Ocean Cloud er en sang av den britiske rockegruppa Marillion. Sangen var med på 2CD-utgaven av albumet Marbles fra 2004. Med en lengde på 17.58 i studioversjonen er Ocean Cloud den lengste sangen Marillion har spilt inn, med unntak av konsertinnspillinger og remikser. Teksten til sangen er skrevet av Steve Hogarth, mens musikken er skrevet av gruppa i fellesskap: Steve Hogarth, Mark Kelly, Ian Mosley, Steve Rothery og Pete Trewavas.

I tillegg til studioversjonen finnes Ocean Cloud på konsertalbumet Marbles by the Sea og konsert-DVD-ene Marbles on the Road og Somewhere in London, samt på flere halvoffisielle konsertopptak (utgitt av Marillion under betegnelsen «Front Row Club»).

BakgrunnenRediger

 
Don Allum
Foto: Geoff Allum
 
Omtrentlige ruter for Don Allums krysninger av Atlanterhavet, sammen med fetteren Geoff Allum (rødt) og alene (gult)

Den første inspirasjonen til sangen fikk Steve Hogarth da han hørte en nyhetssak om den britiske seileren Tony Bullimore som forulykket i uvær under en regatta i Sørishavet 5. januar 1997. Bullimore overlevde nesten uten mat i en luftlomme under den veltede seilbåten, og ble plukket opp av et redningshelikopter etter to dager.

Steve Hogarth søkte så på internett etter informasjon om havroing, og fant nettsiden til organisasjonen The Ocean Rowing Society. På nettsiden fant han historien om den relativt ukjente havroeren Don Allum, som var den første som rodde begge veier over Atlanterhavet. Under den tredje og siste atlanterhavskryssingen ble Allum overveldet av uvær, og ble slått ut av båten flere ganger. Han mistet all maten, og levde de siste to ukene på sjøvann og fiskeblod. Utenfor Irland ble båten hans slått fullstendig i stykker, men folk fra DooaghAchill Island var varslet om hans ankomst, og reddet ham i siste øyeblikk fra å drukne. Utslitt etter de enorme strabasene døde Don Allum fem år etter den siste turen, i 1992, bare 55 år gammel.

Hogarth kontaktet Don Allums fetter Geoff Allum, som hadde rodd sammen med ham på den første av de tre havkryssingene, og fikk tillatelse til å dedikere sangen til Don.

Steve Hogarth flettet også inn i sangen en episode der han selv som barn hadde blitt mobbet og kalt «svekling» («cream puff») av en lærer. Som underlag for sangteksten ligger også noen filosofiske betraktninger om det å bli eldre og se at verden endrer seg (ofte til det verre) mens en selv tilsynelatende ikke endrer seg, og at en med alderen ønsker å leve etter sine egne regler og vise at en fremdeles duger.

SangenRediger

Musikalsk tilhører Ocean Cloud progrock-sjangeren. Sangen har både et sangbart refreng, stemningsfulle og mer komplekse partier, med flere temposkifter og instrumentalpartier. Sangen åpner rolig, med måkeskrik i bakgrunnen, men veksler etter hvert mellom hardere og mykere partier, der variasjonen i musikken og Hogarths stemme illustrerer havets vekslende styrke, fra stille til storm og frådende bølger.

 "You can take all the boys and the girls in the world

And I'll trade them this morning for my sweet Ocean Cloud
I've seen too much of life
So the sea is my wife

And a sweet Ocean Cloud is a mistress I'm allowed for now."
 

Sangen har også en sekvens der en irsk nyhetsoppleser forteller om Don Allums redning, og der Allum selv forteller om den siste turen.

Som et avbrekk i sangen er sekvensen der Steve Hogarth synger om å bli tatt opp foran klassen og kalt «svekling» av læreren:

 "Look lads" he declared, "This boy's a cream puff

No guts and no muscles
No spine and no stuffing"
The whole schoolroom sniggered

And silently thanked God it wasn't them..
 

Dette setter resten av sangen i perspektiv, mot friheten på havet og følelsen av å mestre omgivelsene.

KilderRediger

Andre eksterne lenkerRediger