Åpne hovedmenyen
Natalie Wood
Natalie Wood 1966 Penelope.jpg
Promobilde for filmen Min kone er bankrøver (1966).
FødtNatalia Nikolaevna Zakharenko
20. juli 1938[1][2][3][4]
San Francisco[5]
Død29. november 1981[1][2][6][4] (43 år)
Santa Catalina Island
Gravlagt Westwood Village Memorial Park Cemetery
Ektefelle Robert Wagner (1957–1962;
1972–1981)
Richard Gregson (1969–1972)
Søsken Lana Wood
Barn Natasha Gregson Wagner
Utdannet ved Van Nuys High School
Beskjeftigelse Skuespiller, filmskuespiller, barneskuespiller, fjernsynsskuespiller
Nasjonalitet USA
Aktive år1943
IMDbIMDbRedigere på wikidata
Signatur
Natalie Woods signatur

Natalie Wood (født Natalia Nikolaevna Zakharenko 20. juli 1938, død 29. november 1981) var en amerikansk skuespillerinne.

Tidlig livRediger

 
Natalie Wood sammen med lillesøsteren Lana Wood (til venstre) i 1956.

Natalia Nikolaevna Zakharenko ble født i San Francisco. Hennes foreldre, Maria (født Zudilova i 1912) og Nikolai Zakharenko, emigrerte fra Russland under Den russiske revolusjonen. Foreldrene møttes i San Francisco og giftet seg i den russisk-ortodokse kirken der. Morenn var gravid i fjerde måned med Natalie da de giftet seg. Morfaren var en velstående fabrikkeier og familien ble av bolsjevikene ansett som landeiere og derfor suspekte. Moren og hennes familie flyktet i 1918 fra boligen i Barnaul til Harbin i dagens Kina. Morens halvbror ble myrdet av bolsjevikene. I Harbin fikk Maria i 1928 datteren Olga med en russisk-armensk offiser og utvandret til USA der hun blant annet var barnepike for den ti år yngre halvsøsteren. Morens familie skiftet navn til Gurdin. Faren Nikolai kom fra enkle kår. Farfaren var anti-bolsjevik og da han døde flyktet moren fra Vladivostok med barna til Shanghai. Fra Shanghai kom faren Nikolai seg med båt til Vancouver og videre til Montreal. Nikolai tok seg arbeid her og der, og endte til slutt i San Francisco.[7][8][9]

Moren Maria var svært ambisiøs på datterens vegne og var bestemt på at Natalie skulle bli stjerne. Natalie fikk beskjed om å sette seg på fanget til Irving Pichel som da laget film i Santa Rosa. Deretter flyttet moren familien til Hollywood. Natalie Wood ble kjent som en svært dyktig skuespiller som bare trengte ett forsøk for å spille inn en scene, one-take Natalie.[10] Hun snakket russisk flytende.[11]

Natalie ble ofte kalt «Natasha» blant familie og venner, derav navnet Natasha Gurdin.[12] Like etter at Natalie kom til verden, flyttet familien til nærliggende Santa Rosa i California. Det var her hun ble oppdaget, noe som førte til at familien på ny flyttet, denne gangen til Los Angeles, i håp om å sette fart på en eventuell filmkarriere for vesle Natalie.

Søsteren Lana Wood (født 1946) er skuespiller og filmprodusent, og medvirket blant annet i Diamanter varer evig.[13]

KarriereRediger

 
Wood setter fotavtrykk i sementen utenfor TCL Chinese Theatre, Hollywood, 1961.

Natalie Wood hadde sin første statistrolle bare fem år gammel i filmen Happy Land (1943). Hennes store gjennombrudd kom imidlertid med juleklassikeren Mirakelet på Manhattan (1947), og rollen ga Natalie stjernestatus over natten.[14] Hun medvirket i over 20 filmer som barnestjerne, deriblant Tomorrow Is Forever (1946), The Ghost and Mrs. Muir (1947), The Jackpot (1950), The Star (1952) samt Just for You (1952). Som barneskuespiller ble hun kalt Wonder Child.[15]

Hun fikk arbeide med stjerner som Orson Welles, Gene Tierney, Maureen O'Hara, James Stewart, Bing Crosby og sist, men ikke minst Bette Davis. Med filmen Rotløs ungdom (1955) kom status som tenåringsidol for en ny generasjon på midten av 50-tallet, og den signaliserte et skift i Natalie sin karriere. Hun var ikke lenger den søte, uskyldige barnestjernen hun en gang hadde vært. Hun var blitt voksen og ønsket å bli behandlet deretter, noe som gjenspeilet seg i de rollene hun valgte. Filmer som På sporet (1956) med ikonet John Wayne i hovedrollen, Marjorie Morningstar (1958) med Gene Kelly i spissen samt All The Fine Young Cannibals (1960), med hennes daværende ektemann Robert Wagner som makker, var med på å gi henne et mer voksent image.

 
Wood og Robert Wagner i 1975 da de var gift for andre gang.

Rollen som Maria i den nå velkjente klassikeren West Side Story (1961) som ble det endelige beviset på at hun hadde lagt barnestjernekarrieren på hyllen. Året etter hadde hun også hovedrollen i storfilmen Feber i blodet (1961), hvor hennes motspiller var en ung og lovende Warren Beatty. Flere store roller fulgte, som Gypsy – Stripteasedronningen (1962), Love with the Proper Stranger (1963), The Great Race (1965) og Alva – Hele byens pike (1966), før hun til slutt bestemte seg for å ta en pause fra rampelyset. Det skulle gå tre år før hun medvirket i en film igjen. Bob & Carol & Ted & Alice (1969) ble hennes comeback, og filmen ble en stor suksess. I 1970 fødte hun sin første datter, og denne begivenheten markerte begynnelsen på slutten av Natalie Wood sin lange karriere. Hun ønsket å tilbringe mer tid med sin familie, og spilte kun i et knippe filmer fra den dagen datteren ble født til den dagen hun døde i 1981. Hun var i gang med innspillingen av filmen som skulle vise seg å bli hennes siste, Prosjekt Brainstorm (1983), da hun mistet livet utenfor kysten av Santa Catalina Island, California. Filmen ble dedikert "To Natalie" til ære for henne.

PrivatRediger

Wood var gift med skuespilleren Robert Wagner i perioden 1957 til 1961, og 1972 til hun døde i 1981. Fra 1969 og frem til deres separasjon i 1971 var hun gift med britisk produsent Richard Gregson, de ble offisielt skilt i april 1972.[14] Sammen fikk de datteren Natasha Gregson Wagner. Den 16 juli 1972 giftet hun seg på ny med Robert Wagner, hennes store kjærlighet. Ekteskapet varte frem til hun døde 29. november 1981. Sammen fikk de datteren Courtney Wagner.

DødRediger

 
Christopher Walken var med på båtturen der Wood omkom (foto fra 2008).

Wood døde i forbindelse med en tur med yachten «Splendour» der Wood, Wagner og Christopher Walken var passasjerer i tillegg til båtens kaptein. Hun forsvant fra båten 28. november og ble funnet av kystvakten død dagen etter. Dødsfallet ble opprinnelig klassifisert som en ulykke, undersøkelser over 20 år senere endret dødsfallet til «mistenkelig». Hun havnet i vannet på enn eller annen måte, men trolig ikke på egen hånd, uttalte sheriffen i Los Angeles i januar 2018. Båtens kaptein skal ha vitnet om at paret var beruset og kranglet heftig like før hun forsvant.[14]

FilmografiRediger

 
Sammen med Peter Falk i Penelope (1966)
Film
År Tittel Rolle Notat
1943 Happy Land Liten jente med iskrem
1946 The Bride Wore Boots Carol Warren
1946 Tomorrow is Forever Margaret Ludwig
1947 Driftwood Jenny Hollingsworth
1947 The Ghost and Mrs. Muir Anna Muir som barn
1947 Mirakelet på Manhattan Susan Walker
1948 Scudda Hoo! Scudda Hay! Bean McGill
1949 Father Was a Fullback Ellen Cooper
1949 The Green Promise Susan Anastasia Matthews
1949 Chicken Every Sunday Ruth Hefferan
1950 Never a Dull Moment Nancy 'Nan' Howard
1950 The Jackpot Phyllis Lawrence
1950 Our Very Own Penny Macaulay
1950 No Sad Songs for Me Polly Scott
1951 The Blue Veil Stephanie Rawlins
1951 Dear Brat Pauline Jones
1952 The Star Gretchen Drew
1952 Just for You' Barbara Blake
1952 The Rose Bowl Story Sally Burke
1954 The Silver Chalice Helena som barn
1955 Rotløs ungdom Judy Nominert—Oscar for beste kvinnelige birolle
1955 One Desire Seely Dowder
1956 The Girl He Left Behind Susan Daniels
1956 The Burning Hills Maria Christina Colton
1956 A Cry in the Night Liz Taggert
1956 På sporet Debbie Edwards (eldre)
1957 Bombers B-52 Lois Brennan
1958 Kings Go Forth Monique Blair
1958 Marjorie Morningstar Marjorie Morgenstern
1960 All the Fine Young Cannibals Sarah 'Salome' Davis
1960 Cash McCall Lory Austen
1961 West Side Story Maria
1961 Feber i blodet Wilma Dean Loomis Nominert—Oscar for beste kvinnelige hovedrolle
Nominert—BAFTA Award for Best Foreign Actress
Nominert—Golden Globe Award for Best Actress – Motion Picture Drama
1962 Gypsy – Stripteasedronningen Gypsy Rose Lee Nominert—Golden Globe Award for Best Actress – Motion Picture Musical or Comedy
1963 Love with the Proper Stranger Angie Rossini Nominert—Oscar for beste kvinnelige hovedrolle
Nominert—Golden Globe Award for Best Actress – Motion Picture Drama
1964 Sex and the Single Girl Helen Gurley Brown
1965 Inside Daisy Clover Daisy Clover Nominert—Golden Globe Award for Best Actress – Motion Picture Musical or Comedy
Nominert—World Film Favorite – Female
1965 The Great Race Maggie DuBois
1966 Min kone er bankrøver Penelope Elcott
1966 This Property Is Condemned Alva Starr Nominert—Golden Globe Award for Best Actress – Motion Picture Drama
1969 Bob & Carol & Ted & Alice Carol Sanders
1972 The Candidate Seg selv cameo
1973 The Affair Courtney Patterson TV film
1975 Peeper Ellen Prendergast
1976 Katt på hett blikktak Maggie TV film
1979 From Here to Eternity Karen Holmes Golden Globe Award for Best Actress – Television Series Drama
1979 The Cracker Factory Cassie Barrett TV film
1979 Meteor Tatiana Nikolaevna Donskaya
1980 The Last Married Couple in America Mari Thompson
1980 The Memory of Eva Ryker Eva/Claire Ryker TV film
1980 Willie & Phil Seg selv cameo
1983 Prosjekt Brainstorm Karen Brace (Døde før innspillingen var ferdig) Nominert—Saturn Award for Best Supporting Actress
TV
År Tittel Rolle Notat
1953 Pride of the Family Ann Morrison En sesong
1969 Bracken's World Cameo Gjesteopptreden
1978 Switch Kvinne i boblebadet Gjesteopptreden
1979 Par i hjerter Filmstjerne på settet Pilot-episode, kreditert som Natasha Gurdin. Hennes ektemann Robert Wagner spilte Jonathan Hart.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Natalie Wood, biography/Natalie-Wood
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 18. okt. 2015, 120998556
  3. ^ Munzinger-Archiv, 9. okt. 2017, Natalie Wood, 00000009987
  4. ^ a b FemBio, 9. okt. 2017, Natalie Wood, 29149
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 11. des. 2014
  6. ^ data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb13901277h
  7. ^ Lambert, Gavin (18. januar 2004). «’Natalie Wood’». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 12. august 2019.  C1 control-tegn i |tittel= på plass 1 (hjelp)
  8. ^ Lambert, Gavin (25. juni 2004). «How Natalie Wood found happiness». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 12. august 2019. 
  9. ^ Lambert, G. (2012). Natalie Wood. Knopf/Random House.
  10. ^ «The Story of Natalie Wood Is Also the Story of Her Mother». Los Angeles Times (engelsk). 30. juli 2001. Besøkt 12. august 2019. 
  11. ^ https://time.com/3879831/cannes-classic-photos-from-worlds-most-glamorous-film-fest/ sitert fra Life 15. juni 1962: «The role of movie queen comes naturally to Natalie Wood, and at Cannes she was at the top of her form. By night she accompanied her friend, Warren Beatty, to the showing of his new film, All Fall Down, and easily stole the spotlight from him. By day she went sailing and coolly demonstrated for the camera why she is the biggest U.S. rage since Elizabeth Taylor. Being a star is Natalie's job and her way of life — she became one at the age of 6 — and she gives off such a sweet scent of success that the Cannes photographers pursued her like jackals. But one of her greatest triumphs was wholly unexpected. At a party given by the Russian delegation, Natalie, the daughter of Russian emigrants, delighted her hosts by conversing fluently in their language and even joining in folks songs.»
  12. ^ «The Story of Natalie Wood Is Also the Story of Her Mother». Los Angeles Times (engelsk). 30. juli 2001. Besøkt 12. august 2019. 
  13. ^ Blake, Elinor (3. august 2019). «Lana Wood, Natalie’s Little Sister, Has Plenty to Say». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 12. august 2019. 
  14. ^ a b c Salam, Maya (3. februar 2018). «New Doubts in Natalie Wood’s Death: ‘I Don’t Think She Got in the Water by Herself’». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 4. februar 2018. 
  15. ^ Lambert, Gavin (25. juni 2004). «How Natalie Wood found happiness». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 12. august 2019. 

Eksterne lenkerRediger