Nora Thorstensen
Nora Thorstensen (født Nora Marsilia Næsheim, 21. desember 1873 i Drammen, død 21. februar 1942 på Blommenholm) var en det tidlige 1900-tallets mest populære barnebokforfattere, og gjorde særlig suksess med bøkene i Vimsen- og Grytelill-seriene.[2]
| Nora Thorstensen | |||
|---|---|---|---|
| Født | Nora Marsilia Næsheim 21. des. 1873[1]  Drammen | ||
| Død | 21. feb. 1942 (68 år) Blommenholm | ||
| Beskjeftigelse | Forfatter | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Biografi rediger
Nora Marsilia Næsheim ble født i Drammen av foreldrene Marisilia Næsheim f. Andersen og lærer Niels Næsheim.[3] I 1897 giftet hun seg med drammenseren Kristian Bernhard Thorstensen, som jobbet som bankfullmektig.
Nora og ektemannen bodde i en periode i Kristiania, videre i Høvik, før de i 1910 kjøpte de villaen “Grotten” på Blommenholm hvor de ble boende resten av livet.[4] Sammen fikk de døtrene Ella (født i 1904) og Astrid Elisabeth (født i 1909).
Litterært virke rediger
Hun var en del av man kaller “gullalderen” i norsk barnelitteratur på tidlig 1900-tall, sammen med forfattere som Dikken Zwilgmeyer, Barbra Ring og Julli Wiborg.[5]
Nora Thorstensen debutbok var Jensemand og Ella paa Rud. Fortælling for børn, som hun ga ut i 1902 under navnet Nora. Året etter kom hennes neste bok Da mor var udenlands. Fortælling for børn.
Hennes virkelige gjennombrudd som forfatter kom derimot i 1911, med boka Annies hemmelighet på Aschehoug forlag. Boka fikk god kritikk og ble i Morgenbladet omtalt som “kvikt og muntert fortalt, med en Stænk av Livsens alvor bakom”.[6]
Fra 1912 til 1915 ga hun ut fire bøker i Grytelill-serien, som ble en stor suksess. Disse hadde unge jenter som målgruppe, og bøkene følger den bestemte, av og til spontane, men alltid godhjertede, Gyda “Grytelill” i overgangen fra barn og til ungdom. Grytelill-bøkene består av Grytelill og hendes brødre, Anstandsdamen paa Høinæs, Eneste hane i kurven og Vikaren.
I en anmeldelse av boka Vikaren, hvor Grytelill skal konfirmeres og får jobb som vikarlærer, kan vi lese at “Det er slik vi gjerne vil ha vore barnebøker: at miljøet lægges saa nær det daglige livs opplevelser som mulig, men herav skapet noget de unge kan vokse paa, noget som forstaaelse, hjertelag og vækker sansen for det gode”.[7]
Den neste serien av bøker, Vimsen-bøkene, er rettet mot et litt eldre publikum av unge jenter, og leseren følger Snefrid Sang med kallenavnet “Vimsen”. I første bok Vimsen bor Snefrid hos sin tante Trine sammen med sine søsken Dagfin, Rose og Vilheim fordi foreldrene deres er døde. Snefrid følges fra hun er 13 år til hun er voksen, gjennom bøkene Vimsen, Snøfrid, kjæresten min, Roses bryllup, Sneballen og Vimsens forlovelse.
Thorstensens stil var inspirert av Dikken Zwilgmeyers[8], med sammensatte karakterer som prøver og feiler i å tilpasse seg samfunnets normer, men som alltid er gode på bunn. I de fleste bøkene hennes følger leseren unge jenter fra barn til ungdom, og man møter temaer som moral, barneoppdragelse, fattigdom og sosial status.[2]
Forfatterskapet hennes var viktig for utviklingen av populærlitteratur for jenter[5], og hun var en vesentlig del av etableringen av ungpikeromaner som litterær sjanger. I boka Hundre års barndom roser også Jo Tenfjord språket hennes, og sier at “Nora Thorstensen hadde på sitt beste et livfullt og fargerikt språk som virker forbløffende moderne den dag i dag”.[2]
En rekke av bøkene hennes ble relansert i modernisert utgave av Gunvor Fossum i 1945.
Bibliografi rediger
- 1911: Annies hemmelighet
- 1913: Anstandsdamen paa Høinæs
- 1914: Eneste hane i kurven
- 1915: Vikaren
- 1916: Vimsen
- 1917: Snøfrid, kjæresten min
- 1918: Roses bryllup
- 1919: Sneballen
- 1920: Vimsens forlovelse
- 1922: Kusine Lulls dagbok
Referanser rediger
- ^ www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Tenfjord, Jo (1997). Tenfjord, Jo, red. Hundre års barndom. Skriftserie (Landslaget for norskundervisning : trykt utg.) nr 108. Oslo: Landslaget for norskundervisning. s. 51. ISBN 9788245602524.
- ^ «007 Nora Marsilia Næsheim - 1016 Strømsø - 029 - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1875 for 0602 Drammen kjøpstad - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (norsk). Arkivert fra originalen 20. februar 2019. Besøkt 20. februar 2019.
- ^ «Asker og Bærums Budstikke 1942.02.25». Asker og Bærums budstikke 1942 (norsk). 25. februar 1942. Besøkt 20. februar 2019.
- ^ a b Wichstrøm, Anne; Engelstad, Irene (1988). Norsk kvinnelitteraturhistorie. B. 1: 1600-1900. Oslo: Oslo : Pax, 1988-1990. ISBN 9788253014302.
- ^ «Aftenposten 1911.12.05». Aftenposten 1911 (norsk). 5. desember 1911. Besøkt 20. februar 2019.
- ^ «Stavanger Aftenblad 1915.12.01». Stavanger Aftenblad 1915 (norsk). 1. desember 1915. Besøkt 20. februar 2019.
- ^ Birkeland, Tone; Risa, Gunvor; Vold, Karin Beate (2005). Norsk barnelitteraturhistorie. Samlagets bøker for høgare utdanning (2. utg. utg.). Oslo: Samlaget. ISBN 9788252159332.