Onsøy prestegård
Onsøy prestegård ligger en drøy kilometer nordøst for Onsøy kirke i Fredrikstad kommune. Hovedbygningen, som har en kjerne fra 1575, er fredet og på eiendommen ligger Onsøyskipet, en karakteristisk helleristning fra bronsealderen.[1]
Prestegårdens historie strekker seg, i likhet med kirkestedets, tilbake til middelalderen, men omfang og beliggenhet har variert noe over tid.[2] Fra 1000-tallet var nabogården Torp prestegård, men i 1575 fikk sogneprest Hans Bang etablert prestegården ved å flytte hus fra Torp til Valle (også kalt Velli).[3]
Hovedbygning og prestegårdsanlegg rediger
Hovedbygningen er et toetasjers laftebygg med utvendig panel og halv-valmet tak. Bygningen har en kjerne fra 1575. I siste halvdel av 1700-tallet ble bygningen utvidet, og sidefløyen ble lagt til i 1827. Hovedbygningen ble fredet i 1991. En drengestue ble også fredet, men den har senere gått tapt. Sør for hovedbygningen ligger rester av en prestegårdshage som ble anlagt på 1700-tallet. I sin tid hadde hagenanlegget frukttrær, grusganger og lysthus.[4][5]
Opplysningsvesenets fond solgte hovedbygningen og hageanlegget til private eiere i 1996, og et omfattende restaureringsarbeide ble deretter utført. Prestegården ble lagt ut for salg igjen i 2019.[6][7][8]
Driftsbygninger og landbruksjord rediger
Opplysningsvesenets fond beholdt lenge eierskap til driftsbygninger og 956 mål jord og skog, men dette ble lagt ut for salg i 2011.[9] Salget vakte motstand og konsesjon ble ikke gitt før i 2015.[10]
Husmannsplassene Raahaugen, Lammerød, Baaten, Busmund, Nor, Treskallen, og Haguerød lå tidligere under prestegården.[4]
Beboere rediger
Sogneprest Johannes Brun Stabel førte på 1770- og 1780-tallet stadige rettssaker mot tjenestejenter som rømte fra Onsøy prestegård. Sognepresten var kjent for å bruke fysisk avstraffelse og sorenskriveren gikk tilslutt lei alle rettssakene.[11] Sogneprestens sønn, Hans Jacob Stabel, ble født og vokste opp på Onsøy prestegård. Han ble også sogneprest og bygde senere Sør-Aurdal prestegård. Han var en av eidsvollsmennene.
Fornminner rediger
På eiendommen er det ni lokaliteter med funn av helleristninger og skålgroper fra bronsealderen. Blant helleristningene er Onsøyskipet, som har en uvanlig størrelse og utforming; det er 2,4 meter langt og over skroget er det sju menneskefigurer og en dyrefigur.[12][13]
Referanser rediger
- ^ Schou, Terje (1994). Onsøys historie. no#: Onsøy kommune. s. 136. ISBN 8299313228.
- ^ Se særlig Schou (1996), s. 280ff.
- ^ Schou, Terje (1994). Onsøys historie. Onsøy kommune. s. 177. ISBN 8299313228.
- ^ a b Onsøy leksikon, s. 97, 126 og 149.
- ^ (no) «Onsøy prestegård». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ Ble fredet i 1991 - Nå skal Onsøy prestegård selges for 14 millioner kroner, 27. juni 2019. (Krever abonnement.)
- ^ Nå er denne prestegården solgt, Fredrikstad Blad, 24. jun 2020
- ^ Enebolig på Torpebråten 3 (salgsannonse fra eiendomsmegler)
- ^ Vil selge sjelden landbruksperle, Fredrikstad Blad, 6. desember 2011
- ^ Tore Tindlund (20. august 2015). «Får endelig kjøpe prestegården for 7,5 millioner». Fredrikstad Blad. Besøkt 13. september 2020.
- ^ Onsøys historie; tiden fra 1700 til 1801
- ^ Vogt (2000), s. 34–47.
- ^ (no) «Onsøyskipet». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
Litteratur rediger
- Terje Schou (1996). «Prest og kirke. Reformasjonen». Onsøys historie, bind 3: Tiden fra 1537 til 1700. s. 273ff. ISBN 82-993132-4-4.
- Nils E. Øy (1990). Onsøy leksikon. Onsøy: Munin. ISBN 82-91035-00-8.
- David Vogt (2000). Helleristninger i Onsøy: Fredrikstad kommune, Østfold. Oslo: Oldsaksamlingen. ISBN 82-7181-162-2.