Åpne hovedmenyen

Nå er det din tur (engelsk: Josh) er en barnebok fra 1971 av den australske forfatteren Ivan Southall (1921–2008). Boka ble tildelt Carnegie Medal in Literature da den utkom.[1] Den skildrer fjortenårige Josh' kamp for å bevare sin integritet. Romanen er delvis selvbiografisk.

Josh Plowman bor i Melbourne, og er oldebarn av grunnleggeren av utkantbyen Ryan Creek. Når han skal besøke sin grandtante i Ryan Creek, kommer han raskt i konflikt med et bygdemiljøet som tilsynelatende bare respekterer tradisjonelle maskuline egenskaper.[2][3] Josh skriver dikt, og vemmes ved å se en hare bli drept.[4] Motsetningene utvikler seg til trakassering, men i motsetning til mange andre romanpersoner i samme situasjon, tar ikke Josh om kampen mot bøllene. Han velger heller å unnvike kampen.

Boka er skrevet i første person, i en stream of consciousness-stil, med korte, ufullstendige setninger.[5] Kapitlene er disponert i forhold til de dagene Josh oppholder seg i bygda. Romanen oppfattes gjerne som en universell fortelling om å finne sin vei i et uvennlig miljø.[1][5] Michele Gill omtaler Josh som et tidlig eksempel på en følsom og sårbar mannlig hovedperson, et tema som ble tydeligere i barnelitteraturen fra 1970-tallet og senere.[6]

Boka utkom på norsk i 1977, oversatt av Axel S. Seeberg.

ReferanserRediger

  1. ^ a b carnegiegreenaway.org.uk Josh Arkivert 27. september 2011 hos Wayback Machine.
  2. ^ awfullybigreviews.blogspot.no
  3. ^ "The Land, the Woman, and Another Resolution: Ivan Southall’s Josh" Arkivert 28. september 2013 hos Wayback Machine. by Marilynn S. Olson. Sitat: «Conquering the social and physical environment would be, at the very least, a reaffirmation of his pioneer stock. But Josh does no such thing.»
  4. ^ bookrags.com; Josh; sitat: «His way of life, code of behavior, and values seem totally foreign to the young people of Ryan Creek, as do theirs to him.»
  5. ^ a b James Roy A reflection on Josh, by Ivan Southall Arkivert 3. oktober 2013 hos Wayback Machine.; helium.com, 13.6.2007. Sitat: «This story isn't really about Ryan Creek. This story is about a boy who isn't sure who he is or who he's meant to be. It's about the lost child in all of us.»
  6. ^ "Carnegie Boys: 70 Years of Boyhood in Fiction" Arkivert 11. oktober 2007 hos Wayback Machine.. Michele Gill. Collection Interpretation Pack. CILIP. 2007.