Morsmålslærer
Morsmålslærere eller tospråklig lærer, er en type lærere som kan gi opplæring i to språk eller flere. Dette kan være majoritetsspråket i landet, for eksempel norsk, og et minoritetsspråk, for eksempel arabisk eller urdu. Det kan være ulike årsaker til at en elev trenger morsmålsopplæring, men i Norge er det som oftest fordi de er underlagt opplæringsloven § 2- 8, fra Kunnskapsløftet (K06), som sier at elevene har rett til undervisning i morsmålet sitt frem til de har tilstrekkelig med norskferdigheter til å følge undervisningen på norsk.[1]
Læreplaner om morsmålsopplæring
redigerOpprydning: Denne seksjonen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. Mangler som er blitt anført: Ser ut som litt brutte setninger her? |
Mønsterplanen av 1974 hadde som fokus at elevene med utenlandsk opprinnelse skulle ha faget
«norsk som fremmedspråk». Her var poenget at elevene skulle få praktiske språkferdigheter som
gjorde at de kunne utvikle kontaktmuligheter, både skriftlig og muntlig. Det var også et mål å legge et godt grunnlag for å fortsette med norskopplæring, og bygge opp en positiv innstilling til faget (norsk) slik at elevene fikk lyst til å lære mer og bruke norsk .
Læreplanen som utkom i 1987, M87, la vekt på at morsmålet skulle i seg selv være
identitetsskapende og ha en egenverdi for den enkelte elev. Formålet var å få til en funksjonell
tospråklighet, slik at elevene kunne kommunisere på både morsmålet og norsk.
Læreplanen som tok over for M97, L97, hadde en annerledes tilnærming for morsmålsopplæringen. Nå var fokuset gått bort fra ønsket om funksjonell tospråklighet, men større grad ble det fokus på norskopplæring.
Kunnskapsløftet som kom i 2006, har nå fokus på at elevene kun skal få tilbud om
morsmålsopplæring dersom de ikke kan følge ordinær undervisning i faget. Dette tilbudet er også
nivåbasert og opphører når eleven har opparbeidet seg nok kunnskaper i norsk til å følge vanlig undervisning.
Når man ser utviklingen læreplanene har hatt innenfor emnet morsmålsopplæring kan man se at det blir en vridning bort fra tanken om at morsmålet har en egenverdi og identitetsskapende til at det er blitt et verktøy for norskopplæring for elever i skolen.
Morsmålslærernes utdannelse
redigerOpprydning: Denne seksjonen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. Mangler som er blitt anført: Ser ut som litt brutte setninger her? |
I starten, på 1980-tallet, var det lite krav om utdannelse til morsmålslærere. Det holdt at de
snakket norsk og minoritetsspråket det var aktuelt å gi undervisning i. I perioden 1986/87 måtte
også denne lærergruppen klare seg i størst mulig grad selv og ta de kursene som fantes.
På grunn av at stillingene til mormålslærerne ofte var deltid, var det også vanskelig å få til å nok
timer til å kunne livnære seg av yrket og det var usikre ansettelsesforhold. Dette førte til at flere
morsmålslærere ønsket å bruke fag de alt hadde utdannelse i fra hjemlandet, men på grunn av
strenge krav rundt godkjenning av utdannelsen måtte de ta mer utdannelse og kompensere for det de manglet.[2]
Litteratur
rediger- Hauge, Ann- Margitt. «10 år for flerkulturell barnehage og skole» .2014
- Palm, Kirsten og Ryen, Else. «Vurdering av andrespråksinnlærere – en utfordring i skolen»
Referanser
rediger- ^ Kirsten Palm og Else Ryen. «Vurdering av andrespråksinnlærere – en utfordring i skolen» (PDF). Acta Didactica Norge.
- ^ Ann- Margitt Hauge. «10 år for flerkulturell barnehage og skole». 10 år for flerkulturell barnehage og skole.