Muggsopp i arkivet

Muggsopp er en fellesbetegnelse for en stor gruppe hurtigvoksende mikroskopiske sopper med vekstlegemer (hyfer). Muggsopp trenger organisk næring, og kan vokse både på organiske materialer (tre, tekstiler, papir, osv.) og uorganiske materialer hvor der er avsatt organiske skitt som støv, håndfett eller papirfiber. Formeringen skjer ved at muggsoppen danner sporer som blir spredd ut til omgivelsene i store mengder. Muggvekst er levende/aktiv muggsopp, mens muggsporer er død/passiv muggsopp.

Muggsoppangrep i arkivet rediger

Muggsoppangrep er et alvorlig problem både for selve arkivmateriale og for personer som håndterer det. Muggsopp på papirarkiv gir kosmetiske endringer (misfarging mm), bryter ned papirets struktur og forkorter papirets levetid.

HMS og muggsopp rediger

Når det gjelder muggsopp og helsefarer, så er det lite relevant om muggsoppen er død (sporer) eller levende (vekst), da både muggsporer og muggvekst er potensielt helsefarlig både for personer som håndterer arkivmaterialet, personer som oppholder seg i arkivrommet eller, i ytterste fall, i bygget hvor arkivrommet befinner seg.

Helseskader knyttet til muggsopp blir vanligvis inndelt i kategoriene infeksjonssykdommer (mykoser), allergiske reaksjoner og toksiske reaksjoner. Typiske helseplager knyttet til eksponering av for høye konsentrasjoner av muggsopp(sporer) er influensasymptomer, astma/allergier, hudirritasjoner, irriterte slimhinner, diaré, gjentatte infeksjoner og nedsatt immunforsvar. Personer med allerede nedsatt immunforsvar er spesielt utsatte, og bør i regelen ikke håndtere materiale med muggsopp.

Forebygging av helseskader rediger

Kunnskaper og gode rutiner ved arbeidsplassen kan i stor grad redusere eller fjerne faren for helseskader forårsaket av muggsopp. I henhold til Forskrift om vern mot biologiske faktorer på arbeidsplassen er arbeidsgiveren forpliktet til å risikovurdere helseskader som kan oppstå på arbeidsplassen pga. eksponering av mikroorganismer. Deretter skal det treffes vernetiltak som beskytter eksponerte personer mot helsefarene. Slike tiltak inkluderer både å analysere, begrense og om mulig fjerne risikoen for helseskader på arbeidsplassen, og å sørge for at eksponerte personer har tilstrekkelig kunnskap om og opplæring og praktisk øvelse i arbeidet med muggsoppinfisert arkivmateriale.

Nødvendig personlig verneutstyr

Arbeidsgiveren bør utarbeide klare rutiner for håndtering av mugginfisert materiale og regler for bruk av personlig verneutstyr (PVU). PVU skal minst bestå av vernemaske klasse P3, beskyttende arbeidstøy, hansker og ev. vernebriller.

Forebyggende konservering rediger

Gjennom forebyggende konservering er det mye vi kan gjøre for å forebygge at et muggproblem oppstår i arkivet. Målet med forebyggende konservering er å forhindre eller redusere nedbrytingen av materialet. Fra en kommunearkivinstitusjons ståsted vil kontroll med materialet i alle ledd, fra eiers arkivlokaler, ved deponering/mottak (slik at vi ikke tar mugginfisert materiale inn i magasinet) og under oppbevaring i arkivdepot, være det optimale. For å oppnå dette trengs det kunnskaper, opplæring og klare rutiner.

Krav til arkivlokaler rediger

Arkivforskriften stiller krav om at arkivlokalet skal gi arkivmaterialet vern mot vann, fuktighet og påvirkning av klima og miljø, at det skal være stabilt klima i arkivlokalet og at arkivlokalet skal ha fast tilsyn og renhold. Veilederen Krav til arkivlokaler utdyper og forklarer dette ytterligere. Fra 2012 gjøres det ikke lenger noen unntak, og alle arkivlokaler skal tilfredsstille arkivforskriftens krav.

Muggsoppens vekstbetingelser rediger

Muggsoppens vekstbetingelser avhenger av næring, temperatur og fuktighet, og ved å fjerne betingelsen for muggsoppvekst, vil vi heller ikke få et muggsopproblem i arkivet. Dette kan vi oppnå gjennom å regulere og overvåke temperatur, luftfuktighet og ventilasjon. Muggsopp er avhengig av gunstig temperatur og luftfuktighet for å kunne vokse og trives. Normalt trenger muggsoppen kun noen få plussgrader for å utvikle seg, men aktiviteten øker når temperaturen stiger, og er høyest ved ca. 25–30 grader. Papirarkiv bør ha temperatur 18–21 °C og relativ luftfuktighet 45–55 %. Lavere temperatur vil forlenge materialets levetid, men det er også krav til at arkivlokalet skal kunne varmes opp til vanlig romtemperatur hele året slik at mennesker skal kunne arbeide der. Hvis den relative fuktigheten er over 65 % er det fare for at papiret blir angrepet av mugg og sopp. En annen viktig faktor er temperaturens sammenheng med luftfuktighet, da store variasjoner i temperatur og fuktighet kan være skadelig for arkivmaterialet.

Overvåkning og tilsyn rediger

Svingninger i temperaturen (f. eks. pga. døgn- og årstidsvariasjoner) i lufta eller på overflater, vil øke faren for kondensering, og dermed gi gunstige levevilkår for muggsopp. Ved gunstige vekstforhold vil muggsporer begynne å formere seg (gi muggvekst) i løpet av 48 timer. Regelmessig tilsyn vil minske sjansene for at fuktproblemer i arkivlokaler skal få tid utvikle seg til muggsoppvekst. Og med godt og regelmessig renhold kan vi holde både antallet sporer på overflater og næringstilgangen for muggsopp på et minimum. Spesielt vil det kunne bli en opphoping av muggsporer og organiske avfallsstoffer i høyt støv (toppen av reoler osv.). I tillegg bør beredskaps- og kriseplaner være på plass, i fall det, tross alle forholdsregler, likevel skulle oppstå et fuktproblem eller en vannskade i arkivet.

Aktiv konservering rediger

Dersom fuktig eller muggskadd materiale likevel oppdages i arkivet, er umiddelbare tiltak viktig for å hindre helseskader, spredning til annet materiale og videre nedbryting av materialet. Årsaken til fukt- /muggskadene må straks undersøkes og utbedres. Først og fremst må skadd materiale sperres av og merkes inntil vi er klare til å rense det. For å minske spredningen i arkivlokalet, bør tørre objekter støvsuges slik de står i hyllene før de flyttes til rengjøringsstasjon. Støvsugeren må ha HEPA-filter, slik at vi ikke blåser sporene ut i luften igjen, og svakt sug, for ikke å ødelegge materialet. Deretter bør materialet pakkes forsiktig ned i forseglet beholder (gjerne plast) og fraktes til rengjøringsstasjon.

Rensing av muggsoppinfisert materiale må alltid foregå på et dertil egnet sted med god utlufting (helst i avlukkbare avtrekksskap), og ventilasjon isolert fra andre rom hvor personer eller materiale befinner seg. Personer som skal håndtere muggsoppinfisert materiale må være friske, ha kunnskaper om muggsopphåndtering og bruke tilfredsstillende PVU. Dreier det seg om mer enn en liten mengde arkivmateriale (mer enn 3 m²), bør saneringen tas hånd om av spesialutdannet personell som har erfaring med håndtering av muggsopp på arkivmateriale. Ved fjerning av inaktiv muggsopp, er det mest effektive å tørrense materialet ved å børste, pensle eller støvsuge. Om materialet er så skadd at det trenger behandling utover tørrensing av overflater bør man rådføre seg med en papirkonservator.

Hyller og glatte overflater kan spritvaskes, men aldri arkivmaterialet. Spritvasking eller annen desinfisering av arkivmaterialet vil drepe de muggsporene som befinner seg på materialet akkurat der og da, men vil ikke ha noen innvirkning på sporene i luften, som i neste øyeblikk vil være tilbake på arkivmaterialet igjen. Dessuten kan bruk av sprit eller andre vaskemidler skade arkivmaterialet ytterligere. Etter rensingen bør man ta overflateprøver av materialet for å forsikre om at rensingen har vært tilfredsstillende. Når dette er gjort, årsaken til muggsopproblemet er utbedret og hyllene/arkivlokalet er vasket, kan materialet flyttes tilbake til magasinet igjen.

Litteratur rediger

Kristin Ramsholt, Arkivverket 2011: Kurs i forebyggende konservering
Heid Tronbøl / Marcus Liebold, Arkivverket: Muggsopp i arkivmateriale, i:Arkivråd 2/2011