og Buschmann, K. (1986): «Östlicher Mittelmeerraum. Das achämenische Westreich von Kyros bis Xerxes (547-479/8 v. Chr.)» i: Tübinger Atlas des Vorderen Orients, B IV 23.
  • Olmstead, A. T. (1948): History of the Persian Empire (PDF), Chicago
  • Parpola, Simo og Porter, Michael, red. (2001): The Helsinki Atlas of the Near East in the Neo-Assyrian Period, Helsinki.
  • Talbert, Richard J., red. (2000): Barrington Atlas of the Greek and Roman World, Princeton.

Eksterne lenkerRediger