Mwai Kibaki

kenyansk politiker

Mwai Kibaki (født 15. november 1931, død 21. april 2022) var en kenyansk økonom og politiker som var Kenyas president fra 2002 til 2013.

Mwai Kibaki
FødtEmilio Stanley Mwai Kibaki
15. nov. 1931[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Gatuyaini[5]
Død21. apr. 2022[6]Rediger på Wikidata (90 år)
Nairobi
BeskjeftigelseSamfunnsøkonom, politiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedMakerereuniversitetet
London School of Economics
Nyeri High School
Mang'u High School
EktefelleLucy Kibaki (19612016)
PartiParty of National Unity
NasjonalitetKenya
GravlagtMunyange
Kenyas 3. president
30. desember 2002–9. april 2013
VisepresidentMichael Wamalwa Kijana
Moody Awori
Kalonzo Musyoka
ForgjengerDaniel arap Moi
EtterfølgerUhuru Kenyatta
Kenyas visepresident
14. oktober 19781988
PresidentDaniel arap Moi
ForgjengerDaniel arap Moi
EtterfølgerJosephat Karanja

Tidlig liv rediger

Han ble født i landsbyen Gatuyaini i Nyeri District, og var den yngste sønnen av kikuyu-bonden Kibaki Gĩthĩnji og Teresia Wanjikũ. Han ble døpt Emilio Stanley[7] av italienske misjonærer i sin ungdom, men brukte det navnet sjelden. Han tilhørte Kenyas største etniske gruppe, kikuyuene, som utgjør 22% av befolkningen.

Han ble utdannet ved Gatuyainĩ School (2 år), Karĩma Mission School (3 år), Mathari Boarding Primary School (mellom 1944 og 1946). Han studerte ved det prestisjefulle Mang'u High School mellom 1947 og 1950 og fikk beste karakter ved siste eksamen. Han var ivrig etter å bli med i hæren etter high school, men på grunn av en avgjørelse i koloni-styresmaktene, ble folk fra samfunn som det Kibaki tilhørte, forhindret fra å bli med i den britiske armé. Han studerte økonomi, historie og statsvitenskap ved Makerere University College i Kampala i Uganda. I 1955 gikk han ut som beste student i sin klasse, og ble deretter tildelt et stipend for å fortsette sine studier i Storbritannia. Han fikk sin grad[8] med særlig utmerkelse i offentlig økonomi (Public Finance) ved London School of Economics.

Politisk karriere rediger

Kenya African National Union (KANU) rediger

Etter å ha avsluttet sine studier, begynte han å forelese økonomi ved Makerere. Tidlig på 1960-tallet ga han opp jobben som lærer, for å arbeide i Kenya African National Union (KANU). Han hjalp til med å utarbeide den første grunnloven i landet.

I valget i 1963 ble han valgt som parlamentsmedlem fra Makadara Constituency i Nairobi. Han har vært medlem av parlamentet siden.[9]

I 1969 ble han minister for finans- og økonomisk planlegging, en stilling han innehadde til 1978.

Kibaki valgte så å flytte sin politiske base fra Nairobi til sin hjemby. Han ble gjenvalgt til parlamentet i 1974, denne gang som representant for hjemlige Othaya Constituency. Det samme året rangerte Time Magazine Kibaki blant de 100 med størst potensial som verdensledere. Han ble gjenvalgt til parlamentet fra det samme området ved valgene i 1979, 1983, 1988, 1992, 1997 og 2002.

Da Daniel arap Moi overtok som president etter Jomo Kenyatta i 1978, ble Kibaki utpekt som visepresident. Han fikk samtidig beholde statsrådsposten som finansminister, men skiftet denne med Innenriksdepartementet i 1982.

Flerpartipolitikk rediger

Han stilte som presidentkandidat for Democratic Party (DP) i 1992 og kom på tredjeplass. Ved presidentvalget i 1997, kom Kibaki på andreplass etter sittende president Moi, men foran Raila Odinga.[10]

President rediger

 
Mwai Kibaki i oktober 2003 ved statsbesøket i USA

I forberedelsene til valget i 2002, allierte Kibakis Democratic Party seg med flere andre partier og dannet National Alliance Party of Kenya (NAK). NAK allierte seg videre med Liberal Democratic Party (LDP) og dannet the National Rainbow Coalition (NARC).

27. desember 2002 vant NARC en overveldende valgseier over KANU. Kibaki fikk 62% av stemmene i presidentvalget, mot kun 31% på KANU-kandidaten Uhuru Kenyatta.

30. desember 2002, fremdeles pleietrengende etter en bilulykke, sendt til sykehus i London, og plassert i en rullestol, ble Mwai Kibaki tatt i ed som den tredje presidenten, og leder for de militære styrkene til Republikken Kenya. Allerede i januar 2003 fikk Kibaki et slag som reduserte ham kraftig.

Kibakis første regjering ble en balanse med en statsråd fra hvert av Kenyas 42 områder. Hans lederstil er veldig lite detaljorientert, mye ulikt sin forgjenger, som forsøkte å kontrollere alt fra sentrum. Kibakis lederstil ga de ulike statsrådene frihet til å styre sine respektive departementer, og introdusere svært nødvendige reformer, men i opposisjonen ble det snakk om at Kibaki-regjeringen var lite villig til å bekjempe korrupsjon. I 2015 stilles de første høy-profilerte personer i Kenya for retten anklaget for korrupsjon (Anglo-Leasing).

I november 2004, i et intervju med ABC PrimeTimes journalist Peter Jennings, sa tidligere president Bill Clinton at Kibaki var den levende personen han helst ville treffe, «because of the Kenyan government's decision to abolish school fees for primary education».[11] Clinton la til at det å sikre gratis og obligatorisk utdanning for alle barn ville påvirke flere liv enn noen annen president hadde gjort, eller ville gjøre i løpet av det året. Utdanningsprogrammet førte til at nesten 1,7 millioner flere skoleelever ble innrullert i skolen ved slutten av det året. Clinton fikk sitt ønske oppfylt da han besøkte Kenya sommeren 2005 og endelig traff president Kibaki 22. juli.

Folkeavstemning og fjerning av regjeringen rediger

President Kibaki utnevnte ikke Raila Odinga til statsministerposten da han ble president, slik avtalen mellom partiene var (Kenyas nåværende grunnlov har ingen henvisninger til en statsministerpost); ei heller ga Kibaki LDP halvparten av ministerpostene som var avtalt. Han søkte heller støtte til sitt NAK-parti ved å utnevne ministere fra KANU og FORD.[12] Det betydde at nesten alle ministrene tilhørte kikuyustammen.

Bedraget førte til et åpent parlamentarisk opprør og en splittelse av regjeringen, som kulminerte med en uenighet over den foreslåtte nye grunnloven til landet. Regjeringens forslag til ny grunnlov inneholdt elementer som ville styrke presidentens rolle, og svekke regionale regjeringer. Raila Odinga opponerte sterkt mot dette, og da regjeringens forslag ble lagt ut for en folkeavstemning 21. november 2005, ble det avvist med 57% mot 43%.

Etter dette nederlaget, sparket president Kibaki hele regjeringen 23. november 2005. Da den nye regjeringen ble dannet to uker senere, ble Raila Odinga og hele LDP-partiet holdt utenfor.

Ny regjering rediger

24. juli 2006 hadde Narc-Kenya, et nytt parti organisert av allierte av Kibaki, 75% av alle setene i parlamentet. Dette indikerte at Kibakis regjering hadde kommet over tapet ved folkeavstemningen.

Vision 2030, en plan for å øke landets BNP 10% var offentliggjort av Kibaki 30. oktober 2006.[13] Den gode økonomiske styringen under Kibakis styre har medført en økning av Kenyas BNP gjennom 4 år fra en lav vekst på 0,6% i 2002 til 3% i 2003, 4,9% i 2004, 5,8% i 2005 og 6% i 2006. En økning i BNP på 7% ble estimert for 2007, noe som var en meget bemerkelsesverdig endring fra perioden før Kibaki overtok som president.

15. november 2006 gjeninnsatte han Kiraitu Murungi, som hadde trukket seg for å tillate uavhengig etterforskning av korrupsjonsanklager da han var energiminister, og George Saitoti, som tidligere hadde vært anklaget som utdanningsminister.[14] Begge statsrådene ble frifunnet av "etterforskningen".

Presidentvalget i 2007 rediger

I presidentvalget i 2007 vant Kibaki en omdiskutert og liten seier over opposisjonens kandidat Raila Odinga. Kibaki ble erklært som vinner og tatt i ed 30. desember 2007, på tross av påstander fra opposisjonsleder Raila Odinga om valgfusk, som i sin tur ledet til omfattende voldelige opptøyer.[15][16][17] Flere har påpekt at det som skjedde var et rent statskupp. Over 1 300 mennesker ble drept i opptøyene. 28. februar signerte Kibaki og opposisjonslederen Raila Odinga en avtale, fremforhandlet av Kofi Annan, om maktdeling i landet for å bidra til å stoppe urolighetene.[18] Etter at Annan klarte å framforhandle grunnlaget for en felles politisk plattform i februar, var det mange runder og avbrudd i de videre forhandlingene. Men 12. april møttes Kibaki og Odinga i hemmelighet og klarte å komme til enighet om utnevnelsen av en koalisjonsregjering. Odinga ble statsminister i regjeringen.[19]

Kofi Annan fikk også partene til å gjentoppta arbeidet med å skaffe landet en ny grunnlov. Etter lange forhandlinger, kom en kommisjon fram til et forslag der presidenten fortsatt skulle ha stor makt, men makten skulle også fordeles ut over landet ved at alle counties fikk en folkevalgt leder og et folkevalgt organ under seg. I tillegg kom at maktfordelingsprinsippet ble gjennomført og at menneskerettighetene kom inn i grunnloven. Forslaget til grunnlov ble lagt fram for en ny folkeavstemning i 2010 og ble vedtatt med 67% av stemmene og godkjent av parlamentet i august samme år. Neste presidentvalg etter den nye grunnloven ble holdt mars 2013. Jomo Kenyatta ble valgt til president (etter dom i Supreme Court) og Kibaki gikk av.

Privat liv rediger

 
Mwai Kibaki og hans kone sammen med den amerikanske presidenten George W. Bush og hans kone Laura Bush under et statsbesøk i USA i 2003.

Han er gift med Lucy Kibaki (født Muthoni), og de har en datter sammen, Judy Wanjiku, og tre sønner, Jimmy Kibaki, David Kagai, og Tony Githinji. Det var Lucy som tok initiativet til raidet mot Standard mediehuset i mars 2006 da hun ble trukket inn i en sak om narkotikasmugling.

I 2004 rapporterte media at Kibaki hadde nok en kone, Mary Wambui, og en felles datter Wangui Mwai. Mary Wambui skal være utstyrt med statlige livvakter og andre VIP-privilegier. Hun er også en aktivist i National Rainbow Coalition-partiet. Etter at nyheten ble kjent, sendte Kibaki sin stab ut en melding om at Kibakis nærmeste familie er hans kone Lucy og deres fire barn.[20]

Mwai Kibaki er kjent for å være en ivrig golfspiller og er et langvarig medlem av Muthaiga Golf Club.[21] Kibaki er medlem av den romersk-katolske kirken og deltok på gudstjenester i the Holy family basilica Church ved flere anledninger.

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Mwai-Kibaki, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000015434, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 1242[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id kibaki-mwai[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Freebase-data fra Google[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «Kenya: Mwai Kibaki, former president, is dead»[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Baptised record
  8. ^ [1]
  9. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 8. mai 2008. Besøkt 7. juni 2009. 
  10. ^ Center for Multiparty Democracy: Politics and Parliamenterians in Kenya 1944-2007 Arkivert 28. oktober 2008 hos Wayback Machine.
  11. ^ Education Next, Fall 2005: Private schools for the poor: education where no one expects it
  12. ^ BBC News, September 30, 2003: Uproar over Kenya leader's decree
  13. ^ Kenya: Kibaki Launches Vision for Growth Kenya: Kibaki Launches Vision for Growth Daily Nation
  14. ^ "Kibaki reinstates ministers after scandal", IOL, 15 November 2006.
  15. ^ "Dozens dead in Kenya poll clashes", BBC news(BBC), December 31, 2007.
  16. ^ "Protests as Kenya's president begins 2nd term after allegations of rigging, deadly violence", Associated Press (International Herald Tribune), December 31, 2007.
  17. ^ "Kenya: Kibaki sworn in as he is declared winner of Kenyan presidential race" Arkivert 2. januar 2008 hos Wayback Machine., Panapress (afriquenligne.fr), December 30, 2007.
  18. ^ BBC News: Kenya rivals agree to share power, 28. februar 2008
  19. ^ VG: Odinga er ny statsminister i Kenya, 13. april 2008
  20. ^ New Kenyan Soap Opera: The President's Two Wives Washington Post
  21. ^ Speech by H.E. President Mwai Kibaki Arkivert 23. september 2013 hos Wayback Machine. State House of Kenya, November 6, 2004

Eksterne lenker rediger