Musikkarbeidsstasjon

En musikkarbeidsstasjon, også kalt DAW (Digital Audio Workstation), er en type programvare eller dedikert system primært konstruert for å ta opp, redigere og spille av digital lyd.[1] Den har i stor grad erstattet analoge/digitale båndopptakere, samt fysisk lydeffektprosessering og miksekonsoller.[2]

Musikkarbeidsstasjon

HistorieRediger

Digital lyd (PCM) kan spores tilbake til 1930-tallet når Bell Labs lyktes i å digitalisere et analogt signal. Den første digitale lydopptakeren kom imidlertid ikke før i 1975 og ble utviklet av Soundstream. Fairlight slapp i 1979 sin CMI (Computer Musical Instrument) som var svært viktig for utviklingen av harddiskbaserte opptakssystemer. Dette systemet hadde også en grafisk sequencer som fungerte i sanntid kalt Page R, en teknologi som kan sees på som en forgjenger til MIDI.[3]

Den digitale musikkarbeidsstasjonen har sitt opphav fra 1983 når MIDI-teknologien ble lansert.[4] Dette er en kommunikasjonsprotokoll som gjør det mulig for musikkinstrumenter, datamaskiner og annet utstyr å snakke med hverandre ved hjelp av et felles og universalt akseptert språk.[5] De dominante datamaskinprodusentene på denne tiden (blant annet Atari og Commodore 64) slapp snart programvare for sekvensering (Sequencer) som gjorde det mulig for musikere å ta opp MIDI-data direkte på datamaskinen.[2] I 1986 slapp Steinberg det som blir sett på som forløperen til den moderne musikkarbeidsstasjonen, Pro-24. Denne gjorde det mulig å ta opp 24 MIDI-spor, kvantisere MIDI og editere notene. I 1989 slapp samme selskap programvaren Cubase (versjon 1.0) som fortsatt eksisterer i dag (versjon 10).[6] Samme år lanserte selskapet Digidesign (nå Avid) Sound Tools som gjorde det mulig å ta opp digital lyd direkte på en datamaskin. På grunn at at datidens maskiner ikke hadde tilstrekkelig med prosessorkraft var det nødvendig å bruke en ekstern DSP for å kunne prosessere lyden.[7] Selskaper som Opcode benyttet seg også av Digidesign sin DSP og slapp Studio Vision som var det første programmet som gjorde det mulig å redigere både MIDI og lyd. Også Cubase Audio Mac tok i bruk teknologien til Digidesign. Digidesign ga ut oppfølgeren til Sound Tools, Pro Tools, i 1991 som i dag er bransjestandard.[2]

Det neste store gjennombruddet kom senere i 1991 når Steinberg ga ut Cubase Audio for Atari Falcon. Dette var det første programmet som brukte datamaskinens innebygde DSP og krevde ingen ekstern hardware.[6] Steinberg stod også for å utvikle teknologien bak VST (Virtual Studio Technology) som ble gjort tilgjengelig for publikum i Cubase VST i 1996. Med VST ble det mulig å bruke f.eks. EQ, lydeffekter og automatisering i sanntid. Denne teknologien har vært svært delaktig i å gjøre analoge systemer mer eller mindre overflødige.[2][6] VSTi som ble lansert i 1999 gjorde det også mulig å bruke virtuelle instrumenter i sanntid.[8] VST og VSTi la det siste grunnlaget for den moderne musikkarbeidsstasjonen, og selskaper som Avid (RTAS/AAX)[9] og Apple (AU)[10] utviklet sine egne versjoner av teknologien.

Vanlige funksjonerRediger

Det er store forskjeller på hvilken funksjonalitet ulike musikkarbeidsstasjoner tilbyr, men de mest grunnleggende er:

  • Spille inn, redigere og spille av lydfiler
  • Mikse flere lydspor sammen
  • Ta i mot og sende MIDI-data
  • Prosessere lyd via plug-ins (VST, AU, AXX)
  • Laste virtuelle instrumenter (VSTi)
  • Eksportere lydfiler

[11][12][13]

Liste over populære musikkarbeidsstasjonerRediger

Program Plattform Utvikler
FL Studio PC/Mac/iOS/Android Image-Line
Studio One PC/Mac Presonus
Ableton Live PC/Mac Ableton
Reaper PC/Mac/Linux Cockos
Cubase PC/Mac/iOS/Android Steinberg
Logic Pro Mac Apple
Reason PC/Mac Reason Studios
Bandlab PC Cakewalk
Bitwig Studio PC/Mac/Linux Bitwig
Pro Tools PC/Mac Avid
Garageband Mac/iOS Apple

[14]

ReferanserRediger

  1. ^ Rui, Espen (8. februar 2017). «Sequencere, DAW og DJ-utstyr». NRK. Besøkt 25. november 2020. 
  2. ^ a b c d «The History of the DAW». hub.yamaha.com (engelsk). Besøkt 25. november 2020. 
  3. ^ «Musicology: A brief history of the Digital Audio Workstation». mixdownmag (engelsk). 8. mars 2018. Besøkt 26. november 2020. 
  4. ^ «MIDI From The Inside». The MIDI Association (engelsk). Besøkt 26. november 2020. 
  5. ^ «Musikkskolen (2): Hva er MIDI?». ITavisen (engelsk). 24. januar 2001. Besøkt 26. november 2020. 
  6. ^ a b c IT-Service, Sven Vörtmann-Internet und. «Steinberg Media Technologies». https://www.steinberg.net/ (engelsk). Besøkt 26. november 2020.  Ekstern lenke i |verk= (hjelp)
  7. ^ May 2011, Future Music30. «A brief history of Pro Tools». MusicRadar (engelsk). Besøkt 26. november 2020. 
  8. ^ February 2020, Computer Music20. «Early DAWs: the software that changed music production forever». MusicRadar (engelsk). Besøkt 26. november 2020. 
  9. ^ «Pro Tools Plug-In Compatibility Grid». avid.secure.force.com. Besøkt 28. november 2020. 
  10. ^ «Work with Audio Units plug-ins». Apple Support (norsk). Besøkt 28. november 2020. 
  11. ^ «The Beginner's Guide To DAWs - The Basics». MusicTech (engelsk). 21. juni 2017. Besøkt 26. november 2020. 
  12. ^ «What Is a DAW (And What Can You Do With It)?». Careers In Music | Music Schools & Colleges (engelsk). 20. juni 2019. Besøkt 26. november 2020. 
  13. ^ «REAPER | About». www.reaper.fm. Besøkt 26. november 2020. 
  14. ^ June 2020, Ben Rogerson10. «The best DAWs 2020: the best digital audio workstations for PC and Mac». MusicRadar (engelsk). Besøkt 26. november 2020.