Narnte teglverk

Koordinater: 59°13′17,63″N 10°58′41,51″Ø

Narnte teglverk er et nedlagt teglverk som ligger mellom Nabbetorp og Sellebakk i Fredrikstad kommune. Narnte teglverk var det siste teglverket som var i drift i Nedre Glomma.

HistorieRediger

Teglverket ble anlagt på Narnte løkke våren 1898 med Søren Thv. Capjon som disponent og var da et av de mest moderne. Det hadde en dansk mursteinsmaskin som produserte 25 000 stein per dag, og i tillegg norske mursteinsstempler. Tørkehusene på begge sider av ovnen rommet 250–300.000 stein.

Markedet for teglstein kollapset i 1899–1900 og verket ble slått konkurs som følge av dette. I 1903 forteller kildene at deler av bygningsmassen var nedslitt bare fem år etter etableringen. Narnte teglverk var blant de mange teglverka som slet økonomisk på begynnelsen av 1900-tallet. Dette skyldtes ikke minst at leveranser av teglstein aldri ble betalt, og den dag i dag er det bygårder av teglstein i Oslo som aldri er blitt betalt, blant annet i Ullevålsveien.

Alle bygningene på universitet på Blindern i Oslo er bygget med stein som er produsert på Narnte teglverk.[trenger referanse] Det er «sandbanka murstein».[trenger referanse] Det betyr at den ferske rå steinen som kommer ut av pressa ble tilført knust rød brent stein. Denne stienen ble så tørka og brent på nytt.

Dette ga stein med en spesiell mørk variert farge. På de store veggflatene på alle bygningene ga det en interessant struktur utenom den vanlige fargen på brent stein. Vanlig murstien fra Sorgenfri eller Narnte teglverk blir rød ved brenning på grunn av at lera inneholder jern.

Dansk lere inneholder kalk og derfor blir den gul ved brenning

ModerniseringRediger

Narnte teglverk ble med i sammenslutningen Fredrikstad forenede Teglverker i 1909. Verket ble modernisert i 1934 og i 1946. Innledningsvis var det Gretnes teglverk som ble valgt ut til modernisering. Etter at alt var klart for oppstart av arbeidet, fant man ti gode grunner for ikke å modernisere Gretnes. Derfor ble Narnte likevel gjenstand for modernisering, en modernisering som ikke gjorde det i utgangspunktet feilkonstruerte verket bedre. Utbyggingen medførte store overskridelser og førte til at selskapet nesten gikk over ende og kontrollen over FfT gikk derfor over til nye eiere fra Oslo.

Når teglverket likevel har fått den status det i dag har, skyldes det ikke minst at det tross alt ble det verket som holdt det gående lengst, og at det i 1980 ble oppført et svært omfattende teaterstykke Teglverkspillet eller som det egentlig heter, «I blådress og blålere» med tekst av Klaus Hagerup og musikk av Alf Cranner. Karl Erik Solgård regisserte oppføringen sommeren 1980. Et stort antall mennesker var involvert i arbeidet med teaterstykket, og innsamling av historier fra tidligere arbeidere og så videre, men dette arbeidet døde etter at verket ble sanert i 1982 til stor skuffelse for de frivillige som hadde lagt ned et stort arbeid. Skuespillet ble siden tilpasset som et skolespill og har siden regelmessig blitt oppført av elevene på barneskolene i området, Nabbetorp og Kjølberg skoler.

Siste brenning i ringovnen ble foretatt 3. juni 1978 og verket ble revet i 1982.

Fra høsten 2010 foregår det oppryddingsarbeide og tilrettelegging for etablering av et friluftsmuseum på tomta. Arbeidet ledes av Harald Hauglin, president i Levende Museum Narnte og Nabbetorp Historie- og Miljøvernlag.

Eksterne lenkerRediger