Olinus Nyhuus

norsk lærer, skolestyrer og botaniker

Olinus Nyhuus (født 18. november 1844 i Trysil, død 30. august 1936 i Trysil) var lærer, skolestyrer og botaniker.[2][3][4]

Olinus Nyhuus
Olinus Nyhuus.jpg
Født18. nov. 1844[1]Rediger på Wikidata
TrysilRediger på Wikidata
Død30. aug. 1936[1]Rediger på Wikidata (91 år)
TrysilRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Botaniker, lærerRediger på Wikidata
Far Ole Nyhuus d.e.Rediger på Wikidata
Søsken Ola NyhuusRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Han var født på gården Vestre Nordby i Innbygda mens faren drev denne, og vokste opp der og på skogsfullmektiggården Ørnsminde like ved. Faren Ole Nyhuus d.e. var lærer, skogbestyrer/fullmektig for A/B Mølnbacka-Trysils skoger, gårdbruker og ordfører.[5]

Olinus tok artium på Lillehammer i 1864, og arbeidet deretter et år som huslærer hos sorenskriver Strøm på Tynset. Gjennom samværet med sorenskriversønnen Boye Strøm utviklet han sin botaniske interesse.[3][6] Han ble cand.real. i 1875 og arbeidet deretter som lærer i Elverum, Svelvik og ved Christiania Opfostringshus.[7][8] Sommeren 1878 ble han ansatt som adjunkt ved Tromsø offentlige skole. Etter et halvt år ble han forfremma til overlærer, og denne stillinga hadde han til 1888.[9][10] Fra 1888 var han ansatt som kopist i Statistisk sentralbyrå i Kristiania. Som pensjonist flytta han tilbake til Trysil.

Hans hovedvirksomhet var som botaniker, og hver sommer gjennomførte han botaniske kartleggingsreiser. Mens han bodde i Tromsø kartla han fjord- og fjellbygder i Troms. Senere besøkte han praktisk talt alle bygdene i Hedmark, i tillegg til Snertingdalen og Torpa i Oppland og to somre i Nordhordland. Han publiserte lite selv, men stilte sine funn til disposisjon for andre botanikere. Et hovedverk er Floraen i Trysil som ble utgitt like etter hans død i 1936 i et særhefte av Nytt magasin for naturvidenskapene, med innledning av Jens Holmboe. Dette bygde på observasjoner gjennom 65-70 år. En ny utgave utkom i 2011.[11]

I 1874 holdt han et foredrag i Studentersamfundet om Ibsens skuespill Kejser og Galilæer.[12] I 1866 publiserte han to dikt anonymt i avisen Samfunnsblade og i 1880 deltok han i en avisdebatt om Ibsens Et dukkehjem i Tromsøposten.[13]

Han var sønn av Ole Nyhuus d.e., bror av ordfører og stortingsmann Ola Nyhuus d.y. og onkel til bibliotekreformatoren Haakon Nyhuus og ordfører Halvor Lunde.[14][15]

ReferanserRediger

  1. ^ a b www.disnorge.no
  2. ^ Olinus Nyhuus; nettstedet Gravminner i Norge
  3. ^ a b Jens Holmboe (1949). «Nyhuus, Olinus». Norsk biografisk leksikon. Bind 10. Oslo: Aschehoug. s. 283-284. 
  4. ^ P.O.T. (1934). «Mannen som kjenner hver plante i Trysil». Østlendingen 22.12.1934. s. 5. 
  5. ^ Trysil-boka : bidrag til bygdens historie. Bind 2 : Garder og slekter. Trysilboknemnda. 1946. s. 406-411. 
  6. ^ Harald E. Halvorsen (1964). «Plantelivet». Trysil-boka : bidrag til bygdens historie. Bind 4 : Alminnelig del; andre halvbind. Trysilboknemnda. s. 244-282. 
  7. ^ Munthe-Kaas, Hugo (1878). Fortegnelse over realkandidater i tidsrummet 1853-1876. [Kristiania]: Aschehoug. s. 12. 
  8. ^ Eier, Sigfred L. (1945). Svelviks historie. Kommunen. s. 360. 
  9. ^ Harbitz, Georg Prahl (1983). Kongsbakken gjennom 150 år. [G. P. Harbitz]. s. 44. ISBN 8299097703. 
  10. ^ Koht, Halvdan (1968). Minne frå unge år. Aschehoug. s. 82. 
  11. ^ Floraen i Trysil. Utgitt av Trysil historie- og museumslag, 2011. 160 sider. ISBN 9788299684613
  12. ^ Nyhuus, Olinus (1874). Henrik Ibsens Keiser og Galilæer. Kristiania. 
  13. ^ Halvorsen, J.B. (1896). Norsk Forfatter-Lexikon 1814-1880. Kristiania: Den Norske Forlagsforening. s. 314. 
  14. ^ (no) Haakon Nyhuus i Norsk biografisk leksikon
  15. ^ Olinus Nyhuus; lokalhistoriewiki.no