Nesland kirke

kirke i Vinje

Nesland kirke (Nesland kyrkje) er en langkirke fra 1847 i Vinje kommune i Telemark fylke.

Nesland kirke
OmrådeVinje
BispedømmeAgder og Telemark bispedømme
Byggeår1847
Arkitektur
ArkitektHans Ditlev Franciscus von Linstow
TeknikkTømret
ByggematerialeTre
Beliggenhet
Kart
Nesland kirke
59°31′26″N 7°59′11″Ø

Byggverket er i tømmer, er i empirestil og har 110 sitteplasser. Typetegningene er som i Grunge kyrkje.

Historie rediger

Den gamle Nesland kirke var den eneste stavkirken man kjenner innvielsesåret til. På et stykke av korveggen fantes det en innskrift Anno Domine MCCXLII III nonarum Augusti dedicata est ecclesia ista a domino P. Hamerensi episcopo ad honorem sanctæ crucis et beati Olavi («3. august i det Herrens år 1242 ble denne kirken innviet av P., biskop i Hamar til det hellige kors' og den salige Olavs ære». Den nevnte biskopen var biskop Pål av Hamar.

Kirken var ganske liten, og på veggene var det fargerike malerier fra 1713. Oppe på loftet fantes det et gammelt Mariabilde. I middelalderen må Nesland kirke ha vært en våkekirke, hvor menigheten samlet seg hver sankthansnatt for å våke. Denne tradisjonen holdt seg helt til slutten av 1700-tallet. M. B. Landstad beskriver kirken slik: «[den gjorde] et besynderligt indtryk. Hertil bidrog den sparsomme belysning, det trange rum, korets usædvanlige høide over skibet, den paa vægge og loft anbragte sælsomme maling, samt fremfor alt den forestilling, at man befandt sig i de samme, vistnok meget lidet forandrede omgivelser, blandt hvilke fædrene for 600 aar siden sad i andagt forsamlede, og hvor efter al rimelighed den første kristne slegt paa dette sted havde tilbedende bøiet sine knæ for Herren.»

På 1800-tallet var kirken blitt for liten for menigheten, som i 1847 oppførte en ny kirke, og til tross for Landstads protester nedrev den gamle. Grunnen skal ha vært at bøndene ikke ville ha utgifter med å vedlikeholde den. Landstad skrev diktet "Neslandskyrkja", til minne om den gamle stavkirken som i så mange år hadde betydd så mye for folk. Mest kjent av dette diktet i dag er "Kvenne Karis vise". Den er blitt sunget av bygdefolk, og tonesatt av blant annet Eivind Groven. Knut Nystedt har skrevet et korverk på grunnlag av Landstads tekst og en tradisjonell stevtone.

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger