Nanna Lindefjeld-Hauge
Nanna Ingeborg Lindefjeld-Hauge (født 30. oktober 1896 på Nøtterøy, død 12. oktober 1978) var en norsk lektor, oversetter og forfatter som ble mest kjent for boken Antikkens guder og helter, en bok som utkom første gang i 1947.
| Nanna Lindefjeld-Hauge | |||
|---|---|---|---|
| Født | Nanna Ingeborg Lindefjeld 30. okt. 1896  Nøtterøy | ||
| Død | 12. okt. 1978 (81 år) | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, oversetter, kunstmaler, lærer | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Søsken | Alfhild Skau | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Liv og virke rediger
Nanna Lindefjeld-Hauge tok språklig historisk embetseksamen i 1926, og supplerte med fransk som fjerde fag i 1946. Hun gjennomførte studiereiser til England i 1920, 1925 og 1938. Hun tok dessuten utdannelse i tegning og maling, som elev av Anders Castus Svarstad.
Yrkesliv rediger
Hun hadde kortvarige lektorvikariater i Kongsberg og Stavanger samt ett år som ansatt ved folkeskolen i Fjotland. Da hun var arbeidsløs i 1926, reiste hun til Marokko og arbeidet som guvernante der. I 1927-1929 var hun vikarierende lektor ved Drammens latinskole, og i perioden 1929-1937 var hun adjunkt i Moss. Deretter virket hun som lektor i Moss, med unntak av skoleåret 1946-1947, da hun var lærer i engelsk og fransk ved Oslo Språkskoles ettermiddagsgymnas. Hun tok endelig avskjed fra læreryrket i 1957.[1]
Forfatterliv rediger
Hennes første bokutgivelse kom i 1919, med ungpikefortellingen Seks dage, som utkom på Aschehoug forlag. Boken skildrer en kvinnelig students seks ferieadager på en lensmanngård på landet. Bokens omslag var utført av Johan Bull.[2]
I 1946 vant hun ekstraprisen i en nordisk romankonkurranse med den psykologiske romanen Ekko av en stemme. Konkurransen ble arrangert av forlaget A/B Ljus, og hennes bidrag ble innlevert under psevdonymet Bjørg Hamre.[3] Forlaget led imidlertid så store økonomiske tap i forbindelse med utgivelsen av vinnerbidraget at de ikke fikk råd til å utgi Lindefjeld-Hauges roman.[4]
Lindefjeld-Hauge ble mest kjent for sin bok Antikkens guder og helter, som utkom på Cappelen forlag i 1947. Boken består av mytologiske skisser og fritt fortalte sagn, som er supplert med register over navn og slekter. Den vant stor popularitet, og utkom i mange opplag, også etter forfatterens død.
Hun skrev flere reisebrev og bidrag i ukeblad, og oversatte to skuespill fra svensk for Stavanger faste scene. Blant hennes oversatte bøker er Racines Fedra, utført i metrisk oversettelse, med innledning om Racine og tragedien ved Nanna Lindefjeld-Hauge.[5] Hun var medlem av Kunstnerforeningens malergruppe.
Familie rediger
Nanna Lindefjeld-Hauge var datter av lærer Martin Thobias Alfsen Lindefjeld[6] og Elisabeth Ulrikke Nielsen, og søster av kunstmaleren Alfhild Skau. Hun ble 10. juli 1942 gift med konservator Thomas Hauge.
Bibliografi rediger
Stipender og utenlandsopphold rediger
Referanser rediger
- ^ Pedersen, Einar (1967). Fra Moss middelskole til Moss gymnas. [Moss interkommunale høgre skole]. s. 118.
- ^ Express 1919.11.25. Norge, Møre og Romsdal, Kristiansund. 1919. s. 1.
- ^ Gjengangeren 1946.08.20. Norge, Vestfold og Telemark, Horten. 1946. s. 3.
- ^ Agder 1962.11.28. Norge, Agder, Flekkefjord. 1962. s. 1.
- ^ Nielsen, Borgny Olaas (1960). Kvinnen og samfunnet. Oslo: Biblioteksentralen. s. 15.
- ^ Folketelling 1891 for 0722 Nøtterøy herred, Tellingskrets: 008 Tellingskrets 8: Torød skolekrets østre, Bosted land: 083 Skolehus
Kilder rediger
- Dette skrev kvinner. Oslo: Skolen. 1984. s. 141. ISBN 8257900109.
- Studentene fra 1917. Bokkomitéen. 1947. s. 164-165.