North Island main trunk line

North Island main trunk line (NIMT) eller også North Island main trunk railway (norsk: hovedstrekningen på Nordøya) er betegnelsen på jernbanestrekningen som forbinder byene Auckland og Weillington på Nordøya i Neuseeland. Strekningen er 680 km lang og er bygd med en sporvidde på 1067 mm (3' 6") som brukelig for jernbanen på New Zealand. 1997 ble North Island main trunk line oppført i List of International Historic Civil Engineering Landmarks av American Society of Civil Engineers.

North Island main trunk
Northisland NZ NIMT.png
Strekningen.
Info
LandNew Zealand
TypeStamlinje
SystemAdhesjonsbane
StatusI drift
UtgangsstasjonAuckland
EndestasjonWellington
Drift
Åpnet1908
EierKiwi Rail
Type trafikkPassasjer-/godstrafikk
Teknisk
Kjørestrøm1500 V DC
25 kV 50 Hz AC
Sporvidde1067 mm
Lengde681 km
Høyeste hastighet110 km/t km/t

HistorikkRediger

Anlegg av strekningenRediger

Avsnitt Auckland – Te AwamutuRediger

Den første strekningen som ble bygd fra Auckland i sydlig retning var den 13 km lange linjen fra Point Britomart til Onehunga som ble åpnet 1873. 20. mai 1875 ble strekningen utvidet fra Penrose til Mercer, 13. august 1877 til Ngaruawahia, desember 1877 til Frankton, og via Hamilton til Te Awamutu året 1880, dermed hadde strekningen fått en lengde på 160 km. På grunn av en resesjon og langvarige forhandlinger med lokale Maori gikk deretter utbyggingen i stå, og Te Awamutu ble endestasjon noen år. I Hamilton ble 1880 byggingen av East Coast Main Trunk Railway i retning Bay of Plenty påbegynt.

Avsnitt Wellington – LongburnRediger

Avsnittet Wellington – Longburn (ved Palmerston North) ble bygd mellom 1881 og 1886 gjennom et privat selskap, Wellington and Manawatu Railway Company. 1908 ble dette selskapet overtatt av New Zealand Railways Department, som derpå bygde strekningen ferdig.

Midtavsnittet på NordøyaRediger

Anlegget av det sentrale avsnittet begynte 15. april 1885. På grunn av det kompliserte arbeidet gjennom topografisk vanskelig terreng varte anleggsarbeidene 23 år, får det siste manglende avsnittet endelig kunne tas i bruk 1908. Strekningen går her over det vulkanske platået på Nordøya. Ikke minddre enn 9 viadukter måtte bygges over dype slukter, dessuten er den berømte Raurimuspirelen, en vendesløyfe med vendetunnel del av avsnittet. Den siste svillespikeren ble slått inn av statsminister Joseph Ward ved en festakt 6. oktober 1908.[1] Det befinner seg en minnestein der dette fant sted, ved stedet Pokaka. Siden da er det gjennomgående forbindelser mellom Auckland og Wellington, i februar 1909 ble også en nattforbindelse innført.

ElektrifiseringRediger

Planene for elektrifisering rekker tilbake til år 1918, men først 1940 ble avsnittet mellom Wellington og Paekakariki elektrifisert med 1500 V likespenning. Nytte av dette hadde på den tiden bare lokaltrafikken. 1983 ble elektrifiseringen utvidet nordover til Paraparaumu.

Det 411 km lange avsnittet mellom Palmerston North og Hamilton derimot ble eletrifisert med 25 kV 50 Hz vekselspenning, den elektriske driften ble åpnet i juni 1988. Fremfor alt hadde godstrafikken nytte av dette, fordi lange godstog med elektrisk drift kunne overfvinne lange stgninger lettere.

Planer for videre elektrifisering inneholder en utvidelse av Wellingtons forstadsnett nord for Paraparaumu til Lindale eller Waikanae med 1500 V likespenning. Det finnes også planer om å elektrifisere Aucklands forstadsnett.[2]

LokaltrafikkRediger

 
Et forstadstog ved den nordlige enden av NIMT-strekningen i Auckland, Britomart-senteret

AucklandRediger

I region Auckland går det lokaltog i fast takt mellom sentralstasjonen  Britomart Transport Centre og Pukekohe.

WellingtonRediger

 
NIMT-linjens sydlige endepunkt i Wellington stasjon.

NIMT er også del av Wellingtons forstadsnett Tranz Metro mellom Wellington stasjon og Waikanae (Kapiti Coast). Fra Palmerston North til Wellington går toget Capital Connection som dfagsforbindelse.

LinjekartRediger

Tegnforklaring
  681,0 Britomart Transport Centre Auckland Central
    Newmarket Line
    Quay Park Junction
    Auckland gamle stasjon
Auckland havn
  Auckland Eastern Line
    North Auckland Line
  Westfield godsstasjon
  Auckland Eastern & Southern Lines
  662,2 Middlemore
  Auckland Eastern & Southern Lines
    Manukau sidelinje
  Auckland Eastern & Southern Line
  646,9 Papakura
    Mission Bush Branch & Glenbrook museumsbane
  628,7 Pukekohe, Endestasjon for lokaltog fra Auckland
    Glen Afton sidelinje
  Huntly
  Waikato
  Ngaruawahia
    Glen Massey sidelinje
  Te Rapa
  542,3 Hamilton
    East Coast Main Trunk
  Te Awamutu
  494,4 Otorohanga
  475,7 Te Kuiti
  Waiteti viaduct 36 m
    Stratford–Okahukura Line (nedlagt)
  397,8 Taumarunui
  Whanganui
  Raurimu Raurimu Spiral
  346,8 National Park
  Makatote viadukt 79 m
  Manganui viadukt
  Mangaturuturu viadukt
  Taonui viadukt
  Hapuawhenua viadukt 51 m
    Raetihi sidelinje
  317,1 Ohakune
  Tangiwai Tangiwai ulykkessted
  Waiouru
  Taihape
    Utiku
    North Rangitikei Viadukt 81 m
    Tidligere tunneler
    Kawhatau Viadukt 73 m
    Tidligere tunneler
    Mangaweka Viadukt
    Tidligere tunnel South Rangitikei Viadukt 78 m
    Mangaweka Mangaweka tilsving
  Makohine viadukt 73 m
 
    180,3 Marton–New Plymouth Line
  Marton
  Rangitikei (elv)
  153,0 Feilding
    Palmerston North–Gisborne Line
   
    136,2 Palmerston North
    Foxton sidelinje
    Milson tilsving
  Manawatu River Wellington–Manawatu Line
  Shannon
  90,3 Levin
  Otaki
  Waikanae Endestasjon for lokaltog fra Wellington
  48,3 Paraparaumu
  Kapiti Line
  17,7 Porirua
  Kapiti Line
    Tidligere NIMT via Johnsonville
  Tawa Flat tilsving
      Hutt Valley Line (Wairarapa Line)
   
        Interislander fergeterminal
      Wellington Distant Junction
    Wellington godsterminal
    Johnsonville Line
  0,0 km Wellington

LitteraturRediger

  • Bill Pierre (1981). North Island Main Trunk: An Illustrated History. A.H. & A.W. Reed. ISBN 0-589-01316-5. 
  • Churchman, Geoffrey B.; Hurst, Tony (1991). The Railways of New Zealand: A Journey Through History (reprint utg.). HarperCollins Publishers (New Zealand). ISBN 978-0-908876-20-4. 

ReferanserRediger

  1. ^ Dearnaley, Mathew (9. august 2008). «Steel backbone an economic lifeline». The New Zealand Herald. Besøkt 1. november 2011. 
  2. ^ New Zealand Herald (21. mai 2007). «$1b Auckland rail upgrade powers ahead». The New Zealand Herald. Besøkt 21. mai 2007. 

Eksterne lenkerRediger