Omar Mukhtar
Omar Mukhtar (arabisk: عمر المختار ‘Umar Al-Mukhtār, fullt navn Omar Al-Mukhtar Muhammad Ibn Farhat Bredan عُمَرْ الْمُخْتَارْ مُحَمَّدْ بِنْ فَرْحَاتْ بُرَيْدَانْ; født 1862 i landsbyen Janzour/Zanzur nær Tobruk i det da osmanske Kyrenaika, død 16. september 1931 i konsentrasjonsleiren Solluqon nær Benghazi i Libya) var en libysk frihetskjemper. Under nesten tyve år ledet han den libyske motstand mot den italienske kolonialmakten.
| Omar Mukhtar | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 20. aug. 1858[1][2] Kyrenaika | ||
| Død | 16. sep. 1931[1] (73 år) Libya | ||
| Beskjeftigelse | Motstandskjemper, partisan | ||
| Barn | Mohammed Omar Mukhtar | ||
| Nasjonalitet | Libya | ||
| Gravlagt | Suluq Tredje arena | ||
| Signatur | |||
 | |||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerOmar Mukhtar tilhørte klanen Mnifa som stod sterkt i regionen Kyrenaika. Man mistet sin far i ung alder og tilbragte ungdommen i fattigdom. Han ble adoptert av Sharif El Gariani, nevø av Hussein Ghariani, en politisk-religiøs leder i Kyrenaika, og fikk sin tidlige utdannelse i den stedlige moskeen før han fortsatte med åtte års universitetsstudier ved Senussiuniversitetet i Jaghbub,[3] som var den hellige by for tariqa-senussiene.
Han ble en populær koranlærer og imam, og ble knyttet til senussiene. Han ble vel informert om samfunnets sosiale strukturer ettersom han ble valgt til å bilegge disputter mellom stammene.
Mukhtar reiste i 1895 med Al-Mahdi Senoussi sørover til Kufra, og ved en annen anledning enda lenger sør til Karo i Tsjad, der han ble utnevnt til sheik av Zawiyat Ayn Kalk.
Kamp mot italienerne
redigerOmar Mukhtar anførte en liten gruppe geriljakrigere som saboterte for italienske styrker og la seg i bakhold. Idet Mukhtar kjente det libyske terreng meget vel, kunne han og hans krigere temmelig lett angripe italienske styrker og raskt trekke seg tilbake uten å bli forfulgte.
I juni 1930 foretok italienske styrker under kommandanten Rodolfo Graziani en stor offensiv mot den libyske motstanden, men denne mislyktes. Da utarbeidet guvernøren for Libya, Pietro Badoglio, sammen med Graziani, kolonialministeren Emilio De Bono og Benito Mussolini en plan for å knuse motstandsmennene. Man la ned krefter på å få stengt grensen til Egypt og man forsøkte å isolere motstandsstyrkene slik at den lokale befolkningen ikke kunne yte den støtte.
Omar Mukhtar fortsatte kampen til tross for økende vanskeligheter.
Død
redigerDen 11. september 1931 ble han fakket av italienerne ved et bakhold i nærheten av Zonta. Omar Mukhtar ble forhørt, torturert og dømt til døden. Han ble offentlig hengt den 16. september 1931.
Omar Mukhtar-gaten, hovedgaten i Gaza by, er oppkalt etter ham.
Litteratur
rediger- Ferdinando Pedriali: L'aviazione italiana nelle guerre coloniali - Libia 1911-1936, Stato Maggiore Aeronautica, Roma 1992
- Nicola La Banca: La guerra italiana per la Libia 1911 1931, il Mulino, Bologna, 2011
- Federica Saini Fasanotti: Libia 1922-1931 le operazioni militari italiane, Stato Maggiore dell'Esercito ufficio storico, Roma, 2012
- Amal Obeidi: Political culture in Libya, Richmond, Curzon, 2001 - ISBN 0-7007-1229-1
- Knud Holmboe: Örkenen brænder, 1931 - Incontro nel deserto, Longanesi & C., 2005, ISBN 88-304-2172-3
- Giorgio Rochat: Le guerre italiane 1935-1943. Dall'impero d'Etiopia alla disfatta, Einaudi, 2005
- Alvaro Romei: Il leone del deserto. La guerriglia libica di Omar Muktar contro i fascisti italiani. La storia, la realtà e i dialoghi del film di Moustapha Akkad. Roma, Napoleone, 1985
- Joachim Willeitner: Libyen, Syrtebogen, Fezzan und die Kyrenaika. DuMont, Köln 2001, ISBN 3-7701-4876-2 (DuMont Kunst-Reiseführer).
Referanser
rediger- ^ a b Store norske leksikon, oppført som Umar al-Mukhtar, Store norske leksikon-ID Umar_al-Mukhtar[Hentet fra Wikidata]
- ^ pantheon.world, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Rodolfo Graziani,"Cirenaica Pacificata" pg.269 (Benamer translation)
Kilder
redigerEksterne lenker
rediger- (en) Omar Mukhtar – galleri av bilder, video eller lyd på Commons