Martinus Høgåsen

norsk politiker
(Omdirigert fra Ola Martinus Høgåsen)
Martinus Høgåsen
Født2. august 1900Rediger på Wikidata
Død1. november 1964Rediger på Wikidata (64 år)
Beskjeftigelse Ordfører, lærer, forfatterRediger på Wikidata
Parti ArbeiderpartietRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Ola Martinus Høgåsen, oftest omtalt som O.M. Høgåsen eller bare Martinus Høgåsen (født i Grue 2. august 1900, død 1. november 1964 i Vågå) var skolelærer, forfatter, redaktør, arbeiderpartipolitiker (ordfører i Vågå i 5 år), avholdsforkjemper, folkeminnesamler, lokalhistoriker, og nynorskforkjemper.

Liv og virkeRediger

 I ung alder vart han interessert i politikk. Dei kåra han voks opp i forma det politiske synet hans. Som faren vart han radikalar og sosialist. Etter konfirmasjonen vart han med far sin på skogsarbeid. Dette likte han godt, men trongen etter bokleg lærdom var stor. Han fekk ordna med eit lån, og så gjekk han den 2-årige lærarskulen i Oslo. I 1921 var han ferdig utdanna lærar, og fekk seg lærarpost i Skåbu. 
– Ola Høgåsen[1]

Han var født i små kår på Finnskogen sønn av en skogsarbeider. Foreldra var unge, faren Anton var 23 og moren Lina var 20. Anton var første selveier på Høgåsen, han ville bare overta gården slekta hans hadde vært husmenn på dersom han fikk kjøpt den tidligere husmannsplassen.

Ola Martinus var eldst i en søskenflokk på 10[2].

Han var av skogfinsk og svensk avstamming, og for å understreke dette kunne han også kalle seg Mattio Reisanen.

Etter å ha prøvd seg som skogsarbeider, ville han gå lærerskole. Sjøl om han var politisk radikal som resten av slekta var det ingen annen råd enn å gå til storbøndene i Grue og be om kausjon for lån til å gå på toårige lærerskole i Kristiania. Han fikk lån, kom inn og tok eksamen i 1921.

Samme året fikk han en lærerstilling i Skåbu, Nord-Fron, han ble der i 10 år. I 1931 flyttet han over til Kjørum skole i Kvam i Nord-Fron. Fra 1939 var han lærer og kirkesanger i Vågå, senere fikk han stillingen som skoleinspektør.

Høgåsen er et eksempel på en type skolelærer som ikke var så sjeldne i første halvparten av 1900-tallet. Lønna var god nok til å ha hjemmeværende hustru som tok seg av barn og hjem, dermed ble det mulig for læreren å engasjere seg i organisasjoner, kulturarbeid og lokalpolitikk. Han ga ut barnebøker og diktsamlinger, og i tillegg skrev han stadig avisartikler, dikt, prologer og foredrag. Han skal ha skrevet 4 000 artikler i partipressen.[1] Han sto bak den nynorske versjonen av Internasjonalen, der han også fikk plassert nynorsksaken inn i klassekampen[3]. Oversettelsen ble publisert i diktsamlingen hans Kolbein sterke og andre kvæde i 1929.

Våren 1940 organiserte han frivilligvern i Ottadalen etter oppfordring av den norske overkommandoen på Otta. Han ble avsatt som lærer av nazistene i 1941 og ble arrestert for illegalt arbeid to ganger. I 1942 ble han utvist fra Vågå og måtte holde seg i andre bygder så lenge krigen varte, bare med enkelte nattefrierferder hjem til kona og barna.

KulturarbeidRediger

Allerede mens han var i Nord-Fron startet han med å samle folkeminne og dette stoffet publiserte han i Årbok for Gudbrandsdalen. Han samlet også folkemusikk, og drev slektsgransking både i Nord-Fron og i Vågå. Han tok omkring 1960 initiativet til Bygdebok for Vågå og Sel.[4]

Han var formann og drivende kraft i Gudbrandsdal Gymnaslag, der han fikk 13 kommuner til å gå sammen om å etablere Gudbrandsdal Landsgymnas på Vinstra. Dette startet i 1946 og var hjertebarnet hans, han var lenge medlem av forstanderskapet for gymnaset.

Han var formann i Oppland lærarlag i et år og formann i Gudbrandsdalen Lærarmållag i 6 år, formann i Vågå lærarlag i 14 år, medlem av landstyret for Arbeidernes Avholdslag, styret i Noregs lærarmållag og styret i Noregs Mållag 1940-53, de tre siste årene som nestformann [5]. Som nynorskforkjemper skrev han flere pamfletter om skolemål: Skulemålet i Gudbrandsdalen (1938), Skulemålet i Hålogaland (1955) og Fram i dagen, Trøndelagen (1956).[6]

Han var formann av Dølaringen og redaktør for Årbok for Gudbrandsdalen i 20 år fra 1945. Den siste årgangen redigerte han fra dødsleiet.

Han var videre også sekretær i bureisningslaget, formann i Fron fjellstyre, formann i Jotunheimen ungdomslag, formann i Skåbu Arbeidarlag, formann i Nord-Fron Arbeidarparti, formann i Sjoa Småbrukarlag og i Nord-Fron Småbrukarlag og formann i Kvam Arbeidarfråhaldslag.

Høgåsen ble i 1999 nominert til "århundrets døl" av lokalavisa Gudbrandsdølen Dagningen[7].


Offentlige vervRediger

I Nord-Fron var han medlem av kommunestyret i 13 år, varaordfører i 6 år og formann i skolestyret i 7 år.

I Vågå var han medlem av kommunestyret i 15 år og ordfører 1945-51, han hadde perioder som formann i plan og tiltaksnemnda og i Trygdenemnda

ForfatterskapRediger

 Høgåsen hadde rike evner i mange leier, og med viljestyrken som disiplinerte arbeidsevna, gjorde han ein livsinnsats så stor og mangesidig at det er fantastisk. Han var fylt av viljen til å tene og gagne land og folk, og han hadde overskotet til å inspirerere og sette mot i andre 
Håvard Skirbekk, Årbok for Glåmdalen 1966
 På slutten sa han om seg sjøl: «Eg har støtt hatt mange interesser, og eg har spreidd meg på for mange felt. Men så har vel òg livet blitt rikare på denne måten, får eg tru» 
– Ola Høgåsen[1]
  • Vårbekk vaknar, dikt 1923[8]
  • Kolbein sterke og andre kvæde, dikt 1929
  • Mat for Mons 1939. Han ble tildelt Melsom-prisen for denne barneboka
  • Mannen i månen 1942[9]
  • Håkå i Haug og andre barneeventyr 1943
  • Breste bogeskyttar og andre eventyr 1948[10]
  • Syng med oss [1953] (redaktør)
  • Pelle Ping-Pang og andre eventyr 1955
  • «Foraktet av de store, men elsket av de små» 1961
  • Skrinet med det rare i, barnedikt 1964[11] og 1999[12]
  • I 2016 ga Odd Erik Lothe ut Kjærleik & hat[13] med musikk til et hittil ukjent dikt av Høgåsen, Til deg. Lothe ble tipset om et anonymt håndskrevet dikt i en skrivebok og satte melodi til det mer enn 80 år gamle diktet[14]. Dikteren ble senere sporet tilbake til Høgåsen.

Høgåsen publiserte mange dikt i diverse tidsskrifter, bl.a et av de første motstandsdiktene i Norge under andre verdenskrig[15].

ReferanserRediger

  1. ^ a b c Ola Høgåsen. Biografisk forord i nyutgaven av Skrinet med det rare i, 1999
  2. ^ «Ola Martinus Høgåsen». lokalhistoriewiki.no. Besøkt 18. oktober 2020. 
  3. ^ nkpmn.org Internasjonalen
  4. ^ selhistorie.no Ti års forfatterskap fullført
  5. ^ Ottar Grepstad. Viljen til språk, ei nynorsk kulturhistorie. Samlaget, 2006. ISBN 978-82-521-6654-5
  6. ^ Olav A. Loen. Bygda gav diktarsyn. Rune forlag, 1970 (ebok)
  7. ^ Skullerud, Kristian (1999). "Århundrets døler" : en bok om lillehamringer og døler som har preget det 20. århundre. Thorsrud, Lokalhistorisk forl. ISBN 8278470499. 
  8. ^ Olav A. Loen (1970). «Bygda gav diktarsyn : 25 forfattarportrett». www.nb.no. Rune forlag. s. 116–121. Besøkt 18. oktober 2020. 
  9. ^ Høgåsen. «Mannen i månen». www.nb.no. Noregs boklag. Besøkt 18. oktober 2020. 
  10. ^ Høgåsen. «Breste bogeskyttar og andre eventyr». www.nb.no. Fonna forlag. Besøkt 18. oktober 2020. 
  11. ^ Høgåsen (1964). «Skrinet med det rare i». www.nb.no. Norsk barneblads forlag. Besøkt 18. oktober 2020. 
  12. ^ Høgåsen (1999). «Skrinet med det rare i». www.nb.no. Dølaringen boklag. Besøkt 18. oktober 2020. 
  13. ^ Lothe (2016). «Kjærleik & hat». Grammafon. Besøkt 18. oktober 2020. 
  14. ^ Rune Letrud (14. januar 2016). «Lothe – Kjærleik og hat». Besøkt 18. oktober 2020. «November 2014: Etter eit par forblåste, stupmørke og flaumherja turnédagar på Vestlandet enda ferda heime på Nordfjordeid. Der trefte eg ei jente eg ikkje hadde sett på mange år. Ho kunne fortelle at ho hadde funne eit dikt eg berre måtte få lese. Eit vakkert kjærleiksdikt. Kanskje kunne eg sette melodi til? Det pussige var at ho hadde funne diktet på eit loft, i eit hus som skulle rivast. I siste liten hadde ho fått lov til å hente ut det ho ville, før maskinene jamna bygget med jorda. Diktet stod i ei ungdomslagsbok, sirlig ført inn med nydelig, gammal handskrift. Framsida av boka vart seinare til framsida på albumet du held i. Og diktet gjorde inntrykk. Enkelt, vakkert, men også gåtefullt. For kven var det som skreiv desse orda for meir enn 80 år sidan? Alt som står under diktet er bokstaven K, og datoen, 6. februar 1932. Vel heime att, gjekk eg i gang med melodien. Visa fekk tittelen «Til deg», som diktet også heiter. Så starta søket etter opphavsmann eller -kvinne til teksten. Men opphavet er framleis ei gåte. Om nokon der ute veit kven det var som sette saman desse kjærleiksfulle orda for så mange år sidan, er det fint om du tar kontakt. Så får vi plassert æra der den høyrer heime. For vakre ord er det. Takk» 
  15. ^ Høgåsen, M. (11. april 1940). «Stå saman». Dagningen. 
Litteratur
  • Ole Arnfinn Torgersrud, «Ola Martinus Høgåsen», i Årbok for Gudbrandsdalen 1965, s. 7 – 26
  • Turid Kleiva, «Martinus Høgåsen», i Årbok for Gudbrandsdalen 2012
  • Turid Kleiva, «Martinus Høgåsen, ein aktivist for si tid», i Syn og segn nr 1, 2012