Norske Trevarer

Norske Trevarer er bransjeforeningen for norske innrednings- og trevareprodusenter. Den representerer pr. 2013 355 bedrifter og nær 5 500 årsverk. Medlemmene produserer blant annet vinduer, dører, trapper, kjøkken og spesialinnredning i tre.

Norsk Trevares formål er å styrke bransjen og fremme medlemmenes felles interesser. Dets arbeidsområder er bl.a. å besvare økonomiske, faglige og juridiske spørsmål, å samarbeide med myndighetene bl.a. om lovgivning som angår medlemmene, HMS og kvalitetsstyring, å fremme næringspolitiske interesser, arbeidsgiver- og tariff, kompetanseutvikling, rekruttering til bransjen og utvikling av utdanning, fag og opplæring samt å fremme samarbeidet i bedriftene og mellom medlemmene.

11 lokaleforeninger utgjør navet i foreningen, og Norsk Trevare er i dag tilsluttet Byggenæringens Landsforening, som forhandler og administrerer tariffavtalen for bransjen. BNL er den nest største landsforeningen i Næringslivets Hovedorganisasjon, NHO. Norsk Trevare holder til i Næringslivets hus i Oslo, sammen med Byggenæringens Landsforening og 13 andre bransjeforeninger under BNL.

Historikk

Grunnlaget for Norsk Trevare ble lagt i 1940. Som bransjeorganisasjon for trevare- og snekkeribedrifter ble Byggsnekkerienes Landsforening stiftet 27. mai 1940 av lokalforeningene i Drammendistriktet, Oslo og Østfold.

Snekkerlaugenes tradisjoner kan med sine privilegier spores tilbake til 1600-tallet. Den norske Håndverks- og Industriforening som ble stiftet i 1871 hadde kun enkeltmedlemmer, men ikke faggrupper. Flere år senere ble det dannet faggrupper, bl a Byggsnekkermestrenes Gruppe i Kristiania i 1898.

Stor overproduksjon i mellomkrigsårene førte til konkurs for en rekke store trevarefabrikker. Dette var blant de forhold man ville motarbeide ved å stifte en landsforening. Etter krigen var etterspørselen meget stor, med mindre svingninger helt frem til 1969 på grunn av gjenreisningen. Allikevel gikk entreprenører konkurs på grunn av hard konkurranse og manglende kapital, og det oppsto ofte tvister i leveringsforhold. I 1953 vedtok derfor årsmøtet at i saker som antas å ha betydning for faget kan arbeidsutvalget beslutte at NTL bærer inntil 50% av utgiftene til juridisk bistand.

Tilgangen på snekkermaskiner stoppet opp under krigen, og senere valutamangel begrenset maskintilgangen sterkt. Gjennom Håndverkerforbundet søkte NTL om å få utvidet valutakvoten for maskiner fra Sverige. Mange søkte om å starte trevarefabrikk på grunn av behovet for byggevarer til gjenreisningen, og NTL fikk i stand en etableringskontroll hvor styret vurderte alle søknader. Dette førte til at de fleste ikke ble anbefalt på grunn av mangelen på materialer og maskiner.

I perioden fra 1969 økte konsentrasjonen i byggevirksomheten ved at ferdighusfabrikker og større entreprenører ledet i utbyggingen i større områder med mange boliger. For spesialfabrikkene med stor kapasitet og standardproduksjon var dette en fordel, mens bedrifter med blandet produksjon i større grad måtte rette seg mot bestillingsmarkedet og servicearbeider. I 1970 økte boligbyggingen til over 40 000 boliger og de neste fem årene mellom 43 000 til 44 700. Så falt igangsettingen av nye boliger til 21 000 i 1990, og varierte fra 15 600 til underkant av 20 000 fra 1990-2000.