Nettleie, også kalt tariff og overføringstariff[1], er en avgift som dekker utbygging, drift og vedlikehold av strømnettet. Nettleien betales til det lokale nettselskapet, og det rundt halvparten er offentlige avgifter som kreves inn på vegne av staten. Vilkårene for nettleie er fastsatt i en landsdekkende standardavtale. Fra 2022 kan nettleie svinge efter forbruk og strømpris, og bestemmes av det lokale nettselskapet.[2] Noen nettselskaper setter prisgruppe efter maksimal effektuttak per måned ved 5 kW, 10 kW og 15 kW.[3] Flere nettselskaper bruker feilaktig benevningen kW for kapasitetsleddet[4][5], mens Agder Energi og Vevig AS bruker det korrekte kWh/h.[6]

Nettleie fra januar 2022Rediger

Det er planlagt at nettleien skal bli delt i to avsnitt fra januar 2022.

Enerkileddet. Dette er transportpris for den elektriske energien som er transportert frem til kunden. Prisen er fast og uavhengig av den generelle strømprisen. En faktureres for antall kWh tilført. Enkelte nettselskaper har forskjellig transportpris på dag, natt eller helg.
Kapasitetsleddet. Nettselskapene ønsker å skjære ned strømtoppene i nettet for å utsette videre utbygging av strømnettet. En har derfor innført et prisledd som skjerpes etter en trinnvis skala. Jo mer strøm en bruker «samtidig» jo dyrere blir kapasitetsleddet neste måned. På vinter i en enebolig vil for eksempel trinn 3: 5–10kWh/h være aktuelt. Dette innebærer at dersom en i én tilfeldig av månedens 720 klokketimer forbruker mer enn 5 og mindre enn 10 kWh og denne timen er den med høyest forbruk, vil prisen på kapasitetsleddet settes til prisen for trinn 3 neste måned.

Flere nettselskaper bruker feilaktig benevningen kW for kapasitetsleddet[7][8], mens Agder Energi, Vevig AS og flere bruker det korrekte kWh/h.[9][10][11]


Statnett reduserte sin del av nettleien med 4 milliarder kroner på grunn av den høye strømprisen.[12]

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger