Onomastikk

Onomastikk^[1] eller onomatologi, også kalt navnegranskning eller navneforskning, er læren om navn, deres opphav og deres betydning. Termen onomastikk er avledet fra gresk ὄνομα ónoma), som betyr «navn».^[a] Onomastikk er en gren innen etymologien, «læren om alle ords opphav og betydning».

Onomastikken deles inn i tre hovedgrener:

Antroponymi: læren om personnavn.
Toponymi: læren om stedsnavn.
Bionomi: læren om navn på dyr og planter.

Litterær onomastikk

I litteraturen gir man ofte personer navn som har spesiell betydning. Hensikten er å gjøre personen levende og minneverdig. I litterær onomastikk ønsker man å kartlegge forfatterens valg av og bruk av navn. Et eksempel er i forbindelse med ibsenforskningen, hvor man undersøker Ibsens bruk av både personnavn og stedsnavn.

Noter

^ y-en i for eksempel toponymi og anonym går tilbake på den klassisk greske dialektformen ὄνυμα ónyma som konvensjonelt brukes i sammensatte ord.

Referanser

^ «onomastikk», NAOB

Litteratur

Windt, Benedicta (2006): «Personnavn i litteraturen», Norsk Litterær Årbok 2006. Det Norske Samlaget, ISBN 978-82-521-6796-2

[2] y-en i for eksempel toponymi og anonym går tilbake på den klassisk greske dialektformen ὄνυμα ónyma som konvensjonelt brukes i sammensatte ord.

[1] «onomastikk», NAOB

[1]

[a]