Nicholas Onuf

Nicholas Greenwood Onuf er professor i internasjonale relasjoner i statsvitenskap ved Florida State University. Han er kjent for publikasjonen World of Our Making i 1989. I denne boken utvikler han på en systematisk måte en teoretisk posisjon som kalles konstruktivisme. Han regnes av mange som om ikke den første konstruktivist, så blant avantgarden i moderne konstruktivistisk tradisjon.[1]

Nicholas Onuf
Født1941Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse StatsviterRediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata

Onuf studerte til bachelorgrad ved Johns Hopkins University 1963, til mastergrad ved Yale University 1965, og avla sin doktorgrad ved Johns Hopkins University 1967[2]. Siden har han undervist ved Georgetown University, American University, Princeton, Columbia, University of Southern California, Pontifícia Universidade Católica do Rio de Janeiro og Kyung Hee-universitetet i Korea.[3]

Onufs konstruktivismeRediger

Onuf trekker veksler til filosofi, lingvistikk og sosiologi i sine arbeider. Kjernen i Onufs teori er regler og språk.[trenger referanse]

Onuf har som intensjon å gjøre studiet av internasjonal politikk (IP) til en deltagende part i sosialteori, og dermed lokalisere IP innen et operativt paradigme av det politiske samfunnet. Konstruktivisme skal appellerer til alle sosiale subfelt. Dermed mener Onuf at konstruktivismen har potensial til å bringe sammen fenomener som innen dagens IP paradigme synes urelaterte.

Teorien har følgende resonnement:

  • Mennesker snakker sammen i henhold til språkets regler.
  • Språklig adferd kan derav utvikles til nye regler, som igjen kan generere regler for samfunnet i videre betydning enn det rent lingvistiske aspektet.
  • Regler blir derfor mediet hvis samfunnet og dets medlemmer kan restrukturere forholdene seg imellom via. Regler etablerer orden og generer ulike styringsformer.

Onufs regelorienterte konstruktivisme har som mål å utvikle en forståelse hvis samfunnets medlemmer får mulighet til å revurdere språket og reglenes funksjon, og dermed utvikle nye retningslinjer for internasjonal politikk.

Menneskenes interessegrupper og sosiale strukturer konstituerer hverandre gjennom språklige handlinger som konstruerer sosiale regler. Alle interaksjoner kan derfor bli analysert i henhold til reglene de ulike agentene maner frem eller utfordrer gjennom sine språklige handlinger.

Regler gir agenter handlingsmuligheter. Reglene gir oss valg. De gir oss innsikt i hvem vi er og hvem andre er. Videre forteller de oss hva som er aksepterte sosiale mål, og til slutt forteller de oss hvordan vi skal handle.

Praksis eller språklige handlinger er resultatet av hvordan mennesker forholder seg til regler. For eksempel kan vi velge å etterfølge, bryte, endre eller eliminere regler.

Stabile regler og stabile praksiser skaper institusjoner, som igjen omdanner individer til agenter. Reglene og praksisen former på den måten omgivelsene hvor vi som agenter forfølger sosiale mål.

Stabile regelmønstre, institusjoner og uintenderte konsekvenser konstituerer et sosialt arrangement. Internasjonale relasjoner er i henhold til Onufs perspektiv et sosialt arrangement med mange motstridende og konkurrerende institusjoner – som inkluderer sikkerhetsdilemmaer, sikkerhetsfellesskap og kollektive sikkerhetsspørsmål.

BibliografiRediger

  • World of Our Making: Rules and Rule in Social Theory and International Relations. Routledge. 1989. ISBN 0415630398. 
  • Nicholas Onuf og Peter Onuf (2006). Nations, Markets, and War: Modern History and the American Civil War. University of Virginia Press. ISBN 0813925029. 
  • International Legal Theory: Essays and Engagements, 1966-2006. Taylor & Francis Group. 2008. ISBN 041567784X. 
  • Making Sense, Making Worlds : Constructivism in Social Theory and International Relations. Routledge. 2013. ISBN 0415624177. 

ReferanserRediger

  1. ^ «The Art of World-Making − Nicholas Greenwood Onuf and his Critics». Routledge. Besøkt 29. april 2021. 
  2. ^ «Nicholas Onuf». pir.fiu.edu. Arkivert fra originalen 29. april 2021. Besøkt 29. april 2021. 
  3. ^ «Interview – Nicholas Onuf». E-International Relations. 9. mai 2014.