Naurus inntekter har for det meste kommet fra utvinningen av fosfater, men reservene var nesten helt tomme i 2000. Fosfatproduksjonen har gått nedover siden 1989, og siden det har blitt stadig vanskeligere å utvinne fosfat har det blitt mindre lønnsomt, samt at etterspørselen har sunket. Fosfatet har gjort at øya har en av de høyeste inntektene per person i Den tredje verden, men det finnes få andre ressurser på øya. Det meste av andre ting de trenger blir importert fra utlandet, inkludert ferskvann fra Australia.

Rehabilitering av land der man har utvunnet fosfat, og det å bytte inntektskilde fra fosfateksport, har ført til alvorlige, langvarige problemer. Mens de har ventet på at fosfatressursene skulle bli tomme, har de investert en god del fosfatpenger i fond for å sikre Naurus framtid, fond Naurus regjering har lånt mye penger fra for å unngå underskudd. For å kutte kostnader har regjeringen skåret ned på lønninger, kuttet ned på overbemannede offentlige arbeidsplasser, privatisert flere offentlige etater og stengt noen av sine oversjøskonsulater. I det siste har Nauru oppmuntret utenlandske selskaper til å åpne bankkonti der (øya er et skatteparadis). Milliarder av dollar har gått gjennom konti på øya. Det finnes få grundige statistikker over landets økonomi, og beregninger av GDP pr hode varierer veldig.

Økonomistatistikk rediger

  • BNP: kjøpekraft – USD 60 000 000 (beregning, 2001)
  • BNP pr person: kjøpekraft – USD 5 000 (beregning, 2001)
  • Inflasjonsrate (forbruksvarer): -3,6 % (1993)
  • Ekstern gjeld: USD 33 300 000
  • Økonomisk nødhjelp – mottar rundt USD 2 250 000 fra Australia (beregning, 1996/97)
  • Valuta: Australsk dollar

Sysselsetting rediger

Handel rediger