Neuhardenberg slott
Neuhardenberg slott (opprinnelig Neu-Hardenberg) ligger kommunen Neuhardenberg i Landkreis Märkisch-Oderland den tyske delstaten Brandenburg.
| Neuhardenberg slott | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Tyskland[1] | ||
| Sted | Neuhardenberg[1] | ||
| Kart | |||
 Neuhardenberg slott 52°35′42″N 14°14′29″Ø | |||
.jpg)
Historie rediger
Stedet nevnes første gang i skriftlige kilder fra 1348, da under navnet Quilitz.[2] I de følgende hundreårene tilhørte eiendommen forskjellige adelsfamlier, og var en periode et viktig tollsted. Kong Friedrich II overtok stedet i 1762. Joachim Bernhard von Prittwitz mottok stedet som erkjentlighetsgave i 1763, etter å ha reddet livet og i det minste friheten, til Friedrich II i slaget ved Kunersdorf, under sjuårskrigen,[2] Prittwitz bygde ut slottet til er representativt barokkslott. Rittmesterens sønn Friedrich Wilhelm Bernhard von Prittwitz, utvidet i slottet ytterligere i 1801, blant annet ved hjelp av den på det tidspunkt relativt ukjente Karl Friedrich Schinkel. Stedet ble i 1811 overdratt til den prøyssiske krone.
Adels- eller herregodset (Standesherrschaft) Neu-Hardenberg ble opprettet i 1814 ved en sammenslåing av områdene Quilitz og Lietzen.[2] Eiendommen ble overdratt til daværende statskansler Karl August von Hardenberg, da denne ble opphøyet til fyrste. Eiendommen fikk også navn etter den nye eieren (Ny-Hardenberg). I statskanslerens tid ble slottet ombygget til et klassisistisk palais, slik det fremstår også i dag. Kirken ble fullført i 1817. Schinkel var delaktig i arbeidene også denne gangen. I 1821 ble parken bygget på nytt av Hermann Fürst von Pückler-Muskau, en svigersønn av Hardenberg. Arbeidene ble ledet av Peter Joseph Lenné.
I 1921 overtok Carl-Hans Graf von Hardenberg Neu-Hardenberg, som den siste private eier av slottet.[2] Hardenberg var en av de sammensvorne i attentatet mot Hitler 20. juli 1944. På slottet kunne Claus Graf Schenk von Stauffenberg, Henning von Tresckow og andre planlegge attentatet uforstyrret. Tre dager etter det mislykkede attentatet, forsøkte Carl-Hans Graf von Hardenberg å begå selvmord, men mislyktes. Han ble arrestert og brakt til konsentrasjonen Sachsenhausen, og overlevde såvidt fangenskapet. Nasjonalsosialistene beslagla eiendommen. Men også etter 1945 beholdt myndighetene godset, og familien måtte forlate stedet.
I DDR-tiden fikk eiendommen navnet Marxwalde. Eiendommen skulle omskapes til en sosialistisk mønsterlandsby.[2] Fra 1957 ble den imidlertid tatt i bruk av DDR-forsvaret, og mønsterlandsbyen ble nedlagt. Senere ble slottet brukt som sykehus, skole, ungdomsklubb og treningssted for vektløftere. En rekke bygninger (plattenbau) som i denne perioden ble oppført på området, er siden revet.
Etter 1990 ble slottet tilbakeført til familien. Siden ble den overdratt til Deutsche Sparkassen- und Giroverband, og deretter til en stiftelse.[2] Slottets navn er idag Neuhardenberg, uten bindestrek. Anlegget ble åpnet på nytt i 2002, under tilstedeværelse av blant andre Tysklands daværende president Johannes Rau.
Referanser rediger
- ^ a b (på de, en, fr, es, it) archINFORM, , archINFORM project ID 12866, Wikidata Q265049, https://www.archinform.net/index.htm
- ^ a b c d e f «Geschichte / Stiftung Schloss Neuhardenberg». Stiftung Schloss Neuhardenberg. Besøkt 18. april 2016.
Eksterne lenker rediger
Informasjon om Neuhardenberg slott i Sammlung Duncker tilhørende Zentral- und Landesbibliothek Berlin.