Wikipedia

Morten Kalvenes

norsk fotballtrener

Morten Kalvenes (født 14. mai 1970) er en norsk fotballtrener som er assistenttrener for den japanske klubben Urawa Red Diamonds.[3]

Morten Kalvenes
Født14. mai 1970[1]Rediger på Wikidata (53 år)
BeskjeftigelseFotballspiller Rediger på Wikidata
SøskenChristian Kalvenes[2]
NasjonalitetNorge
Trenerkarriere
2002 Varegg (ass.trener)
2003–2004 Varegg
2005 Hovding
2006–2014 Arna-Bjørnar Kvinner
2015–2016 Åsane (ass.trener)
2017–2018 Brann 2
2019–2023 Bodø/Glimt (ass.trener)
2024– Urawa Red Diamonds (ass.trener)

Trenerkarriere rediger

Kalvenes startet trenerkarrieren i Varegg i 3. divisjon, før han foran 2005-sesongen overtok TIL Hovding i 2. divisjon etter Kjetil Knutsen. På sistnevntes anbefaling.[4]

Arna-Bjørnar (2006–2014) rediger

Foran 2006-sesongen ble Kalvenes ansatt som hovedtrener for Arna-Bjørnar i Toppserien for kvinner.[5] Arna-Bjørnar var nyopprykket og endte på 5.-plass i Kalvenes sin første sesong. I de kommende sesongene stabiliserte Kalvenes laget rundt på øvre halvdel av tabellen med 4.-plass i 2007, 5.-plass i 2008 og 2009, og 4.-plass igjen i 2010 og 2011. De neste sesongene tok Arna-Bjørnar ytterligere ett steg og tok bronsemedalje i 2012, 2013, og 2014. Under ledelse av Kalvenes utviklet Arna-Bjørnar en rekke framtidige landslagsspillere, deriblant Maren Mjelde, Elise Thorsnes, Kristine Minde, Vilde Bøe Risa, Amalie Eikeland, og Lisa Naalsund.[6][7] Kalvenes ble trukket frem som kanskje den viktigste faktoren til at Arna-Bjørnar ble en så voldsom talentfabrikk.[8][9] Etter ni år som hovedtrener i klubben, ga han seg etter 2014-sesongen.[10]

Åsane (2015–2016) rediger

Kalvenes ble ansatt som assistenttrener i Åsane under ledelse av Kjetil Knutsen foran 2015-sesongen.[11] I 2015 endte Åsane på en 11.-plass i OBOS-Ligaen, før de i 2016 endte på en 10.-plass. Til tross for gode resultater, bestemte styret i Åsane seg for å bytte ut Knutsen som hovedtrener etter 2016-sesongen.[12] Knutsen var sterkt kritisk til avgjørelsen og hadde spillergruppen bak seg som ønsket at han skulle fortsette som trener.[13] Også Morten Kalvenes og støtteapparatet til Knutsen sto bak han, og valgte å trekke seg da de mente tilliten til ledelsen er ødelagt.[14]

Brann 2 (2017–2018) rediger

Etter 2016-sesongen ble Kalvenes ansatt som leder for U-gruppa i SK Brann, noe som innebar at han fikk hovedtreneransvaret for Brann 2.[15]

Bodø/Glimt (2019–2023) rediger

Foran 2019-sesongen ble Kalvenes ansatt som assistenttrener i FK Bodø/Glimt.[16] Der ble han gjenforent med hovedtrener Kjetil Knutsen som han også jobbet med i Åsane. Glimt var spådd en tøff sesong i bunnen av tabellen i 2019, og av flere på nedrykksplass.[17] Under ledelse av Knutsen og Kalvenes overrasket laget alle og tok sølv i Eliteserien, klubbens første medalje på 16 år.[18] I juli 2019 forlenget både Kalvenes og Kjetil Knutsen sine kontrakter til sommeren 2022. Knutsen uttalte at «For meg er det helt avgjørende å få med Morten. Vi har vært et bra team i Bodø/Glimt. Aasmund gjør en formidabel jobb på analyse og spillerlogistikk. Morten kjenner jeg godt og han kjenner meg og vi har mange like tanker. Og så er det noe med kjemien vi har oss to imellom».[19]

I 2020 ble Bodø/Glimt tidenes første nordnorske seriemester.[20] Glimt tapte kun én kamp og smadret det meste av rekorder i norsk fotball, deriblant flest poeng, største seiersmargin, flest seiere og flest scorede mål i løpet av en sesong i Eliteserien.[21] Også i 2021 ble Glimt seriemester, og etter 2021-sesongen forlenget både Kalvenes og Kjetil Knutsen kontrakten med Bodø/Glimt ut 2024.[22]

Etter at Kjetil Knutsen ble midlertidig suspendert, var det Kalvenes som fikk ansvaret for å lede laget i kvartfinalekampen borte mot Roma i Conference League i april 2022.[23]

Urawa Red Diamonds (2024–) rediger

I desember 2023 ble det kjent at Kalvenes var ansatt som assistenttrener i den japanske klubben Urawa Red Diamonds, under hovedtrener Per-Mathias Høgmo.[3]

Referanser rediger

  1. ^ transfermarkt.com[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.aftenposten.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b «Bodø/Glimt-assistent følger Høgmo til Japan». www.aftenposten.no. 11. desember 2023. Besøkt 2. januar 2024. 
  4. ^ Bergersen, Tormod (9. februar 2015). «Kompisene ble 1. divisjonstrenere». Bergensavisen (norsk). Besøkt 22. mars 2023. 
  5. ^ «Morten Kalvenes blir trener i Arna-Bjørnar». www.aftenposten.no. 3. november 2005. Besøkt 22. mars 2023. 
  6. ^ Wiik, Sindre (24. mars 2018). «Landslagsfabrikken i Arna». Bergensavisen (norsk). Besøkt 22. mars 2023. 
  7. ^ «Hyller sin tidligere trener: – Ikke sikkert jeg hadde spilt fotball i dag uten den tiden». www.bt.no. 16. juli 2022. Besøkt 22. mars 2023. 
  8. ^ «No har nesten halvparten av VM-spelarane vore i Arna-Bjørnar». www.aftenposten.no. 21. juni 2019. Besøkt 22. mars 2023. 
  9. ^ «13 lokale spillere har vært på landslaget det siste halvåret». www.aftenposten.no. 14. januar 2019. Besøkt 22. mars 2023. 
  10. ^ «Kalvenes gir seg som Arna-Bjørnar-trener». www.aftenposten.no. 22. september 2014. Besøkt 22. mars 2023. 
  11. ^ Rotnes, Hanne Hagen (21. desember 2014). «Kalvenes blir assistentrener i Åsane». Bergensavisen (norsk). Besøkt 22. mars 2023. 
  12. ^ Lundsør, Einar (16. november 2016). «(+) Sinnene i kok etter exiten». Bergensavisen (norsk). Besøkt 22. juli 2022. 
  13. ^ Bergersen, Tormod (17. november 2016). «(+) Åsane-kvelden er noe av det mest bisarre jeg har opplevd». Bergensavisen (norsk). Besøkt 22. juli 2022. 
  14. ^ «Støtteapparatet i Åsane trekker seg: - Tilliten til ledelsen er ødelagt». www.aftenposten.no. Besøkt 22. juli 2022. 
  15. ^ Bergersen, Tormod (27. oktober 2016). «Fra Åsane til Brann». Bergensavisen (norsk). Besøkt 22. mars 2023. 
  16. ^ Bergersen, Tormod (27. november 2018). «"Knoll og Tott" gjenforent i Glimt». Avisa Nordland (norsk). Besøkt 22. mars 2023. 
  17. ^ «Så feil var ekspertenes tabelltips: – I ettertid ser det jo bare dumt ut. Det er helbom.». www.aftenposten.no. Besøkt 22. juli 2022. 
  18. ^ Thoresen, Ivar. «Kjetil Knutsen kåret til Årets trener». Fotballtreneren. Arkivert fra originalen 6. august 2020. Besøkt 11. desember 2019. 
  19. ^ Pettersen, Kristoffer Wollvik (11. juli 2019). «(+) Forlenger med suksessduoen». Avisa Nordland (norsk). Besøkt 22. mars 2023. 
  20. ^ «Bodø/Glimt sikret tidenes første seriegull i nord». www.vg.no. Besøkt 22. juli 2022. 
  21. ^ Andersen, Barbro (20. desember 2020). «Rekord-bonanza for Bodø/Glimt i Eliteserien – Her er 10 av dem». NRK. Besøkt 22. juli 2022. 
  22. ^ «Tre nye år med trenerduoen: – Jeg gleder meg». Bodø/Glimt. Besøkt 22. mars 2023. 
  23. ^ NRK (14. april 2022). «AN: Kalvenes leder Glimt mot Roma». NRK. Besøkt 22. mars 2023. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Morten_Kalvenes&oldid=24164640»