Oboe d’amore
Oboe d’amore (hautbois d'amour/kjærlighetsobo) er altinstrumentet i obofamilien. Den er stemt i a, altså en liten ters lavere enn oboen. Et pæreformet sjallstykke med innsnevret åpning gir instrumentet en rund klangfarge, rundere enn obo, men ikke så rund som engelsk horn.
Instrumentet ble hovedsakelig brukt i barokken, og da spesielt av Johann Sebastian Bach og Georg Philipp Telemann. Det brukes ikke ofte i moderne symfoniorkestre; noen av de sjeldne eksemplene på bruk er i Richard Strauss' Sinfonia domestica og Ravels Bolero.
Fra tidlig 1700-tall er oboe d’amore alt-instrumentet, den vanlige oboen er sopran-instrumentet, mens oboe da caccia (taille de Hautbois), som ble videreutviklet til engelsk horn, er tenoren i instrumentfamilien.
Musikk for oboe d’amore rediger
Oboe d’amore har en solistrolle i J. S. Bachs cembalokonsert i A-dur (BWV 1055) for oboe d'amore, strykere og basso continuo, i altarien «Saget, saget mir geschwinde» i Bachs Påskeoratorium, i Antonio Lottis konsert i A-dur for oboe d’amore, strykere og basso continuo, og i G. P. Telemanns konsert i e-moll for oboe d’amore, strykere og basso continuo (TWV 51:e2).
I kammermusikken finnes en triosonate i A-dur for oboe d'amore, fiolin og basso continuo av en av brødrene Graun (sannsynligvis Johann Gottlieb). I Ravels Bolero brukes oboe d'amore som orkesterinstrument.
Litteratur rediger
- Gifford, Virginia S.: Music for oboe, oboe d’amore and English horn: a bibliography of materials at the library of Congress. – Westport, Conn. : Greenwood, 1983. – ISBN 0-313-23762-X