Newfoundland-kolonien
Newfoundland-kolonien (Newfoundland Colony) var en engelsk, seinere britisk, koloni grunnlagt i 1610 i det som seinere kom til å bli den kanadiske provinsen Newfoundland og Labrador. Da hadde det allerede forekommet britiske bosetninger på øyen i noen tiår, selv om de første var sesongbetonte og ikke permanente.
| Newfoundland Colony Newfoundland-kolonien | ||||
| ||||
|---|---|---|---|---|
|
Flagg | ||||
 | ||||
| Hovedstad | St. John's | |||
| Språk | Engelsk | |||
| Religion | Protestantisk kristendom | |||
| Styreform | Konstitusjonelt monarki | |||
| Historie | ||||
| - Grunnlagt | 1610 | |||
| - Opphørte | 1907 | |||
.svg)
I årene 1610-1728 var det ulike guvernører på øyen. John Guy var guvernør over bosetningen ved Cuper's Cove. Andre bosetninger var Bristol's Hope, Renews, New Cambriol, South Falkland og Avalon, som i 1623 ble egen provins. Den første guvernøren med makt over hele Newfoundland var David Kirke i 1638.
I 1783 ble Newfoundland-kolonien en del av Britisk Nord-Amerika. Philip Francis Little var i årene 1855-1858 Newfoundland-koloniens første statsminister.
I 1907 ble Newfoundland dominion.