Oboe d’amore
Oboe d’amore (hautbois d'amour/kjærlighetsobo) er altinstrumentet i obofamilien. Den er stemt i a, altså en liten ters lavere enn oboen. Et pæreformet sjallstykke med innsnevret åpning gir instrumentet en rund klangfarge, rundere enn obo, men ikke så rund som engelsk horn.
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/5b/OboeDAmore_modern_liegend.jpg/600px-OboeDAmore_modern_liegend.jpg)
Instrumentet ble hovedsakelig brukt i barokken, og da spesielt av Johann Sebastian Bach og Georg Philipp Telemann. Det brukes ikke ofte i moderne symfoniorkestre; noen av de sjeldne eksemplene på bruk er i Richard Strauss' Sinfonia domestica og Ravels Bolero.
Fra tidlig 1700-tall er oboe d’amore alt-instrumentet, den vanlige oboen er sopran-instrumentet, mens oboe da caccia (taille de Hautbois), som ble videreutviklet til engelsk horn, er tenoren i instrumentfamilien.
Musikk for oboe d’amore
redigerOboe d’amore har en solistrolle i J. S. Bachs cembalokonsert i A-dur (BWV 1055) for oboe d'amore, strykere og basso continuo, i altarien «Saget, saget mir geschwinde» i Bachs Påskeoratorium, i Antonio Lottis konsert i A-dur for oboe d’amore, strykere og basso continuo, og i G. P. Telemanns konsert i e-moll for oboe d’amore, strykere og basso continuo (TWV 51:e2).
I kammermusikken finnes en triosonate i A-dur for oboe d'amore, fiolin og basso continuo av en av brødrene Graun (sannsynligvis Johann Gottlieb). I Ravels Bolero brukes oboe d'amore som orkesterinstrument.
Litteratur
rediger- Gifford, Virginia S.: Music for oboe, oboe d’amore and English horn: a bibliography of materials at the library of Congress. – Westport, Conn. : Greenwood, 1983. – ISBN 0-313-23762-X