Nakayama Miki
Nakayama Miki (japansk: 中山 みき; født 2. juni 1798 i landsbyen Sammaiden i Yamato i Japan; død 18. februar 1887 i Tenri i Nara) var den japanske grunnlegger av den nye religiøse bevegelse og trosretning «Tenrikyō».
| Nakayama Miki | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 2. juni 1798 Tenri | ||
| Død | 18. feb. 1887 (88 år) Tenri | ||
| Beskjeftigelse | Religiøs leder | ||
| Ektefelle | Nakayama Zenbē | ||
| Nasjonalitet | Japan | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Nakayama Miki ble født som eldste datter til familien Maekawa. I en alder av 13 år ble hun gift med Nakagawa Zembei (中山 善兵衛) i nabobyen, hvis familie eide land, men også handlet med bomull og andre varer. Fordi Miki var svært dyktig, fikk hun hele Nakayama-familiens eiendom i en alder av 16 år. Hun fødte en sønn og fem døtre innen 17 år, men mistet to døtre.
Åndelige gaver, guddommelige inngivelser rediger
I 1837, da sønnen Shūji (秀司) plutselig klaget over sterke smerter i beinet, ba hun og fremsa besvergelser. Da Miki ytret sin besvergelse igjen ved et alter den 23. oktober, opplevde hun et magisk angrep. Guden som kom ned til henne kalte seg «Moto no kami» (元の神) - «den opphavelige Gud» -, eller «Mi no kami» (実の神) - «Sanne Gud». Han var steget ned fra himmelen for å redde «3000 verdener», og han ønsket at Mikis kropp skulle bli en helligdom for Gud. Han truet: «Hvis du ikke forstår, vil jeg knuse deg, likeså din mann.»
Denne dagen, da Miki først ble fylt av gud, ble senere kalt «Tenrikyō Rikkyō-dagen» (天理教立教の日). «Tenri» i «Tenrikyō» - «Tenri-tro» - kan gjengis som «himmelsk fornuft».
Etter ektemannens død falt Nakayama-familien hen til i et liv i fattigdom. Da hennes tredje datter ble gravid i 1854, ba hun Gud om å beskytte fødselen og mottok løftet om «Obiya yurushi» (おびや許し) - «frykt og tilgivelse». Senere ble bønnen også utført for andre kvinner som led under smertene og farene ved fødsel. Tenri-guden ble populær som «guden mot frykt for fødsel».
Fra og med 1864 ga Nakayama aktivt hjelp ved å berede lette fødsele og behandle kopper hos fem kvinner. De forsto Nakayamas tro og ble tilhengere til tross for innblanding fra prester og andre. Fra 1867 begynte hun å skrive ned den nye guden Tentis guddommelige intensjoner, i form av sangen «Mikagura-uta», og fra 1869 begynte hun å skrive i sangstil om læren «Ofudesaki»: «Alle mennesker er, enten menn eller kvinner, likeverdige som Guds barn, og hvis vi legger ondskapen bak oss og streber etter å tjene Gud, vil de som er undertrykt av makt og lidelse bli frelst og den ideelle verden av 'lykkelig liv' (陽気暮らし, Yōji kurashi) vil bli realisert.»
«Ofudesaki» ansesav de troende å ha blitt til gjennom den såkalt automatisk skriving. Oyasama, sies det, tok opp pennen sin, når Oyakami ville ha den, og begynte å skrive. Dette fant sted, ifølge tenrikyō-troen, selv midt på natten i totalt mørke. I bøkene er blant annet instruksjoner om hvordan menneskesinnet kan bringes til å vende tilbake til sin opprinnelige og uforstyrrede tilstand – noe som blant annet kalles «tilbake til opprinnelsen», «den enhjertede frelsen», «sinnet til et tre år gammelt barn» og «bevissthet som klart vann». Bøkene gir instruksjoner for hvordan den søkende gradvis kan komme tilbake til slik opprinnelig tilstand.
Nakayamas lære samsvarte med vanlige folks ønsker under Meiji-restaureringen, men fordi de ble presentert med overbevisende kraft, ble de av og til undertrykt av regjeringen. Ledere i trosforeningen prøvde å få offisiell godkjenning for misjonsarbeid, men de var imot å avhenge av offisiell godkjenning.
I 1873 håpet hun å bygge en «Kanrodai» (甘露台 - «honningstand») på familiekomplekset som et sted for Guds skapelse av menneskeheten og hans egen myte «Kofuki», men samme år ble strukturen ødelagt av politifolk. Dette førte til at hun sluttet å skrive på «Ofudesaki».
I februar 1886 ble troende varetektsfengslet i 15 dager for lovbruddet «Shūdan sanpai» (集団参拝) - det vil si «religiøs handling som gruppe». Dette var noe som svekket Nakayamas helse alvorlig. Hun ber lederne synge «Kami ga daiji ka, sezoku no hō ga daiji ka'» (神が大事か, 世俗の法が大事か) - noe sånt som «Er Gud viktig, er sekulære lover viktige?», og å danse som svar til politiet mens de sang «Kagurazutome» (かぐらづとめ - Tenrikyō-tjeneste).
Død rediger
Miki døde den 26. januar 1887. Tenrikyo bl da anslått til å ha 30.000 tilhengere.[1]
Hun døde i en alder av 90 år mens hun hørte på lyden av kagura-sverd som ble laget av de troende som var klare til å bli fengslet. Det sies at for de troende er Nakayamas liv menneskelivets «Hinagata» (= dukketeater), og at selv etter hennes død, beroliger sjelen hennes seg til «Jiba» og fortsetter å veilede og berge mennesker.
Nakayama etterlot seg skriftene «Ofudesaki» (おふでさき) og «Mikagura uta» (みかぐらうた).
Litteratur rediger
- S. Noma (utg.): «Nakayama Miki» i: Japan. An Illustrated Encyclopedia. Kodansha, 1993. ISBN 4-06-205938-X, s. 1042.
- Niida, Kenji (1984). «The legal environment surrounding the foundress of Tenrikyo». Tenri Journal of Religion. 18: 19–69.
Referanser rediger
- ^ Hedges, Paul (2014). Controversies in Contemporary Religion: Education, Law, Politics, Society, and Spirituality (engelsk). ABC-CLIO. s. 229. ISBN 978-1-4408-0342-0.