Nikita Mikhajlovitsj Muravjov
Nikita Mikhajlovitsj Muravjov (russisk: Никита Михайлович Муравьёв (født 30. juli [JD 19. juli] 1796 i Moskva, død 10. mai [JD 28. april] 1843 i Urikovskaja i guvernementet Irkutsk) var stabsoffiser i Keisergarden og var med på å planlegge det som skulle bli Dekabristopprøret i 1825.
| Nikita Mikhajlovitsj Muravjov | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 30. juli 1795 St. Petersburg | ||
| Død | 10. mai 1843 (47 år) Irkutsk oblast[1] | ||
| Beskjeftigelse | Historiker, militært personell | ||
| Utdannet ved | fakultet for fysikk og matematikk ved Det keiserlige universitet i Moskva | ||
| Ektefelle | Alexandra Muravieva | ||
| Far | Mikhail Muravyov | ||
| Mor | Jekaterina Fjodorovna Kolokoltsova | ||
| Barn | Sofija Nikititsjna Muravjova | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet | ||
| Medlem av | Frelsesunionen Union of Prosperity | ||
| Utmerkelser | 4. klasse av Sankta Annas orden 4. klasse av Sankt Vladimirs orden | ||
Muravjov var aktiv i en rekke proto-dekabristiske bevegelser. I 1816 var han en av grunnleggerne av det hemmelige selskap Frelsesunionen. I 1820 gikk han åpent ut som talsmann for republikansk styre i Velferdsunionen. Etter at Velferdsunnionen ble oppløst i 1821 ble Muravjov det nordlige selskaps høyeste duma og ble leder for Det nordlige selskap. Han ble også valgt inn i ledelsen for Det sørlige selskap. Han skrev utkast til en ny russisk statskonstitusjon, og traktatem «merkelig konversasjon» som begrunnet behovet for å gjøre opprør mot despotisme.[2][3]
Han var på permisjon og ute på landet da Dekabristopprøret fant sted den 14. desember 1825, og deltok således ikke direkte i dette. Men han var innblandet, og ble arrestert og fengslet i Peter-og-Paul-festningen i St. Petersburg. Han ble dømt til døden, men dommen ble omgjort til 20 års hardt straffearbeid. Han ble sendt til Nertsjinskgruvene, og så i 1835 sendt i eksil i guvernementet Irkutsk, der han døde i 1843.[3]
Referanser rediger
- ^ Freebase-data fra Google[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Murav’ev, Nikita Mikhailovich». The Great Soviet Encyclopedia (3rd utg.). 1979. Besøkt 23. februar 2014.
- ^ a b «¿Decembrist revolt?». St. Petersburg's Jews - Three Centuries of History. St. Petersburg: ORT-Ginzburg. 2003. Besøkt 24. februar 2014.
Litteratur rediger
- Druzhinin, N. M. (1933). Dekabrist Nikita Murav’ev. Moscow.
- Mazour, Anatole G. (1937). The First Russian Revolution, 1825: The Decembrist Movement, Its Origins, Development, and Significance. Stanford, CA: Stanford University Press
- Yarmolinsky, Avrahm (1956). «Chapter 2 - The Decembrists: The Secret Societies». Road to Revolution:A Century of Russian Radicalism. Besøkt 25. februar 2014.