Napata
Napata var en by på Nilens vestbredd, ca. 400 km nord for Khartoum, hovedstaden i Sudan. Napata eksisterte mellom 1450 f.Kr., da den ble anlagt av nubiere, til ca. 30 f.Kr.
| Napata | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Sudan | ||
 Napata 18°32′00″N 31°49′00″Ø | |||
Napata grunnlegges rediger
Egypt hadde siden de eldste dynastiene vært interessert i Nubia, på grunn av gullet i området. Egypterne tok etterhvert kontroll over området, og utbredte sin kultur.
I 1075 f.Kr. hadde øverstepresten for Amun i Teben vunnet stor nok oppslutning til å stå imot makten til faraoene i Øvre Egypt. Med dette ble den Tredje mellomepoke i Egypt innledet (1075 – 664 f.Kr.), og den ustabile makten i Egypt gjorde det mulig for nubierne å gjenvinne kontrollen over sitt eget territorium. De grunnla et nytt kongedømme, Kusj, og gjorde Napata til hovedstad.
Rundt 750 f.Kr. var Napata et velutviklet og stabil bysamfunn, mens Egypt fremdeles var ustabilt. Det gjorde det mulig for kong Kasha å angripe Øvre Egypt. Kushriket hersket over Øvre Egypt i et århundre, og over hele Egypt i 57 år, som det 25. egyptiske dynasti.
Kulturelt sett var Napata were inspirert av Egypt. Malerier, skrift og andre kulturuttrykk var egyptisk preget. Gravferdsskikkene var egyptiske, og det samme var de religiøse skikkene forøvrig. Den viktigste guddommen var Amun, hvis tempel lå ved foten av Gebel Barkal, nubiernes hellige fjell.
Napata falmer rediger
Rundt 300 f.Kr. førte antiegyptiske stemninger til at Napata begynte å utvikle en selvstendig kulturell identitet. Samtidig svant Egypts makt (se Senepoken i Egypt), slik at Napatas økonomiske rolle ble svekket. Fremtiden lå i byen Meroë, sørøst for Napata, i et område som var rikt på jern, fremtidens mineral. Etterhvert ble Meröe hovedstad i Kush.
Litteratur rediger
- Napata. I: Hans Bonnet: Lexikon der ägyptischen Religionsgeschichte. 3. unveränderte Auflage. Nikol, Hamburg 2000, ISBN 3-937872-08-6, S. 505f.
- Angelika Lohwasser: Aspekte der napatanischen Gesellschaft : archäologisches Inventar und funeräre Praxis im Friedhof von Sanam (= Denkschriften der Gesamtakademie, Österreichische Akademie der Wissenschaften. Nr. 67). Verlag der Österreichischen Akademie der Wissenschaften, Wien 2012, ISBN 978-370-01700-3-7.
- Rudolf Fischer: Die schwarzen Pharaonen. Tausend Jahre Kunst der ersten innerafrikanischen Hochkultur. Lizenzausgabe. Pawlak, Herrsching 1986, ISBN 3-88199-303-7, S. 153–158.
- Napata. I: Wolfgang Helck, Eberhard Otto: Kleines Lexikon der Ägyptologie. 4. überarbeitete Auflage. Harrassowitz, Wiesbaden 1999, ISBN 3-447-04027-0, S. 198.
