Interlingue

(Omdirigert fra Occidental)

Interlingue er et kunstig språk som ble offentliggjort av Edgar von Wahl i 1922, opprinnelig med navnet occidental.

Interlingue
Occidental
Kart
Brukt iHele verden.
Antall brukere500
Lingvistisk
klassifikasjon
Planspråk
Internasjonalt hjelpespråk
Interlingue
Offisiell status
Offisielt iIngen land.
Språkkoder
ISO 639-1ie
ISO 639-2ile
ISO 639-3ile

Wikipedia-logo-v2.svg Wikipedia på interlingue
Occidental

Wiktionary small.svg Interlingue
Occidental på Wiktionary

Occidental skiftet navn til interlingue i 1949. I litteraturen om kunstspråk kalles det noen ganger interlingue/occidental eller occidental/interlingue.

Interlingue er lett å forveksle med to andre kunstige språk som begge heter interlingua. Men selv om disse tre språkene er svært like, faktisk gjensidig forståelige, har de blitt til uavhengig av hverandre.

Et moderat skjematisk nylatinRediger

Interlingue er et nylatinsk kunstspråk, som er lett å lese for folk som kan mange fremmedord (se språkeksempel nederst).

Von Wahl var en meget erfaren og dyktig interlingvist som var tidligere volapükist og esperantist, og han var tilhenger av den såkalte naturalistiske skolen: han ville gjøre språket sitt så likt de store nylatinske naturlige språka som mulig, bare enklere og lettere å lære. Samtidig var han en beundrer av Ludwik Zamenhof, som hadde skapt kunstspråket esperanto, og ville gjerne videreføre mange av de skjematiske forenklingene som gjør esperanto-grammatikken lett for brukerne.

Interlingua kan beskrives som en mellomform mellom det skjematiske og regulære esperanto og kunstspråket interlingua/IALA fra 1951; det sistnevnte språket kasta ut omtrent all esperantos forenkling og regularitet til fordel for streng naturalisme, inklusive uregelmessigheter.

Ordene er, som i mange andre språk av denne typen, valgt ut ved å sammenlikne de mest vanlige formene i de største europeiske språkene. Målet var at interlingue skulle være intuitivt forståelig for alle som befant seg i den kategorien som von Wahl kalte «kultiverte europeere».

Fellesspråk for Vestens eliteRediger

von Wahl kritiserte målsettinga til Schleyer og Zamenhof om å skape et språk for hele verden som var lett å lære for ukultiverte fattigfolk.

Han mente at de som trengte et internasjonalt hjelpespråk først og fremst var folk med utdannelse, vitenskapsfolk som trengte å publisere, forretningsmenn, andre som hadde penger til å reise osv. Altså eliten i Vesten. Språket skulle forsvare den vestlige kulturen. Dette var vanlige ideer blant mange som skapte nylatinske kunstspråk fra 1890-tallet og på første halvdel av 1900-tallet.

Interlingues opprinnelige navn Occidental gjenspeilet von Wahls ønske om å skape et fellesspråk for Vesten. Dette målet appellerte også til dem som fryktet at Europas posisjon var truet av Østen, «Den gule fare», det asiatiske Russland, eller næret tilsvarende fremmedfrykt. Språket blei omdøpt i 1949 etter initiativ fra visepresidenten i den internasjonale Occidental-Union, Ric Berger, fordi slike ideer var blitt vanskeligere å forsvare. De ferske minnene fra Hitlers korstog mot øst, avkoloniseringa og den kalde krigen gjorde det mindre gunstig å erklære at et språk var bare for Vesten enn på 1920- og 1930-tallet.

Interlingues oppslutning 1922 - 2005Rediger

Von Wahl publiserte occidental i sitt tidsskrift Kosmoglott (i 1929 omdøpt til Cosmoglotta), og språket fikk straks en viss støtte.

Occidental/interlingue er et av de ganske få kunstige språk som virkelig skapte et lite språksamfunn, og blei lært og brukt av noen hundretall over flere tiår.

Men von Wahls drøm om å vinne Vestens høyt utdannete elite blei aldri oppfylt. Problemet som han og mange andre språkskapere med samme drøm støtte på, er at de som har mye skolegang i Vesten alt kan fremmede språk som engelsk, fransk, tysk osv. De har minst av alle bruk for å lære seg nye, kunstige hjelpespråk med få brukere og lite litteratur, uansett hvor lett det er. Så språk av typen interlingue blir en hobby for noen få spesielt interesserte.

Etter 1951 kom interlingue i skyggen av det nye interlingua/IALA, som hadde et svært likt språkpolitisk program, appellerte til samme publikum og hadde mye mer støtte.

På slutten av 1980-tallet slutta Cosmoglotta å komme ut.

I nyere tid har interlingue blitt ett av flere eldre kunstige språk som har vunnet nye tilhengere på Internett. Cosmoglotta har begynt å komme ut igjen. En Wikipedia-utgave på interlingue hadde i desember 2005 noe over 100 artikler.

Med betegnelsen ie er interlingue et av fem internasjonale hjelpespråk (sammen med interlingua (ia), esperanto (eo), ido (io) og volapük (vo)) som er inkludert i standarden ISO 639 basic (med to bokstaver; det fins også en forkortelse med tre bokstaver).

LitteraturRediger

De fleste litterære tekstene som har blitt skrevet på interlingue har blitt publisert i Cosmoglotta. Andre tekster har blitt utgitt i Sveits, og et fåtall tekster har blitt utgitt i bokform.

Nyere bokutgivelserRediger

  • Li Romance de Photogen e Nycteris av George MacDonald – oversatt og utgitt av David MacLeod i 2019[1]
  • Kinderseele av Hermann Hesse – oversatt og utgitt av Dave MacLeod i januar 2021
  • Li últim rendevú o esque rendevús es dangerosi? av Dorlota Burdon; utgitt i 2021[2]
  • Li sercha in li castelle Dewahl e altri racontas av Vicente Costalago; utgitt i 2021[3]
  • Antologie hispan av Vicente Costalago, utgitt i 2021[4]

Språkeksempel: Fader vår på InterlingueRediger

Patre nor,
qui es in li cieles.
Mey tui nómine esser sanctificat,
mey tui regnia venir.
Mey tui vole esser fat
qualmen in li cieles talmen
anc sur li terre.
Da nos hodie nor pan omnidial,
e pardona nor débites,
qualmen anc noi pardona nor debitores.
E ne inducte nos in tentation,
ma libera nos de lu mal.
Amen.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger