Nasjonalrådsvalget i Østerrike 2019

østerriksk parlamentsvalg

Nasjonalrådsvalget i Østerrike 2019 er det 27. valget til Østerrikes nasjonalråd. Valget ble holdt 29. september 2019 som et nyvalg. Det var opprinnelig satt til 2022.[1]

Nasjonalrådsvalget i Østerrike 2019
183 mandater på valg, 92 trengs for flertall
Valgdeltakelse 75,07% av 6,4 millioner stemmeberettigede
  Sebastian Kurz Pamela Rendi-Wagner Norbert Hofer
partileder Sebastian Kurz Pamela Rendi-Wagner Norbert Hofer
Parti ÖVP SPÖ FPÖ
Stemmer
37,5%
21,2%
16,2%
Mandater
 71
Increase2.svg9 
 40
Decrease2.svg12 
 32
Decrease2.svg20 
  Maria Stern Beate Meinl-Reisinger Werner Kogler
partileder Maria Stern Beate Meinl-Reisinger Werner Kogler
Parti JETZT NEOS – Das Neue Österreich Die Grünen – Die grüne Alternative
Stemmer
1,9%
8,1%
13,8%
Mandater
 0
Decrease2.svg8 
 15
Increase2.svg5 
 26
Increase2.svg26 
Før valget: Regjeringen Brigitte Bierlein
Nationalratswahl Österreich 2019.svg

‹ 2017 Østerrike

De konservative ÖVP ble største parti foran det sosialdemokratiske SPÖ. Størst fremgang hadde De grønne og størst tilbakegang fikk det høyreorienterte FPÖ. ÖVP ble størst i samtlige delstater, bortsett fra Wien, der SPÖ ble størst.

Det nye nasjonalrådet vil holde sitt første møte 23. oktober 2019.[2]

BakgrunnRediger

Forbundskansler Sebastian Kurz kunngjorde 18. mai 2019 at det ville bli avholdt nyvalg på et «tidligst mulig tidspunkt» i løpet av 2019. Deretter vedtok Nasjonalrådet 14. juni 2019 å oppløse seg selv med virkning 3. juli samme år.[3][4]

Bakgrunnen for nyvalget var den såkalte «Ibiza-affæren», der visekansler Heinz-Christian Strache i et skjult videoopptak blant annet antydet en byttehandel med statlige oppdrag mot partistøtte fra en russisk statsborger. Opptaket var sannsynligvis en felle, iscenesatt av per mai 2019 ukjente personer. Strache antydet i sin avskjedstale at det var ironikeren Jan Böhmermann som sto bak opptakene.[5][6]

Den sittende koalisjonsregjering ÖVP-FPÖ, ledet av forbundskansler Sebastian Kurz, tapte deretter et mistillitsvotum i Nasjonalrådet. Etter en kortvarig overgangsregjering basert på ÖVP men uten Sebastian Kurz, samt ekspert-statsråder, ble regjeringen Brigitte Bierlein utnevnt. Bierleins regjering var partiløs og besto kun av fagfolk på sine områder.[7]

UtgangsposisjonRediger

Etter valget i 2017 hadde ÖVP 63 medlemmer i parlamentet, SPÖ 52, FPÖ 51, NEOS 10 og JETZT 8 medlemmer. Foran nyvalget var to av ÖVP trådt ut av gruppen og registrert som gruppeløse (OK = Ohne Klub).[8]

ValgsystemRediger

Nasjonalrådet har 183 medlemmer.

Valgperioden har siden 2008 vært fem år. Stemmerett har borgere som på valgdagen har fylt 16 år. Valgbarhetsalderen er tilsvarende 18 år.[9]

Landet er inndelt i ni delstatsvalgkretser, som igjen er inndelt i tilsammen 39 regionalvalgkretser.[9]

Hver velger har kun én stemme som gis til et parti.[9] Dette gjelder i motsetning til systemet i Tyskland og flere av Tysklands delstater, der man får to stemmer, en for partiet og en for en person i valgkretsen. Velgerne i Østerrike kan imidlertid gi en preferansestemme for en kandidat på den partilisten velgeren bruker.

MandatfordelingenRediger

Medlemmene velges etter en fordeling av stemmene i tre trinn. Første trinn er de 39 regionalvalgkretsene, andre trinn de ni delstatene, og tredje trinn det nasjonale plan. Setene som tildeles på et lavere nivå, blir regnet sammen med det høyere, slik at det skjer korrigeringer, og ingen summering.[9]

Første trinnRediger

Ved opptellingen blir det på delstatsnivå fastsatt et valgtall, som er samtlige avgitte, gyldige stemmer, dividert med antall kandidater fra delstaten.[9]

Bare partier som oppnår minst ett mandat i en regionalvalgkrets, eller minst 4 % av de avgitte stemmer i hele landet, blir med videre til fordelingen på delstatsnivå.[9]

Andre trinnRediger

På delstatsnivå blir hvert parti tildelt et antall representanter ved å dividere stemmer for partiet med valgtallet. Dersom for eksempel valgtallet er 25 000 stemmer, må partiet oppnå 50 000 stemmer for å få to kandidater.[9]

Internt på partilistene influeres hvem som endelig skal få sitte i parlamentet, av hvor mange preferansestemmer vedkommende har fått.

Tredje trinnRediger

Ved fordelingen på nasjonalt plan fordeles de 183 mandatene etter partienes oppnådde stemmetall. Dersom et parti har oppnådd flere mandater etter andre trinn, enn forholdstallet etter fordelingen på tredje trinn skulle tilsi, er det oppstått et overskuddsmandat. Partiet beholder overskuddsmandatet, som trekkes fra det antall mandater som skal fordeles blant de øvrige partiene, slik at summen uansett blir 183.[10]

ValgresultatRediger

Valget ga fremgang ÖVP som gikk frem med seks prosentpoeng til 37,5 %, men særlig for De Grønne som gikk fra 4 % til 13,8 % av stemmene. FPÖ fikk 16,2 %, gikk sterkt tilbake og tapte 10,5 prosentpoeng sammenliknet med forrige valg. Det sosialdemokratiske SPÖ fikk 21,2 % av stemmene og gikk også tilbake, med 5,5 prosentpoeng. NEOS fikk 8,1 %, en fremgang på 3,1 prosentpoeng.[11]

ReferanserRediger

  1. ^ «Präsidiale legt Termin für konstituierende Sitzung des neu gewählten Nationalrats für 23. Oktober fest». OTS.at (tysk). Besøkt 9. juli 2019. 
  2. ^ «Präsidiale legt Termin für konstituierende Sitzung des neu gewählten Nationalrats für 23. Oktober fest». OTS.at (tysk). Besøkt 28. september 2019. 
  3. ^ «Kurz bei Van der Bellen: Neuwahl im September». krone.at (tysk). Besøkt 19. mai 2019. 
  4. ^ «BUNDESGESETZBLATT FÜR DIE REPUBLIK ÖSTERREICH» (PDF). Besøkt 28. september 2019. 
  5. ^ «Nach Strache-Rücktritt: Kurz kündigt Neuwahl an» (tysk). ISSN 0174-4909. Besøkt 18. mai 2019. 
  6. ^ Fuglehaug, Miriam Lund Knapstad NTB Wenche. «Østerrikes statsminister Sebastian Kurz vil ha nyvalg». Aftenposten. Besøkt 18. mai 2019. 
  7. ^ «Nach Sturz von Sebastian Kurz: Brigitte Bierlein wird Österreichs neue Bundeskanzlerin» (tysk). ISSN 0174-4909. Besøkt 11. august 2019. 
  8. ^ «Aktueller Sitzplan des Nationalrates». www.parlament.gv.at. Besøkt 19. mai 2019. 
  9. ^ a b c d e f g «BM.I - Nationalratswahlen-Überblick». www.bmi.gv.at. Besøkt 27. juli 2017. 
  10. ^ «Wahlsystem: Österreich – Nationalrat». www.wahlrecht.de (tysk). Besøkt 27. juli 2017. 
  11. ^ «Österreich - Nationalratswahl 2019». wahl19.bmi.gv.at. Arkivert fra originalen 22. oktober 2019. Besøkt 29. september 2019. 

Eksterne lenkerRediger