Narai

thailandsk poet
(Omdirigert fra «Narai (død 11. juli 1688)»)

Narai (født 1632, død 11. juli 1688) var konge av Ayutthaya fra 1656. Han regnes for den mest berømte kongen i riket.

Narai
Født16. feb. 1632Rediger på Wikidata
Ayutthaya
Død11. juli 1688[1]Rediger på Wikidata (56 år)
Lopburi
BeskjeftigelseHersker, lyriker Rediger på Wikidata
Embete
  • Konge av Thailand Rediger på Wikidata
FarPrasat Thong
BarnYothathep
Suriyenthrathibodi
Phra Pi (adoptivsønn)
NasjonalitetThailand

Samtidig fransk avbildning av Narai

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Han var sønn av Prasat Thong og dronning Sirikalayani, som var datter av Songtham.

Karriere rediger

Han kom på tronen etter at hans eldre bror og onkel hadde regjert nokså kort. Etter kong Prasat Thonge død fikk Narai etter en del renkespill og palassopprør hvorved hans to forgjengere ble henrettet, tronen «i året 1018 C.S., i apens år, årtiets åttende år, en torsdag, annen dag i den avtagende måne i den 12. måned klokken to om ettermiddagen»[2], det vil si 26. oktober 1656.

I 1662 fikk franske misjonærer slå seg ned i Ayutthaya og utøve sin religion. Franskmennene håpet på stor misjonsfremgang, og forsåvidt kanskje vel så meget på den politiske innflytelse de samtidig ville vinne. Kong Narai interesserte seg på sin side for den franske kirkearitektur og for deres øvrige byggekunst.

I begynnelsen av 1664 kom nederlenderne tilbake (de var noen år tidligere blitt avvist av kongen) og gjennomførte en sjøblokade mot Ayutthaya, og sikret seg derfor monopol på handelen med dyrehuder. Narai gjennomførte militære ekspedisjoner i nord mot Chiang Mai, som ble erobret fra burmeserne. men det rokket ikke ved at burmeserne forble den dominerende makt i resten av det nordlige området. Samme år gjorde Narai Lop Buri til en «hemmelig» hovedstad for kongeriket.

I 1677 gav Narai den franske ingeniøren Lamar i oppdrag å undersøke Kra-stredet. Man ville finne ut omn det var mulig å bygge en kanal, (Kra-kanalen), som snarvei over Kra-eidet.

Han hadde forbindelser også med perserne, inderne og kineserne og andre asiatiske riker og folk. Han opprettet kontakt med europeerne (Frankrike, Pavestolen) og forsøkte å komme i kontakt med Det britiske Østindiske kompani. Han havnet i konflikt med britene etter å ha nektet å betale et skadeserstatning på grunn av at briter basert i Ayutthaya hadde stjålet fra et område som var alliert med kompaniet. Resultatet ble antibritiske stemninger som resulterte i en massakre av om lag 60 engelskmenn i 1687. Frankrike fikk etter dette en stadig større innflytelse.

Bemerkelsesverdig var også den store innflytelse europeere fikk, fremst blant dem greske eventyreren Constantine Phaulkon, som ble kongens førsteminister.

Narai sendte utsendinger til den franske kong Ludvig XIV flere ganger, og franskmennene sendte utsendinger tilbake. Han måtte imidlertid gå med på at franskmennene tok kontrollen i Bangkok.

Da han ble syk, sørget de misfornøyde embedsmennene for at Phaulkon ble henrettet.

Mange thailendere følte seg uroet av det store nærvær av utenlandske misjonærer og soldater. Rett etter at Narai døde, var det revolusjon. Franskmennene ble utvist og det utenlandske nærvær generelt svekket. Narai er en av de få thailendske konger som har fått tilnavnet den store.

Referanser rediger

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Narai, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Richard D. Cushman: The Royal Chronicles Of Ayutthaya, s 232