Wikipedia

Ny-Nederland

koloni på østkysten av Nord-Amerika
(Omdirigert fra «Nieuw Nederland»)

Ny-Nederland (nederlandsk: Nieuw-Nederland; latin: Nova Belgica eller Novum Belgium) var en provins som lå på Nord-Amerikas østkyst på 1600-tallet, og som tilhørte kolonimakten De forente Nederlandene. Koloniet ble overtatt av britene og dens største bosetning Ny-Amsterdam, utviklet seg senere til New York city.

I provinsen fantes en svensk koloni – Nye Sverige – som ikke var blitt anerkjent av nederlandske myndigheter; den svenske kolonien ble erobret i 1655 og besto av opptil 200 personer.

Historie rediger

 
Gjenskapning av en stokkade og et blokkhus slik det kan ha sett ut i 1832 i Illinois.
 
Forsida av «Friheter og eksempsjoner» som ble publisert i 1630[1] – et charter som introduserte en form for koloni (innafor kolonien) – patroonschap – der eierrettigheter tilfalt en (person som var) patroon. For øvrig forbød charteret privatpersoners oppkjøp av land fra urbefolkningen.

Området hadde urbefolkning.

Cirka år 1613 ble den første nederlandske bosetningen grunnlagt, bestående av små hytter bygget av mannskapet fra «Tijger» (tiger), et nederlandsk skip som tok fyr da det seilte på Nordfloden.[2]

I 1621 ble Det nederlandske vestindiske kompani (WIC) stiftet.[3]

I mai 1624 gikk bosettere i land på det de kalte Noten Eylandt, nåtidens Governors Island rett ved siden av Manhattan. Bosetterne ble ledet av Cornelius Jacobsen May og var på rundt 30 familier.

Fra 1645 grunnla nederlenderne seks landsbyer der hvor nåtidens Brooklyn ligger: Brooklyn – nåtidens Brooklyn Heights; Gravesend, Flatlands, Flatbush, Ny-Utrecht og Bushwick. Nederlenderne ga tillatelse til en engelsk bosetning i Hempstead i 1644, men etter kontroverser om grenser, ble de engelske bosetterne drevet bort fra Oyster Bay-området.

I 1653 ble Ny-Amsterdam tildelt city government rights; dette skjedde til dels fordi Adriaen Van der Donck klagde til Staten Generaal – organet som styrte Nederland; klagen gjaldt hvordan innbyggerne av Ny-Nederland ble behandlet.[4]

I 1654 mistet Nederland en koloni i Brasil. Kolonister ble oppmuntret til å emigrere nordover, og nordamerikanske kolonier ble mer interessant for noen investorer.

I 1655 ble nye lover innført: bosettere i provinsen måtte bygge stokkader,[5] der bosetterne kunne trekke seg tilbake (til) hvis de ble angrepet. Den største stokkaden ble anlagt i Wiltwyck i nåtidens Rondout i New York.

I august 1664 gikk en engelsk invasjonsstyrke i land på nåtidens Long Island. I forbindelsen med landgangen (i Gravesend-bukta) ble Long Island erklært å være engelsk territorium. Mindre enn to uker senere ble Ny-Amsterdam overgitt av Pieter Stuyvesant.[6]

Fort Amsterdam ble overlatt engelsk kontroll i 1664 og det ble formalisert i 1667 og bidro til den andre anglo-nederlandske krig. I 1673 tok nederlenderne tilbake området, men ga det fra seg i forbindelse med Westminster-traktaten i 1674 som avsluttet den tredje anglo-nederlandske krig.

Administrasjon rediger

Kolonien ble administrert av en guvernør, og det fantes et rådgivende organ som ga guvernøren råd – Rådet av ni menn (som hadde etterfulgt et råd med tolv- og et råd med åtte menn).[7]

Fra 1629 tillot WIC opprettelsen av patroonschap – et privat landbruksfellesskap.[8] En patroon var enten en investor – eller en gruppe av investorer.[9] Ni år etter at det første patroonschap ble stiftet, var det bare én som besto.[10]

Den første patroon for Rensselaerswijck besøkte aldri Ny-Nederland.[8]

Demografi rediger

Estimater på folketallet uten at urbefolkningen er medregnet:

  • 1628: 270
  • 1630: 300
  • 1640: 500
  • 1650: 800 [11]-1.000 [12]
  • 1664: 9.000 [13]

Næringsliv rediger

WIC importerte afrikanske slaver for å rydde skog, bygge veier, hus og offentlige bygninger, og for å dyrke mat. Arbeid utført av firma-eide slaver bidro vesentlig til at landbruket vokste, slik at hvite innvandrere hadde insentiver til å gå fra fangst av pelsdyr til landbruk.[14] Hvete og saltet fisk ble fraktet (av WIC) fra nåtidens Hudson River Valley til å fø slaver ved nederlandske utposter i vest-Karibia, slik at storparten av de dyrkbare arealene der kunne nyttes til å dyrke verdifulle sukkerrør.[15]

Steder grunnlagt fram til 1674 rediger

 
(Ca. 1629) Fort Orange og Castle Eylandt
 
(Ca. 1639) «Eyland Manatus» – Manhattan. Bokstav "A" anmerker beliggenheten til Fort Amsterdam.
 
(Ca. 1650) Kart der Ny-Nederland er farget i gult. Nytrykket er fra 1685.
 
Nautical chart of Zwaanendael, 1639
 
(Ca. 1650) Delaware (elv) – Sørfloden/Zuid Rivier – og handelsstasjoner og fort.
 
(1660) Kastello-kartet (over Ny-Amsterdam)

Elvenavn rediger

  • Provinsens tre største elver ble gitt nederlandske navn, Zuyd Rivier eller «Sør-elva» nåtidens Delawere river, Noort Rivier eller «Nord-elva», nåtidens Hudson river og Versche Rivier eller «Fersk-elva» nåtidens Connecticut river.

Fort, handelsstasjoner og blokkhus rediger

 
Modell av Fort Cristina – et fort som ble bygget på land som Nederland allerede krevde. Nye Sverige ble tapt til Nederland i 1655.

Svenske fort og blokkhus rediger

Andre bosetninger rediger

Guvernørene rediger

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ Annals of New Netherland, New Netherland Institute, s. 4
  2. ^ Welling, George M. (24. november 2004). «The United States of America and the Netherlands: The First Dutch Settlers». From Revolution to Reconstruction. Arkivert fra originalen .  «Arkivert kopi». Archived from the original on 6. februar 2012. Besøkt 7. juni 2016. 
  3. ^ Annals of New Netherland, New Netherland Institute
  4. ^ A Tour of New Netherland – Colen Donck, New Netherland Institute
  5. ^ Laws and Ordinances of New Netherland 1638-1674, compiled and translated by E.B. Callaghan, 1868
  6. ^ A Tour of New Netherland – Long Island, New Netherland Institute
  7. ^ Jacobs, Jaap (2005). New Netherland: A Dutch Colony In Seventeenth-Century America. ISBN 90-04-12906-5. «Both in the way it was set up and in the extent of its rights, the council of Twelve Men, as did the two later advisory bodies ...» 
  8. ^ a b c A Tour of New Netherland – Rensselaerswijck, New Netherland Institute
  9. ^ Annals of New Netherland, New Netherland Institute, s. 10
  10. ^ Annals of New Netherland, New Netherland Institute, s. 11
  11. ^ Joan Blaeu, Nova Belgica et Anglia Nova
  12. ^ New York: History - Islands Draw Native American, Dutch, and English Settlement
  13. ^ A brief outline of Dutch history and the province of New Netherland Arkivert 13. juli 2009 hos Wayback Machine.
  14. ^ Slavery in New York
  15. ^ http://nysparks.com/historic-sites/30/details.aspx
  16. ^ Bert van Steeg,Walen in de Wildernis «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 17. mai 2008. Besøkt 2. desember 2008. : Bij aankomst in de kolonie werden de kolonisten opgesplitst in vier groepen en werden er op een aantal plaatsen kleine vestigingen gesticht, vooral in de buurt van de al bestaande handelsposten. Een aantal families werden gevestigd aan de Delaware. Hier werd fort Wilhelmus gesticht. Twee families en zes mannen werden naar de Connecticut rivier gestuurd. Ook op Governors’ eiland werden een aantal kolonisten geplaatst om een fort te bouwen. Het grootste aantal kolonisten, onder wie Catalina Rapalje, werd echter net ten zuiden van het huidige Albany geplaatst. May liet hier een klein fort bouwen dat de naam Fort Orange kreeg. Hier verbleven ongeveer achttien families.[30] Brodhead, J.R., History of the state of New York (New York, 1871), pp.150-191.
  17. ^ Gehring, Charles T. (1995), «Hodie Mihi, Cras Tibi», New Sweden in America Swedish-Dutch relations in the Delaware Valley (University of Delaware Press), ISBN 0-87413-520-6, http://books.google.nl/books?id=_1nnksAHeiMC&pg=PA69&dq=Hodie+Mihi+Cras+Tibi+Charles+T.+Gehring&hl=en&sa=X&ei=QiuvUabTHcHnOuKvgeAP&ved=0CEQQ6AEwBA#v=onepage&q=Hodie%20Mihi%20Cras%20Tibi%20Charles%20T.%20Gehring&f=false 
  18. ^ Munn, David C. (1976), First Settlement on the Delaware River, a history of Gloucester City, New Jersey (Louisa W. Llewellyn, ed.), Gloucester Ctty Library, arkivert fra originalen on 2014-09-12, https://web.archive.org/web/20140912213321/http://www.gcpl.us/Chapter%20Two%20Text.htm, besøkt 2013-06-07, «In March, 1624, the Dutch West India Company, a trading company chartered to navigate and settle the area now known as the Delaware Valley, sent the Nieu Nederlant under Capt. Cornelius Jacobson Mey with 30 families to establish a colony. The colonists were distributed between the settlement on the North (Hudson) River and the one on the South (Delaware) River. Instructions issued to William Verhulst, Capt. Mey's successor as Director-General in 1625 indicate that the Dutch planned to make the settlement on the South River the seat of government for New Netherlands. This plan was altered one year later when Peter Minuit became Director-General and moved the base of operations to a new fort on Manhattan Island called Fort Amsterdam. Eyewitness accounts and a deposition given by one of the original colonists place the location of the 1624 settlement on Burlington Island. Little is known about the settlement other than it was a trading post and the home of the Director-General. In 1626 the Dutch began to concentrate their settlement efforts on Manhattan Island. However, Isaack de Resiere, the resident secretary of the West India Company reported to his superiors on the immediate need for a fort on the South River. His letter dated September 23, 1626, stated: "The honorable gentlemen submit to our consideration whether it would not be advisable to erect a small fort on the South River. This according to my judgement is not only advisable, but necessary for the following reasons: First to keep possession of the River, in order that others may not precede us there and erect a fort themselves. Secondly, because having a fort there, one could control all the trade in the river, Third, because the natives say that they are afraid to hunt in winter, being constantly harassed by war with the Mihquaes, whereas if a fort were there, an effort could be made to reconcile them." Shortly after this report, the company erected Fort Nassau on the Delaware River and placed a small garrison in it. Company reports indicate the trading season of 1626 was highly successful, adding to the justification for the fort's construction. No contemporary description of the Fort exists; however, the usual Dutch procedure was to select a site near a natural stream and enclose the area with a palisaded structure. There is evidence of a wooden building within the fort, but nothing of the fort itself. The Dutch kept a garrison in Fort Nassau until 1628, when the soldiers were recalled to Fort Amsterdam. Trading vessels were sent at regular intervals to deal with the Indians for furs until 1638 when the Swedes came to the Delaware Valley; then the Dutch sent a permanent garrison to the fort, maintaining it until 1651 when Peter Stuyvesant ordered the fort dismantled.» 
  19. ^ «New Netherland and Beyond: Delaware River Settlements». 
  20. ^ Scharf, John Thomas; Westcott, Thompson (1884). History of Philadelphia: 1609-1884. L. H. Everts & Company. s. 2399. 
  21. ^ History of Delaware County, Pennsylvania, Henry Graham Ashmead. Philadelphia: L. H. Everts & Co. 1884 [1] Arkivert 3. desember 2008 hos Wayback Machine.
  22. ^ Fort Elfsborg (New Netherlands Project) Arkivert 18. juni 2008 hos Wayback Machine.
  23. ^ Bert van Steeg,Walen in de Wildernis :«Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 17. mai 2008. Besøkt 2. desember 2008. , soon after abandoned Bij aankomst in de kolonie werden de kolonisten opgesplitst in vier groepen en werden er op een aantal plaatsen kleine vestigingen gesticht, vooral in de buurt van de al bestaande handelsposten. Een aantal families werden gevestigd aan de Delaware. Hier werd fort Wilhelmus gesticht. Twee families en zes mannen werden naar de Connecticut rivier gestuurd. Ook op Governors’ eiland werden een aantal kolonisten geplaatst om een fort te bouwen. Het grootste aantal kolonisten, onder wie Catalina Rapalje, werd echter net ten zuiden van het huidige Albany geplaatst. May liet hier een klein fort bouwen dat de naam Fort Orange kreeg. Hier verbleven ongeveer achttien families.[30]Brodhead, J.R., History of the state of New York (New York 1871), 150-191
  24. ^ Connecticut River Section - Rodenburg (New Haven)
  25. ^ http://www.rootsweb.ancestry.com/~nycoloni/nnlandex5.html
  26. ^ Rabushka, Alwina Taxation in Colonial America
  27. ^ Ruttenber,E.M.,Indian Tribes of Hudson's River, ISBN 0-910746-98-2 (Hope Farm Press, 3rd ed, 2001)
  28. ^ «Communipaw». Arkivert fra originalen 4. juni 2016. Besøkt 6. juni 2016. 
  29. ^ Hansen, Harry (1950). North of Manhattan. Hastings House. OCLC 542679. , excerpted at The Bronx... Its History & Perspective
  30. ^ O’Callaghan, Edmund B, Bertold Fernow ed., Documents relative to the colonial history of the state of New York (Albany 1856-1887) Book II, Chapter II, PartIV «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 14. februar 2009. Besøkt 26. desember 2008. 
  31. ^ Land Grants 1630-1664, N - U
  32. ^ Long Island Section - Maspeth Arkivert 8. juni 2012 hos Wayback Machine.
  33. ^ Maspeth, Queens County, New York
  34. ^ History of Hempstead Village
  35. ^ Site Of Fort Casimir Arkivert 21. august 2010 hos Wayback Machine.
  36. ^ BROOKLYN NEIGHBORHOODS.. Present & Past Arkivert 30. mai 2013 hos Wayback Machine.. Retrieved December 21, 2006.
  37. ^ a b Dutch Colonization
  38. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 30. august 2010. Besøkt 12. april 2010. 
  39. ^ The Old Dutch Reformed Church
  40. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 23. august 2008. Besøkt 27. desember 2008. 
  41. ^ Staff. "HUGUENOTS WILL STAGE STATEN ISLAND FETE; Will Celebrate Today Settlement of Old Town in 1661-- Gov. Roosevelt Invited.", The New York Times, June 28, 1931. Retrieved January 11, 2009.

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger

(en) Nieuw Nederland – galleri av bilder, video eller lyd på Commons

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ny-Nederland&oldid=24274929»