Nora (1944)

tysk film fra 1944

Nora (tysk: Nora) er en svart-hvitt tysk dramafilm fra 1943, regissert av Harald Braun. Dreieboken ble skrevet av Braun og Jacob Greis, etter motiver fra Henrik Ibsens skuespill, Et dukkehjem, fra 1879. Tittelrollen spilles av Luise Ullrich.

Nora
orig. Nora
Generell informasjon
SjangerDrama
Utgivelsesår1944
Prod.landTysk
Lengde101 min.
SpråkTysk
Bak kamera
RegissørHarald Braun
ProdusentFritz Thiery
(line producer / produksjonsleder)
ManusforfatterHarald Braun
Jacob Greis
(dreiebok etter motiver fra Henrik Ibsens skuespill Et dukkehjem)
MusikkMark Lothar
SjeffotografFranz Weihmayr
KlippWalter Wischniewsky
Foran kamera
MedvirkendeLuise Ullrich
Viktor Staal
Gustav Dießl
Franziska Kinz
Carl Kuhlmann
Annen informasjon
FilmformatSvart-hvitt
Prod.selskapUFA
Eksterne lenker

Dette var den andre tyske filmatiseringen av Ibsens Et dukkehjem. Allerede i 1922 iscenesatte Berthold Viertel en stumfilmutgave med Olga Tsjekhova i hovedrollen.

Om filmenRediger

Filmen ble spilt inn fra 5. april til slutten av mai 1943 (studioopptak) og fra begynnelsen av juni til midten av juli 1943 (utendørsopptak). Sistnevnte ble gjort i Glienicker Park (Berlin), Potsdamer Forst, Wattenmeer ved Nordsjøen samt i Husum og omegn.

UFA betalte 30.000 RM for filmrettighetene.[1]

Produksjonskostnadene beløp seg til 1.109.000 RM, til mai 1944 hadde den spilt inn 426.000 RM.[2]

HandlingRediger

Nora og Robert Helmer er et lykkelig ektepar. I den lille byen Aalsen har advokaten bygd opp en egen praksis, men drømmer om en dag å gjøre det stort i banknæringen. Etter en utflukt, hvor de blir overrasket av en flom, kommer herr og fru Helmer helt gjennomvåte hjem. Der venter allerede familievennen Dr. Rank på dem med en gledelig nyhet: Robert skal bli utnevnt til bankdirektør i Oldenfürde, administrasjonsby i en krets. Plutselig blir han meget syk. Plaget av voldsomme feberanfall må Robert i lang tid holde senga. Tross gradvis bedring, så blir han forsikret fra kompetent hold om at faren langt fra er over. Robert blir anbefalt å ta en rekreasjonsreise til Syden vilkårsløst. Økonomien i Helmers' hjem er for nærværende temmelig anstrengt. Da minnes Nora gjentatte tilbud fra sin adelige og velstående far om å støtte henne økonomisk, hvis hun en gang skulle lide av økonomiske problemer. Nå er øyeblikket der. Mens Nora drar til barndomshjemmet, starter Robert på sin reise alene og de avtaler å møtes neste dag i Hamburg.

Når Nora ankommer barndomshjemmet er ikke faren hjemme. Hans formuesforvalter, Brack, avgjør saken ved å utstede et gjeldsbrev, som faren skal undertegne senere. Han kommer ikke tilbake neste dag og Noras tid renner ut. Hun forfalsker farens underskrift, men vet ikke at faren har mistet livet i en jaktulykke. Nora legger igjen en skriftlig unnskyldning til Brack. Hun reiser derfra. Mannen venter på henne i Hamburg. På rekreasjonsreisen blir Robert endelig frisk og kan til slutt tre inn i sin nye stilling. Når formuesforvalter Brack en dag søker en stilling som forvaltningsråd blir han avvist av Robert på grunn av en tvilsom gjerning i fortiden. Brack, som etter Noras avreise oppdaget hennes forfalskning og har trygt oppbevart hennes unnskyldningsbrev, setter henne under press for å utøve innflytelse på sin gjenstridige ektemann. Nora, som ikke har fortalt mannen om forfalskningen eller gjeldsbrevet, vender seg i sin fortvilelse til familievennen, dr. Rank.

Han råder henne til å innrømme alt for Robert så raskt som mulig. Siden han er en mann med rigide prinsipper og dypt vil misbillige hennes oppførsel, avstår hun fra det. I stedet forsøker Nora å påvirke Robert til å ansette Brack. Robert er meget forundret over Noras tiltakende nervøsitet den senere tiden. Brack dukker plutselig uinvitert opp i et selskap. Der møter han til sin store overraskelse Roberts mor, Helen, som var én av hans kjærester og som han skammelig hadde latt i stikken. Deretter forlater Brack festen hastig. Nora bestemmer seg nå likevel for å si hele sannheten til Robert. Det kommer til en alvorlig konflikt, hvor Robert føler seg like skuffet som Nora føler seg dypt krenket. Fortvilet oppsøker hun dr. Rank. Han har alltid hatt mer følelser overfor sin beste venns hustru enn det som godt var. Dr. Rank ber henne om å ledsage ham på en planlagt verdensreise. Han er alvorlig syk og har sannsynligvis bare et halvt år igjen å leve. Nora takker nei, så sterke er fremdeles hennes følelser for ektemannen. Hun drar tilbake til Aalsen, mens Robert får vite av Rank at Noras dårlige oppførsel skyldtes hennes kjærlighet til ham. Robert drar til Nora og søker forsoning, da bevaring av ekteskapet er viktigere for ham enn alt annet. I mellomtiden har Helene oppsøkt Brack og med hell appellert til hans samvittighet. Brack oppgir pressmiddelet til Nora og forlater byen.

RollelisteRediger

  • Luise Ullrich - Nora Helmer
  • Viktor Staal - Dr. Robert Helmer, hennes ektemann
  • Gustav Dießl - Dr. Rank
  • Franziska Kinz - Helene, Roberts mor
  • Carl Kuhlmann - Johannes Brack
  • Eberhard Leithoff - Fritz Tønnesen
  • Ursula Herking - Alwine Tønnesen, hans hustru
  • Ernst Waldow - Borgermester Kruger
  • Albert Florath - Tjener Balthasar
  • Karl Hellmer - Banktjener Kruse
  • Carl Günther - Landråd von Schwarze
  • Sonja Kuska - Borgermesterens hustru
  • Fanny Cotta - Fru landråd
  • Erwin Biegel - Sanitetsråd Roselius
  • Bruno Hübner - Faktotum Labsal
  • Maria Litto - Tjenestepike Fanny
  • Georg H. Schnell - Bankpresident
  • Clemens Hasse - Dr. Helmers sekretær
  • Manny Ziener - Husholderske Alberta

AnmeldelserRediger

Anmelderne i samtiden kom til helt andre vurderinger enn anmelderne i etterkrigstiden, som i denne meget frie Ibsen-adapsjonen ofte bare så et tegn på den «indre emigrasjonen»[3] til de involverte kulturarbeiderne. Tre eksempler fra tre tiår:

I Illustrierten Film-Kurier heter det:

 ...verkets store melodrama har med hele sin substans, med alle vesentlige dramatiske aksenter, blitt beholdt i filmen - også når detaljene ofte får et annet utseende enn i Ibsens skuespill.[4] 

I Heinrich Fraenkels Unsterblicher Film kan man lese:

 Én av de fascinerende kvinneskikkelsene i den norske dikters sceneverker er Nora, i hvis vesen så mange «misforståtte» kvinner søkte rettferdighet. I filmatiseringen kunne derfor Harald Braun uten videre modernisere det alltid gyldige stoffet og flytte det til et nordtysk småbymiljø.[5] 

Das Lexikon des Internationalen Films mente:

 Grov forvrengning av Henrik Ibsens samfunnskritiske drama med samme navn, iscenesatt i en sofistikert UFA-stil, et melodrama med happy ending. Utmerkede skuespillerprestasjoner.[6] 


ReferanserRediger

  1. ^ Drewniak, Bogusław: Der deutsche Film 1938–1945, Ein Gesamtüberblick, Düsseldorf 1987, s. 564
  2. ^ Klaus, Ulrich J.: Deutsche Tonfilme, 13. Jahrgang 1944/45, s. 88 f. (047.44), Berlin 2002
  3. ^ Drewniak, s. 564
  4. ^ Film-Kurier Nr. 3348 fra 25. februar 1944
  5. ^ Unsterblicher Film. Die große Chronik. Vom ersten Ton bis zur farbigen Breitwand Unsterblicher Film, s. 276, München 1957
  6. ^ Brüne, Klaus: (red.): Lexikon des internationalen Films, bind 6, s. 2795, Reinbek bei Hamburg 1987.

Eksterne lenkerRediger