Muriel Spark

britisk poet og skribent

Dame Muriel Sarah Spark (født Camberg; født 1. februar 1918, død 13. april 2006) var en britisk forfatter og lyriker. Hun er særlig kjent for sine romaner og noveller, men utga også essays.

Muriel Spark
Født1. feb. 1918[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Edinburgh[5]
Død13. apr. 2006[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (88 år)
Firenze
BeskjeftigelseSkribent,[6] lyriker,[7] romanforfatter,[7] dramatiker,[7] redaktør,[7] manusforfatter, litteraturkritiker, biograf
Utdannet vedHeriot-Watt University[8]
James Gillespie's High School[8]
NasjonalitetStorbritannia
SpråkEngelsk[9][10]
Medlem avRoyal Society of Edinburgh
Royal Society of Literature
Utmerkelser
11 oppføringer
Kommandør av Order of the British Empire
James Tait Black Memorial Prize (1965) (for: The Mandelbaum Gate)
Æresdoktor ved Universitetet i Aberdeen
Æresdoktor ved Universitetet i Oxford
Fellow of the Royal Society of Literature
Kommandør av Ordre des Arts et des Lettres (1996)[11]
Golden PEN Award (1998)[12]
Lost Man Booker Prize (2010) (for: The Driver's Seat)[13]
Bram Stoker Award for Best Non-Fiction (1987)
Saltire Awards (1987)
David Cohen Prize (1997)
Debuterte1957
Aktive år1957
Notable verkThe Prime of Miss Jean Brodie, The Mandelbaum Gate, The Driver's Seat, Memento Mori, The Comforters, The Ballad of Peckham Rye, The Bachelors, The Girls of Slender Means, The Public Image, The Takeover, Territorial Rights, Loitering with Intent, A Far Cry From Kensington, Symposium, Aiding and Abetting, The Finishing School
Nettstedhttp://www.murielspark.com
IMDbIMDb

Muriel Spark Walk, Leamington Terrace, Edinburgh. Fotografert i november 2020.

Bibliografi rediger

Romaner rediger

Annet rediger

  • 1950: Tribute to Wordsworth (redaktør, sammen med Derek Stanford)
  • 1951: Child of Light (om Mary Shelleys verker)
  • 1952: The Fanfarlo and Other Verse
  • 1952: Selected Poems of Emily Brontë
  • 1953: John Masefield (biografi)
  • 1953: Emily Brontë: Her Life and Work (medforfatter: Derek Stanford)
  • 1953: My Best Mary (utvalgte brev skrevet av Mary Shelley, medredaktør: Derek Stanford)
  • 1954: The Brontë letters
  • 1957: Letters of John Henry Newman (redaktør, sammen med Derek Stanford)
  • 1958: The Go-away Bird (noveller)
  • 1961: Voices at Play (noveller og skuespill)
  • 1963: Doctors of Philosophy (skuespill)
  • 1967: Collected Poems I (diktsamling)
  • 1967: Collected Stories I (novellesamling)
  • 1968: The Very Fine Clock (barnebok, illustrert av Edward Gorey)
  • 1982: Bang-bang You're Dead (noveller)
  • 1987: Mary Shelley (sterkt bearbeidet utgave av Child of Light)
  • 1982: Going Up to Sotheby's and Other Poems
  • 1992: Curriculum Vitae (selvbiografi)
  • 1993: The French Window and the Small Telephone (begrenset opplag)
  • 2001: Complete Short Stories
  • 2004: All the Poems

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Dame Muriel Spark, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Muriel-Spark, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 88959, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Babelio, Babelio forfatter-ID 13603[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 12. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ https://cs.isabart.org/person/88959; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 88959.
  7. ^ a b c d Virginia Blain; Isobel Grundy; Patricia Clements (1990) (på en), The Feminist Companion to Literature in English: Women Writers from the Middle Ages to the Present, OL2727330W, Wikidata Q18328141 
  8. ^ a b The International Who's Who of Women 2006[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11925313n; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 11925313n.
  10. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 30291555, Wikidata Q16744133 
  11. ^ www.siv.archives-nationales.culture.gouv.fr, besøkt 30. april 2019[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.englishpen.org, besøkt 30. april 2019[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ www.theguardian.com, besøkt 30. april 2019[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker rediger