Natalie Wood
Natalie Wood (født Natalia Nikolaevna Zakharenko 20. juli 1938, død 29. november 1981) var en amerikansk skuespillerinne med russisk/sovjetisk familiebakgrunn. Wood medvirket i over 20 filmer som barn. Hun døde under uklare omstendigheter på en båttur med ektemannen Robert Wagner.
| Natalie Wood | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Наталья Николаевна Захаренко, Natalja Nyikolajevna Zaharenko 20. juli 1938[1][2][3][4]  San Francisco (California, USA)[5] | ||
| Død | 29. nov. 1981[1][2][6][7] (43 år) Santa Catalina Island (California, USA) | ||
| Beskjeftigelse | Skuespiller, filmskuespiller, barneskuespiller, fjernsynsskuespiller | ||
| Utdannet ved | Van Nuys High School Hollywood Professional School | ||
| Ektefelle | Robert Wagner (1957–1962) Richard Gregson (1969–1972) Robert Wagner (1972–1981) | ||
| Søsken | Lana Wood | ||
| Barn | Natasha Gregson Wagner | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | Westwood Village Memorial Park Cemetery (Los Angeles) | ||
| Utmerkelser | Stjerne på Hollywood Walk of Fame Golden Globe Award for New Star of the Year – Actress (1957) Golden Globe Award for Best Actress – Motion Picture Drama (1980) (for: Herfra til evigheten) | ||
| Aktive år | 1943–1981 | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Signatur | |||
 | |||
Tidlig liv rediger
Natalia Nikolaevna Zakharenko ble født i San Francisco. Hennes foreldre, Maria (født Zudilova i 1912) og Nikolai Zakharenko, emigrerte fra Russland under Den russiske revolusjonen. Foreldrene møttes i San Francisco og giftet seg i den russisk-ortodokse kirken der. Moren var gravid i fjerde måned med Natalie da de giftet seg. Morfaren var en velstående fabrikkeier og familien ble av bolsjevikene ansett som landeiere og derfor suspekte..[8][9][10]
Moren og hennes familie flyktet i 1918 fra boligen i Barnaul til Harbin i dagens Kina. Morens halvbror ble myrdet av bolsjevikene. I Harbin fikk Maria i 1928 datteren Olga med en russisk-armensk offiser og utvandret til USA der hun blant annet var barnepike for den ti år yngre halvsøsteren. Morens familie skiftet navn til Gurdin. Faren Nikolai kom fra enkle kår. Farfaren var anti-bolsjevik og da han døde flyktet moren fra Vladivostok med barna til Shanghai. Fra Shanghai kom faren Nikolai seg med båt til Vancouver og videre til Montreal. Nikolai tok seg arbeid her og der, og endte til slutt i San Francisco.[8][9][10]
Moren Maria var svært ambisiøs på datterens vegne og var bestemt på at Natalie skulle bli stjerne. Natalie fikk beskjed om å sette seg på fanget til Irving Pichel som da laget film i Santa Rosa. Deretter flyttet moren familien til Hollywood. Natalie Wood ble kjent som en svært dyktig skuespiller som bare trengte ett forsøk for å spille inn en scene, one-take Natalie.[11] Hun snakket russisk flytende.[12]
Natalie ble ofte kalt «Natasha» blant familie og venner, derav navnet Natasha Gurdin.[13] Like etter at Natalie kom til verden, flyttet familien til nærliggende Santa Rosa i California. Det var her hun ble oppdaget, noe som førte til at familien på ny flyttet, denne gangen til Los Angeles, i håp om å sette fart på en eventuell filmkarriere for vesle Natalie.
Søsteren Lana Wood (født 1946) er skuespiller og filmprodusent, og medvirket blant annet i Diamanter varer evig.[14]
Karriere rediger
Natalie Wood hadde sin første statistrolle bare fem år gammel i filmen Happy Land (1943). Hennes store gjennombrudd kom imidlertid med juleklassikeren Mirakelet på Manhattan (1947), og rollen ga Natalie stjernestatus over natten.[15] Hun medvirket i over 20 filmer som barnestjerne, deriblant Tomorrow Is Forever (1946), The Ghost and Mrs. Muir (1947), The Jackpot (1950), The Star (1952) samt Just for You (1952). Som barneskuespiller ble hun kalt Wonder Child.[16]
Hun fikk arbeide med stjerner som Orson Welles, Gene Tierney, Maureen O'Hara, James Stewart, Bing Crosby og sist, men ikke minst Bette Davis. Med filmen Rotløs ungdom (1955) kom status som tenåringsidol for en ny generasjon på midten av 50-tallet, og den signaliserte et skift i Natalie sin karriere. Hun var ikke lenger den søte, uskyldige barnestjernen hun en gang hadde vært. Hun var blitt voksen og ønsket å bli behandlet deretter, noe som gjenspeilet seg i de rollene hun valgte. Filmer som På sporet (1956) med ikonet John Wayne i hovedrollen, Marjorie Morningstar (1958) med Gene Kelly i spissen samt All The Fine Young Cannibals (1960), med hennes daværende ektemann Robert Wagner som makker, var med på å gi henne et mer voksent image.
Rollen som Maria i den nå velkjente klassikeren West Side Story (1961) som ble det endelige beviset på at hun hadde lagt barnestjernekarrieren på hyllen. Året etter hadde hun også hovedrollen i storfilmen Feber i blodet (1961), hvor hennes motspiller var en ung og lovende Warren Beatty. Flere store roller fulgte, som Gypsy – Stripteasedronningen (1962), Love with the Proper Stranger (1963), The Great Race (1965) og Alva – Hele byens pike (1966), før hun til slutt bestemte seg for å ta en pause fra rampelyset.
Bob & Carol & Ted & Alice (1969) ble hennes comeback, og filmen ble en stor suksess. I 1970 fødte hun sin første datter, og denne begivenheten markerte begynnelsen på slutten av Natalie Wood sin lange karriere. Hun ønsket å tilbringe mer tid med sin familie, og spilte kun i et knippe filmer fra den dagen datteren ble født til den dagen hun døde i 1981. Hun var i gang med innspillingen av filmen som skulle vise seg å bli hennes siste, Prosjekt Brainstorm (1983), da hun mistet livet utenfor kysten av Santa Catalina Island, California. Filmen ble dedikert "To Natalie" til ære for henne.
Privat rediger
Wood var gift med skuespilleren Robert Wagner i perioden 1957 til 1961, og 1972 til hun døde i 1981. Fra 1969 og frem til deres separasjon i 1971 var hun gift med britisk produsent Richard Gregson, de ble offisielt skilt i april 1972.[15] Sammen fikk de datteren Natasha Gregson Wagner. Den 16 juli 1972 giftet hun seg på ny med Robert Wagner, hennes store kjærlighet. Ekteskapet varte frem til hun døde 29. november 1981. Sammen fikk de datteren Courtney Wagner.
Død rediger
.jpg)
Wood døde i forbindelse med en tur med yachten «Splendour» der Wood, Wagner og Christopher Walken var passasjerer i tillegg til båtens kaptein. Hun forsvant fra båten 28. november og ble funnet av kystvakten død dagen etter. Dødsfallet ble opprinnelig klassifisert som en ulykke, undersøkelser over 20 år senere endret dødsfallet til «mistenkelig». Hun havnet i vannet på en eller annen måte, men trolig ikke på egen hånd, uttalte sheriffen i Los Angeles i januar 2018. Båtens kaptein skal ha vitnet om at paret var beruset og kranglet heftig like før hun forsvant.[15]
Filmografi rediger
| År | Tittel | Rolle | Notat |
|---|---|---|---|
| 1943 | Happy Land | Liten jente med iskrem | |
| 1946 | The Bride Wore Boots | Carol Warren | |
| 1946 | Tomorrow is Forever | Margaret Ludwig | |
| 1947 | Driftwood | Jenny Hollingsworth | |
| 1947 | The Ghost and Mrs. Muir | Anna Muir som barn | |
| 1947 | Mirakelet på Manhattan | Susan Walker | |
| 1948 | Scudda Hoo! Scudda Hay! | Bean McGill | |
| 1949 | Father Was a Fullback | Ellen Cooper | |
| 1949 | The Green Promise | Susan Anastasia Matthews | |
| 1949 | Chicken Every Sunday | Ruth Hefferan | |
| 1950 | Never a Dull Moment | Nancy 'Nan' Howard | |
| 1950 | The Jackpot | Phyllis Lawrence | |
| 1950 | Our Very Own | Penny Macaulay | |
| 1950 | No Sad Songs for Me | Polly Scott | |
| 1951 | The Blue Veil | Stephanie Rawlins | |
| 1951 | Dear Brat | Pauline Jones | |
| 1952 | Filmstjernen | Gretchen Drew | |
| 1952 | Just for You' | Barbara Blake | |
| 1952 | The Rose Bowl Story | Sally Burke | |
| 1954 | The Silver Chalice | Helena som barn | |
| 1955 | Rotløs ungdom | Judy | Nominert—Oscar for beste kvinnelige birolle |
| 1955 | One Desire | Seely Dowder | |
| 1956 | The Girl He Left Behind | Susan Daniels | |
| 1956 | The Burning Hills | Maria Christina Colton | |
| 1956 | A Cry in the Night | Liz Taggert | |
| 1956 | På sporet | Debbie Edwards (eldre) | |
| 1957 | Bombers B-52 | Lois Brennan | |
| 1958 | Kings Go Forth | Monique Blair | |
| 1958 | Marjorie Morningstar | Marjorie Morgenstern | |
| 1960 | All the Fine Young Cannibals | Sarah 'Salome' Davis | |
| 1960 | Cash McCall | Lory Austen | |
| 1961 | West Side Story | Maria | |
| 1961 | Feber i blodet | Wilma Dean Loomis | Nominert—Oscar for beste kvinnelige hovedrolle Nominert—BAFTA Award for Best Foreign Actress Nominert—Golden Globe Award for Best Actress – Motion Picture Drama |
| 1962 | Gypsy – Stripteasedronningen | Gypsy Rose Lee | Nominert—Golden Globe Award for Best Actress – Motion Picture Musical or Comedy |
| 1963 | Love with the Proper Stranger | Angie Rossini | Nominert—Oscar for beste kvinnelige hovedrolle Nominert—Golden Globe Award for Best Actress – Motion Picture Drama |
| 1964 | Sex and the Single Girl | Helen Gurley Brown | |
| 1965 | Inside Daisy Clover | Daisy Clover | Nominert—Golden Globe Award for Best Actress – Motion Picture Musical or Comedy Nominert—World Film Favorite – Female |
| 1965 | The Great Race | Maggie DuBois | |
| 1966 | Min kone er bankrøver | Penelope Elcott | |
| 1966 | This Property Is Condemned | Alva Starr | Nominert—Golden Globe Award for Best Actress – Motion Picture Drama |
| 1969 | Bob & Carol & Ted & Alice | Carol Sanders | |
| 1972 | The Candidate | Seg selv | cameo |
| 1973 | The Affair | Courtney Patterson | TV film |
| 1975 | Peeper | Ellen Prendergast | |
| 1976 | Katt på hett blikktak | Maggie | TV film |
| 1979 | From Here to Eternity | Karen Holmes | Golden Globe Award for Best Actress – Television Series Drama |
| 1979 | The Cracker Factory | Cassie Barrett | TV film |
| 1979 | Meteor | Tatiana Nikolaevna Donskaya | |
| 1980 | The Last Married Couple in America | Mari Thompson | |
| 1980 | The Memory of Eva Ryker | Eva/Claire Ryker | TV film |
| 1980 | Willie & Phil | Seg selv | cameo |
| 1983 | Prosjekt Brainstorm | Karen Brace | (Døde før innspillingen var ferdig) Nominert—Saturn Award for Best Supporting Actress |
| År | Tittel | Rolle | Notat |
|---|---|---|---|
| 1953 | Pride of the Family | Ann Morrison | En sesong |
| 1969 | Bracken's World | Cameo | Gjesteopptreden |
| 1978 | Switch | Kvinne i boblebadet | Gjesteopptreden |
| 1979 | Par i hjerter | Filmstjerne på settet | Pilot-episode, kreditert som Natasha Gurdin. Hennes ektemann Robert Wagner spilte Jonathan Hart. |
Referanser rediger
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Natalie-Wood, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 120998556, besøkt 18. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000009987, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 66339[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ FemBio-Datenbank, FemBio-ID 29149, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Lambert, Gavin (18. januar 2004). «Natalie Wood». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 12. august 2019.
- ^ a b Lambert, Gavin (25. juni 2004). «How Natalie Wood found happiness». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 12. august 2019.
- ^ a b Lambert, G. (2012). Natalie Wood. Knopf/Random House.
- ^ «The Story of Natalie Wood Is Also the Story of Her Mother». Los Angeles Times (engelsk). 30. juli 2001. Besøkt 12. august 2019.
- ^ https://time.com/3879831/cannes-classic-photos-from-worlds-most-glamorous-film-fest/ Arkivert 24. mars 2017 hos Wayback Machine. sitert fra Life 15. juni 1962: «The role of movie queen comes naturally to Natalie Wood, and at Cannes she was at the top of her form. By night she accompanied her friend, Warren Beatty, to the showing of his new film, All Fall Down, and easily stole the spotlight from him. By day she went sailing and coolly demonstrated for the camera why she is the biggest U.S. rage since Elizabeth Taylor. Being a star is Natalie's job and her way of life — she became one at the age of 6 — and she gives off such a sweet scent of success that the Cannes photographers pursued her like jackals. But one of her greatest triumphs was wholly unexpected. At a party given by the Russian delegation, Natalie, the daughter of Russian emigrants, delighted her hosts by conversing fluently in their language and even joining in folks songs.»
- ^ «The Story of Natalie Wood Is Also the Story of Her Mother». Los Angeles Times (engelsk). 30. juli 2001. Besøkt 12. august 2019.
- ^ Blake, Elinor (3. august 2019). «Lana Wood, Natalie’s Little Sister, Has Plenty to Say». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 12. august 2019.
- ^ a b c Salam, Maya (3. februar 2018). «New Doubts in Natalie Wood’s Death: ‘I Don’t Think She Got in the Water by Herself’». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 4. februar 2018.
- ^ Lambert, Gavin (25. juni 2004). «How Natalie Wood found happiness». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 12. august 2019.
Eksterne lenker rediger
- (en) Natalie Wood på Internet Movie Database
- (sv) Natalie Wood i Svensk Filmdatabas
- (da) Natalie Wood på Filmdatabasen
- (da) Natalie Wood på Scope
- (fr) Natalie Wood på Allociné
- (en) Natalie Wood på AllMovie
- (en) Natalie Wood hos Turner Classic Movies
- (en) Natalie Wood hos Rotten Tomatoes
- (en) Natalie Wood hos TV Guide
- (en) Natalie Wood hos The Movie Database