Nyplatonismen, det guddomlege arbeid

(Omdirigert fra Nyplatonismen (bok))
Plotin med sine disipler. Relieff fra en romersk sarkofag.

Nyplatonismen, det guddomlege arbeid er en bok i Bokklubbens serie Verdens Hellige Skrifter, redigert av Ingemund T. Askeland og utgitt i 2010. Boken inneholder tekster fra nyplatonismen, slik den framsto fra 200- til 500-tallet. Tekstutvalget er gjort for å «gje eit visst innsyn i grunnleggjande trekk ved filosofien samstundes som det er lagt vekt på å presentere nyansane i den religiøse tenkinga»[1].

Nyplatonisme var en filosofisk-religiøs retning som oppsto i senantikken200-tallet; den forener elementer fra nypythagoreisme, Platons filosofi og orientalsk forløsningslære.[2] Selve begrepet nyplatonisme ble først innført i nyere tid for å identifisere og skille ut denne platonske tradisjonen som ble initiert av Plotin og i sin hedenske form vedvarte fram til 500-tallet.[1]

Nyplatonikerne oppfattet kosmos som et hierarkisk ordnet system av værenskategorier med grader av fullkommenhet, helt ned til materien, det ondes prinsipp. Gud kan bare erkjennes i ekstasen, som er den høyeste erkjennelsesform; dernest kommer intuisjonen, og i tredje rekke den vanlige logiske tenkning. Den laveste kunnskapsform er den sansene gir oss.[2]

InnholdRediger

Boka har fem hovedavsnitt, hvorav det siste er størst, og omfatter halve boka. De lengste enkelttekstene er De kaldeiske orakler og Jamblikos' Om mysteria.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Kilde for sitat og vurderinger er Ingemund T. Askelands innledning til Nyplatonismen, 2010
  2. ^ a b nyplatonisme hos Store norske leksikon

BibliografiRediger