Niall John Quinn (født 6. oktober 1966 i Dublin) er en irsk tidligere fotballspiller og senere trener som er mest kjent fra sine tre perioder i angrep hos de engelske klubbene Arsenal FC, Manchester City FC og Sunderland AFC. Quinn fikk også 92 landskamper og 21 landslagsmål for Irlands herrelandslag i fotball i perioden 1986 til 2002, og var blant annet med i troppen til EM i fotball 1988, VM i fotball 1990 og VM i fotball 2002.

Niall Quinn
FødtNiall John Quinn
6. okt. 1966[1]Rediger på Wikidata (58 år)
Dublin
BeskjeftigelseFotballspiller, gælisk-fotballspiller, hurlingspiller, fotballtrener Rediger på Wikidata
Utdannet vedDrimnagh Castle Secondary School
NasjonalitetIrland
UtmerkelserMedlem av Den britiske imperieordenen
James Joyce-prisen
British Sports Book Awards
Høyde193 centimeter
PosisjonAngrepsspiller
Klubber*
År Klubber Kamper (mål)
1983–1990
1990–1996
1996–2002
1983–2002
Arsenal
Manchester City
Sunderland
Totalt:
067 0(14)
204 0(66)
203 0(61)
475 (141)
Landslag**
År
1986–1989
1986–2002
Lag
Irland U-21
Irland
Kamper (mål)
005 00(0)
092 0(21)
Trenerkarriere
År
Klubber
2006 Sunderland

* Antall seriekamper og -mål
er sist oppdatert 25. juni 2011.
** Antall landskamper og -mål
er sist oppdatert 25. juni 2011.

Klubbkarriere

rediger

Quinn begynte sin aktive karriere med ungdomsfotball hos Manortown United før han i 1983 aksepterte et tilbud fra London-klubben Arsenal. Han fikk sin førsetalgsdebut for Arsenal i 1986/1987-sesongen hvor han kom inn som innbytter i angrep. Frem til 1990 fikk han 67 seriekamper og 14 seriemål for Arsenal, før han i mars samme år ble solgt til Manchester City for 800 000 pund. Hos City etablerte han seg fast på førstelaget og spilte en viktig rolle som målscorer for klubben frem til han pådro seg en korsbåndskade i 1993/1994-sesongen.

Etter å ha spilt over 200 seriekamper for Manchester City meldte han i august 1996 overgang til Sunderland for 1,3 millioner pund, hvor han fikk sin første sesong spolert på grunn av lignende skade som hadde satt han ut av spill i 1994. Da Quinn omsider ble friskmeldt ble han en av lagets største profiler, med et tett og målfarlig samarbeid med Kevin Phillips, som hjalp klubben mot opprykket til Premier League. Hans siste seriekamp før han la opp som aktiv spiller kom i oktober 2002 i en kamp mot West Ham United. Han fikk tilsammen 203 seriekamper for Sunderland.

Etter å ha lagt opp som spiller hadde Quinn en kortere periode som trener for Sunderland før han deretter arbeidet som ekspertkommentator for Sky Sports. I juni 2006 kjøpte han seg opp i Sunderland og ble dermed klubbens direktør og manager, før han etter etter en måned med dårlige resultater overlot managerjobben til sin tidligere landslagskollega Roy Keane i august 2006.

Landslagskarriere

rediger

Quinn fikk sin landslagsdebut for Irland i 1986 og ble siden tatt med i troppen til EM i fotball 1988 av landslagstrener Jack Charlton. Han ble også tatt ut i troppen til VM i fotball 1990, hvor han fikk fire kamper og scoret ett mål i den første kampen mot Nederland. På grunn av en korsbåndskade han pådro seg for Manchester City under 1993-sesongen ble han ikke tatt ut til Irlands tropp til VM-sluttspillet i 1994. Quinn følte selv at han var tilstrekkelig restituert til å kunne delta, men Manchester City var ikke enig. Som et kompromiss tillot Manchester City ham å delta på treningene til den irske troppen mens mesterskapet pågikk. Under Irlands VM-kamper jobbet Quinn som kommentator for RTÉ.[2]

I en alder av 35 år ble Quinn tatt ut i den irske troppen til VM i fotball 2002 av landslagstrener Mick McCarthy, hvor han kom inn som innbytter i to gruppespillkamper mot henholdsvis Tyskland og Saudi-Arabia og 16-delsfinalen mot Spania. Etter dette la han opp som landslagsspiller etter å ha spilt 92 landskamper og scoret 21 mål for Irland, noe som var målrekord for Irland frem til den ble slått av Robbie Keane i oktober 2004.

Meritter

rediger
Arsenal FC

Referanser

rediger
  1. ^ transfermarkt.com, Transfermarkt spiller-ID 104110, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Paul Fennessy (18. juni 2019). «'My first memory is being so gutted to miss out... Man City wouldn't let me play'». The 42. Besøkt 15. august 2024. 

Eksterne lenker

rediger