Norsk Radio-Hjelp (egentlig Den humanitære hjelpeorganisasjon Norsk Radio Hjelp[1], også kjent som Norsk Radiohjelp) er en hjelpeorganisasjon som ble startet i 1972.[2]

Historikk rediger

Fra starten i 1972 var medlemmene av organisasjonen i hovedsak av eiere av privatradioer (walkietalkies), som på frivillig basis ønsket å hjelpe trengende med i hovedsak nødsamband. Dette var før mobiltelefonens tid, og både folk flest og mange offentlige etater hadde svært mangelfullt mobilsamband. Både politietaten, lensmannsetaten, sjøredningstjenesten, brannvesenet, ambulansetjenesten og Norges Røde Kors var blant dem som fikk støtte fra Norsk Radiohjelp.

Organisasjonen ble reorganisert i 1978.[1]

Organisasjonen hadde på det meste flere tusen medlemmer utover i Norge og med lokalavdelinger i mange byer. Aktiviteten var størst på 1970- og 1980-tallet, og avtok i naturlig takt med innføring av mobiltelefonen.

Pr. 1993 oppga Norsk Radiohjelp å ha 330 medlemmer, hvorav 200 hadde status som aktive medlemmer. Av de øvrige 130 var ca. 60 støttemedlemmer, ifølge organisasjonen selv, og mellom 60 og 70 var såkalte ungdomsmedlemmer.[1]

Pr. 2017 er det mest i spesielle miljøer, som båtliv, hyttemiljøer, turområder, yrkestrafikk etc., at det er behov for bistand fra tilfeldige hjelpere.

Medlemsblad rediger

Per 1993 oppga organisasjonen at den fire ganger i året sendte ut bladet NRH-NYTT, som den ga ut i et opplag på 250 eksemplarer.[1]

Referanser rediger

  1. ^ a b c d Hallenstvedt, Abraham; Trollvik, Jan (1993). Norske organisasjoner. Oslo: Fabritius. s. 441. ISBN 9788207009699. 
  2. ^ Aftenposten, 19. april 1974, side 9