Nord-Koreas arbeiderparti
Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Nord-Koreas arbeiderparti (chosŏn'gŭl: 북조선로동당, hanja: 北朝鮮労働党) var et kommunistisk politisk parti i Nord-Korea.
| Nord-Koreas arbeiderparti | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
| Stiftet | 28. august 1946 | ||||
| Land | Nord-Korea | ||||
| Hovedkontor | Pyongyang | ||||
| Ideologi | Marxisme-leninisme | ||||
| Medlemmer | 366 000 (1946) | ||||
| Opphørt | 30. jun. 1949 | ||||
| Erstattet av | Koreas arbeiderparti | ||||
Partiet ble dannet da den nordkoreanske delen av Koreas kommunistparti og Det nye folkepartiet slo seg sammen under et møte fra 28. til 30. august 1946. Kim Tu-bong, formann i Det nye folkepartiet, ble valgt til formann i Nord-Koreas arbeiderparti, mens Chu Nyong-ha og Kim Il-sung ble viseformenn. Partiet regnet med å ha rundt 366 000 medlemmer organisert i rundt 12 000 particeller ved dannelsen. Nord-Koreas demokratiske ungdomsforbund ble dets ungdomsorganisasjon.
Nord-Koreas arbeiderparti fikk snart fire tydelige fløyer. Den første bestod av koreanere født og oppvokst i Sovjetunionen, ledet av Aleksej Ivanovitsj Hegaj. Den andre bestod av koreanere som aldri hadde forlatt Korea, men som hadde deltatt i motstandskampen mot japanerne, og til denne fløyen tilhørte blant andre Chu Nyong-ha. Den tredje fløyen bestod av koreanere som hadde organisert seg i eksil i Kina, og som hadde dannet Det nye folkepartiet ved hjemkomsten. Den fjerde fløyen bestod av koreanske geriljasoldater, anført av Kim Il-sung, som hadde deltatt i væpnet kamp i Mandsjuria fra 1931.
Høsten 1948 var partiet en viktig drivkraft for proklamasjonen av Den demokratiske folkerepublikken Korea, også kjent som Nord-Korea, der Kim Il-sung ble statsminister. Den 30. juni 1949 ble Nord-Koreas arbeiderparti og Sør-Koreas arbeiderparti slått sammen til det nåværende Koreas arbeiderparti.