Norges Verdensarv
Norges Verdensarv er en organisasjon som består av verdensarvstedene i Norge og de fire norske punktene på Struves meridianbue som er innskrevet på UNESCOs verdensarvliste.[1] Denne internasjonale listen omfatter kulturminner, kulturmiljøer eller naturområder som er av fremragende universell verdi (OUV) fra et historisk, kunstnerisk, vitenskapelig eller estetisk synspunkt.
.jpg)
Norges Verdensarv ble stiftet 4. desember 2007,[2] og har som formål, ifølge vedtektene, «å ivareta og fremme de norske verdensarvstedenes fellesinteresser og bidra til bevaring og utvikling i samsvar med UNESCOs verdensarvkonvensjon og beste praksis. Norges Verdensarv skal:
- Skape økt forståelse for det ansvar, de forpliktelser og muligheter som er knyttet til verdensarven.
- Stimulere til faglig utveksling og samarbeid om verdensarvspørsmål, og være en erfaringsarena».[3]
I Norge er det 20 kommuner som har verdensarv innenfor kommunegrensen. Alle disse kommunene er medlemmer av Norges Verdensarv. Dét er også sju fylkeskommuner, rundt 20 museer, frivillige organisasjoner, næringsutviklingsselskap og verneområdestyrer.[4]
I tillegg til et internasjonalt samarbeid mellom de ulike landene, finnes en nordisk forening, Nordic World Heritage Association, den nordiske verdensarvforeningen, som ble stiftet i 2016. Før den tid hadde samarbeidet i Norden resultert i at Nordisk Verdensarvnettverk ble dannet i 1995 etter initativ fra Museiverket i Finland og Riksantikvarieämbetet i Sverige.[5]
Referanser rediger
- ^ «Verdensarven i Norge - Norges Verdensarv». www.norgesverdensarv.no. Besøkt 29. februar 2020.
- ^ «Snuoperasjonen». Dagbladet: 24. 5. januar 2008.
- ^ «Vedtekter - Norges Verdensarv». www.norgesverdensarv.no. Besøkt 29. februar 2020.
- ^ Sletten, Olav og John A. Bryde (31. januar 2018). «Innspill til ny stortingsmelding om kulturminnepolitikken» (PDF). regjeringen.no. Besøkt 1. mars 2020.
- ^ «Nordisk Verdensarvnettverk - Norges Verdensarv». www.norgesverdensarv.no. Besøkt 1. mars 2020.
