Neglekt
Neglekt er betegnelsen på en samling nevropsykologiske oppmerksomhetslidelser som, grunnet skade på en av hjernehemisfærene, gir en mangel på bevisstgjøring av stimuli, eller deler av stimuli, i det motsatte romlige eller kroppslige felt. Det er viktig å merke seg at neglekt ikke kommer av sensoriske skader, men heller av en manglende bevissthet på stimuliet på den symptomrammede siden. Neglektpasienter er dermed heller ikke bevisst denne mangelen (selv om man teoretisk kan være klar over at man har neglekt). Neglekt kan manifestere seg på tvers av sanser og kan skille seg fra hverandre langs flere romlige dimensjoner, noe som gjør at neglekt ikke er kun én lidelse. Visuell neglekt er dog det vanligste. Neglekt kan ofte opptre etter slag og kan være vanskelig å behandle (Kerkhoff & Schenk, 2012).[1]
Presentasjon; å teste for neglekt rediger
Neglekt kan manifestere seg i flere former, men de vanligste testene er tester for visuell neglekt. En av de mest brukte er deling av linjer. Neglektpasienten får utdelt et ark med flere horisontale linjer og får beskjed om å dele dem med en vertikal linje på midten. Neglektpasienter med skader i høyre hjernehalvdel vil dra vertikale linjer som er til høyre for midten på bakgrunn av neglekt av venstre visuelle felt. I tillegg er det ofte de ignorerer linjer som er på venstre side av arket. Det er også vanlig å be dem kopiere tegninger, der neglektpasientene ofte ender opp med kun å kopiere den ene siden.
Man kan teste at man faktisk har å gjøre med neglekt, og ikke sensoriske problemer, ved å bruke en prominent karakteristikk ved neglekt; ekstinksjon. Ekstinksjonstesten presenterer stimuli i både høyre og venstre felt hver for seg, samt i begge felt samtidig. Resultatene herfra viser at neglektpasienter ikke har problemer med å oppfatte stimuli i det symptomrammede feltet når det blir presentert alene. Hvis stimuliet i det symptomrammede feltet derimot får konkurranse av stimuli i det normalfungerende feltet vil man ikke legge merke til, eller oppfatte stimuliet på neglektsiden. Dette blir ofte tatt som evidens på at det er problemer med oppmerksomheten som er rammet hos neglektpasientene.
Flere forsøk viser også at neglektpasienter ofte prosesserer stimuli på neglektsiden underbevisst, noe som igjen støtter at neglekt ikke er et sensorisk problem, men heller et oppmerksomhets- og bevissthetsproblem. Pasientene i disse forsøkene kan ikke nødvendigvis rapportere at det er forskjell på to forskjellige stimuli presentert på høyre og venstre visuelle side; for eksempel en tegning av et hus på høyre side og et hus som brenner på venstre side. Likevel vil de kunne si noe om hvilket hus de helst ville bodd i, altså det høyre der det ikke brenner.
Eksperimenter med virtuell virkelighet (”virtual reality” på engelsk, her forkortet til VR) viser at VR-testing kanskje kan brukes i diagnostisering av neglekt (Tsirlin et al., 2009)[2]. VR-metodene har vist seg å være mer sensitive til å fange opp forskjellige aspekter og grader av neglekt enn vanlige penn og papir-tester. I VR-testing kan man spore øyebevegelser og dermed bestemme hvor langt over i det affiserte synsfeltet øyet beveger seg. VR har også den fordelen at man kan teste pasientene i situasjoner som kan være potensielt farlige for dem og andre som f.eks. bilkjøring, uten å utsette dem for noen virkelig fare. Det kreves mer forskning på området før man kan ta i bruk VR i diagnostisering av neglekt.
Det finnes dessverre ikke en enkelt test som kan redegjøre for neglekt hos alle individer da symptomene varierer veldig på individnivå (Singh-Curry & Husain, 2010)[3]. I stedet burde man ta i bruk et test-batteri med standardiserte mål sammen med informasjon om blødningens anatomi hos den enkelte pasient for å kunne måle neglekt hos individer.
Forskjellige typer neglekt rediger
Neglekt kan gjøre seg gjeldende for forskjellige sanser selv om visuell neglekt er av de mer dokumenterte og mest slående versjonene. Det har blitt meldt om pasienter med neglekt for eksempelvis både auditive- og taktile stimuli. Man kan også vise personlig neglekt, som for eksempel kan gjøre seg gjeldende ved at man kun kler på seg på en side av kroppen eller kun barberer en side av ansiktet. Man kan gjerne oppleve neglekt i flere av disse sansene samtidig.
Romfølelsen er ikke representert i hjernen som en sammenhengende entitet, men langs flere dimensjoner. Dette vises også hos neglektpasienter ved at man kan oppleve neglektsymptomer i mer eller mindre grad innenfor dem. Eksempler på disse dimensjonene er; perseptuelle stimuli versus mental representasjon, det nære spatiale felt versus spatialt felt langt unna, kroppslige versus eksterne felt, og felt innenfor objekter versus felt mellom objekter.
Mangfoldigheten til neglekt kan skyldes at skader på forskjellige områder i hjernen er blitt assosiert med neglekt, og skadene kan variere veldig i omfang (Singh-Curry & Husain, 2010). Områdene som oftest blir assosiert med neglekt er inferior parietale og frontale områder som står for en rekke forskjellige funksjoner. På grunn av dette er det lite sannsynlig at defektene som blir observert hos pasienter vil være ensartet.
Årsaker rediger
Det er vanligvis skade på den høyre hjernehemisfære som gir neglekt. Dette forklares ofte ved asymmetrisk oppmerksomhetsbias- eller asymmetrisk oppmerksomhets representasjon i hemisfærene der hovedpoenget til begge modellene er at skader på den venstre hjernehalvdelen ikke vil utgjøre særlig forskjell, mens skader på den høyre vil. Neglekt er særlig assosiert med skader på posterior parietal- og frontal korteks, men hvilke spesifikke skader som leder til neglekt er det fremdeles debatt rundt. Mesteparten av studiene gjort på feltet indikerer skade på et stimulusdrevet system som sørger for at oppmerksomheten kan bli relokalisert mot viktige eksterne stimuli. Dette systemet er tiltenkt å ligge ventral fronto-parietalt i høyre hemisfære noe som igjen støtter observasjonen om flest tilfeller med venstresidesymptomatisk neglekt.
Bedre forståelse for hvilke områder som er involvert, deres funksjoner og deres tilkobling til hverandre har hjulpet forskere til å forstå bredden av kognitive prosesser som kan være involvert i neglekt (Singh-Curry & Husain, 2010). Grovt sett kan de kognitive prosessene som er forstyrret ved neglekt deles inn i to grupper: spatiale og ikke-spatiale mangler. Ikke-spatiale prosesser kan være viktig for manifesteringen av neglekt og kan også interagere med spatiale svekkelser og dermed forverre alvorlighetsgraden av syndromet hos en pasient. Svekket oppmerksomhet er et eksempel på ikke-spatiale svekkelser som kan ha stor påvirkning på både alvorlighetsgrad og rehabilitering.
Hvordan redusere neglektsymptomer rediger
Tidlige forsøk på å behandle pasienter med neglekt fokuserte på det tydelige problemet de hadde med å prosessere visuelle stimuli på affisert side (Kerkhoff & Schenk, 2012). Disse forsøkene gikk ut på at pasienten måtte finne spesifikke gjenstander på et visuelt display. Håpet var at med trening og tilbakemeldinger fra eksperimentator ville pasienten kunne guide synet sitt over til den affiserte siden. Dette ble kjent som ”visual scanning” eller ”visual exploration therapy” (VST eller VET) og ble hyppig brukt. VST kan forbedre noen aspekter ved neglekt, hovedsakelig visuelle, men forbedrer ikke ikke-visuell neglekt.
Forsøk har vist at man ved hjelp av prismer som forflytter det visuelle feltet mot høyre kan øke pasientenes evne til å orientere oppmerksomheten mot venstre i forhold til et indre signal i stede for ytre stimuli. Denne reduksjonen i neglektsymptomene gjør seg gjeldende også opp til fem uker etter at prismene er fjernet.
Andre metoder som er blitt noe utprøvd er optokinetisk stimulering (OKS), nakkemuskel vibrasjon (NMV) og kalorisk- og galvanisk-vestibulær stimulering (CVS og GVS) (Kerkhoff & Schenk, 2012). Forsøk som har er gjort med disse metodene viser at de kan ha positive korttidseffekter på noen aspekter ved neglekt, men det trengs mer forskning for å se på langtidseffektene.
Nyere forskning har sett på muligheten til å benytte seg av virtuell virkelighet (VR) i behandlingen av neglekt (Tsirlin et al., 2009). VR-behandling kan gjøres mer engasjerende og underholdende enn de konvensjonelle metodene, og dette kan være en stor fordel for pasienter med neglekt som sliter med å holde konsentrasjonen oppe. Den gir også muligheten for å trene på dagligdagse situasjoner på en trygg og kontrollert måte. Forsøk med VR-rehabilitering har gitt noen resultater, men mer forskning trengs også her.
Noen forsøk er gjort på å kombinere behandlingsmetoder, og dette har ofte vist seg å være mer effektivt enn en metode alene (Kerkhoff & Schenk, 2012). Felles for all forskningen på området er at det behøves mer forskning på effektivitet og langtidseffekter av metodene.
Referanser rediger
- ^ Kerkhoff, G. & Schenk, T. (2012). Rehabilitation of neglect: An update. Neuropsychologia, 50(2012), 1072-1079.
- ^ Tsirlin, I., Dupierrix, E., Chokron, S., Coquillart, S. & Ohlmann, T. (2009). Uses of Virtual Reality for Diagnosis, Rehabilitation and Study of Unilateral Spatial Neglect: Review and Analysis. CyberPsychology & Behavior, 12(2).
- ^ Singh-Curry, V. & Husain, M. (2010). Hemispatial neglect: approaches to rehabilitation. Clinical Rehabilitation, 24(2010), 675-684.
Litteratur rediger
- Michael W. Eysenck & Mark T. Keane (2010). Cognitive psychology (6th utg.). East Sussex: Psychology Press. ISBN 978-1-84169-540-2.
- Michael S. Gazzangia, Richard B. Ivry & George R. Magnun (2009). Cognitive neuroscience (3rd utg.). New York: W. W. Norton & Company, Inc. ISBN 978-0-393-92795-5.
- Ward, J. (2010). The Students Guide to Cognitive Neuroscience. East Sussex: Psychology Press. ISBN 9781848720039.