Nkosi Sikelel' iAfrika
«Nkosi Sikelel' iAfrika» er en sør-afrikansk salme som ble skrevet i 1897 av lærer og korleder Enoch Sontonga. Teksten er på Xhosa. Flere vers ble tilføyet i 1927 av poeten Samuel Mqhayi, og i 1942 ble den gjendiktet på sesotho av Moses Mphahlele. Sangen ble en populær salme, som etterhvert også ble sunget på politiske møter, og utviklet seg til å bli en viktig kampsang for antiapartheidbevegelsen.[1]
| Nkosi Sikelel' iAfrika | |||
|---|---|---|---|
 Noter for «Nkosi Sikelel' iAfrika» | |||
| Land | Sør-Afrika | ||
| Også kjent som | norsk: «Gud velsigne Afrika» | ||
| Første linje | Nkosi sikelel' iAfrika | ||
| Sluttlinje | Yehla Moya, Yehla Moya, Yehla Moya Oyingcwele | ||
| Tekst | Enoch Sontonga | ||
| Komponist | Enoch Sontonga | ||
| Innført | I bruk fra 1925 blant ANC, utvidet med flere vers og publisert i 1927, offisielt innført som landets nasjonalsang fra 1994 til 1997, hvorpå en omskrevet versjon tok over. | ||
| Språk | Xhosa | ||
| Multimedia | |||
| Lyd | |||
Da apartheidregimet opphørte i 1994, ble først «Nkosi Sikelel' iAfrika» sidestilt med «Die Stem van Suid-Afrika» som Sør-Afrikas nasjonalsang, slik at Sør-Afrika fikk to nasjonalsanger. For å samle hele befolkningen og understreke forsoningen ble en ny nasjonalsang lansert i 1997 basert på de to tidligere sangene. Nasjonalsangens første del har melodi fra «Nkosi Sikelel' iAfrika» og siste del fra «Die Stem van Suid-Afrika».
Under tittelen «Mungu ibariki Afrika» er den i bruk som nasjonalsang i Tanzania og som «Stand and Sing of Zambia, Proud and Free» i Zambia.
Historie rediger
Sontinga skrev første verset og refrenget til «Nkosi Sikelel' iAfrika» i 1897, da som en skolesalme for Lovedale Institution.[1] Den første offentlig kjente fremføringen av sangen var i 1899. Den fikk status som den offisielle sangen til ANC allerede i 1925. I 1927 skrev xhosa-poeten Samuel Mqhayi syv nye vers til salmen, hvorpå den ble utgitt for første gang. Sangen var i mange år utbredt som opprørssang i Sør-Afrika, Zimbabwe og Namibia i kampene mot apartheid og hvit kolonialisme.[1]
Referanser rediger
- ^ a b c SAHistory.org.za: Enoch Mankayti Sontonga, hentet juli 2013
Kilder rediger
- Biografi ved sahistory.org.za