Moped
Moped er definert som et lite, motorisert kjøretøy, vanligvis med to hjul (motorvogngruppe L1e), men finnes også med tre (L2e) og fire hjul (L6e).[1] En moped har som oftest en ensylindret bensindrevet totaktsmotor med slagvolum på maksimalt 50 cm3. For moderne mopeder finnes også med firetaktsmotor eller elektrisk motor. En moped har som regel en egenmasse, komplett vekt uten drivstoff, på mindre enn 100 kg. Det finnes mange forskjellige typer mopeder. Aldersgrense for moped er 16 år i Norge.
En moped var opprinnelig en vanlig sykkel påmontert en liten motor, omtalt som knallert.[2] Motoren ble startet ved å tråkke på pedalene. Dessuten kunne det være nødvendig å hjelpe til med benkraft også i bratte motbakker. Kombinasjonen motor/pedal har gitt opphav til navnet mo-ped. På en del eldre modeller kan det fremdeles være pedaler.
Etter europeiske regler[3] er 45 km/t den høyeste tillate hastigheten for moped. Andre typer forbrenningsmotorer og elektriske motorer kan har en maksimal effekt på 4 kW (5,3 hk). Som moped regnes også mopedbil med egenvekt under 350 kg, hvis høyeste konstruksjonshastighet ikke overstiger 45 km/t og som har motor med slagvolum på 50 cm³ eller mindre for motorer med elektrisk tenning. Aldersgrense for mopedbil er 16 år.
Eksempler på mopeder rediger
- Scootermoped – små hjul, sentrifugalclutch (automatgir), reimdrift, (nyere scootere: mye glassfiber/plastdeksler i designutførelse).
- Crossmoped – god demping, manuelt gir, kjededrift, kan kjøres utenom vei.
- SM-moped (Super Motard) – små asfalthjul uten grove knaster, er ellers svært lik crossmoped, men har best grep på asfalt.
- Racingmoped – manuelt gir, kjededrift. Kan ligne på lettmotorsykler, og man ligger mens man kjører, slik man også gjør på vanlige racing-MCer.
- Custommoped – oppreist sittestilling, manuelt gir, kjededrift og en klassisk utforming.
- ATV-moped – automatgir, reim- og kjededrift og fire hjul. Eneste moped som har revers.
- Varemoped for frakt av varer
Merkevarer rediger
Noen norske moped/motorsykkelmerker
- Raufossmopeden
- Svithun
- Tempo
Noen utenlandske moped/motorsykkelmerker:
- Aprilia
- CPI
- Daelim
- Derbi
- Diesella
- Garelli
- Gilera
- Honda
- Motorhispania
- Peugeot
- Piaggio
- Puch
- Rieju
- Starway
- Suzuki
- Tms
- Tomos
- Vespa
- Yamaha
Sertifikat rediger
For å kjøre moped må en ha sertifikat for moped (klasse AM). De som er født før 1970 trenger imidlertid ikke ta sertifikat for moped. Fra 1. januar 2005 ble det innført krav om førerkort også for personer som tidligere har kjørt moped uten obligatorisk opplæring og uten plikt til å medbringe bevis for førerrettigheten. Ordningen omfatter personer som ikke har førerkort i noen annen klasse, som har fylt 20 år før 1. januar 2005 og som har nødvendig ferdighet, jfr. førerkortforskriften vedlegg 6 § 11. Førerettigheten krever førerkort i klasse AM med kode 145 før den kan benyttes. Motorsykkelsertifikat (klasse A/A1) eller bilsertifikat (B) inkluderer sertifikat for alle typer moped.
Personer som kommer inn under disse reglene må følgelig ta kontakt med en trafikkstasjon for å få utstedt slikt førerkort etter at søkers vandel og helse er kontrollert. Helsekravene er de samme som for personbil. Denne klassen gjelder føring av alle typer moped (fart høyst 45 km/t), både tohjuls, trehjuls og firehjuls moped. Klasse AM kan være begrenset til bare en av tre underkategorier (AM 145, AM 146 eller AM 147). Klassen het tidligere M og var en nasjonal klasse. Klasse AM er en internasjonal klasse. Skal mopeden kjøres utenfor Norge og føreren har klasse M på førerkortet, anbefales det at man skifter ut førerkortet og får påført klasse AM.
Minstealderen er 16 år når tre- og firehjuls moped har en egenvekt ikke over 150 kg (minus batterienes vekt ved eldrift). Er disse mopedenes egenvekt over 150 kg (minus batterienes vekt ved eldrift), var minstealderen 18 år. NB! Etter 30. august 2019 kan 16-åringen kjøre mopedbil med inntil 500 cm3 forbrenningsmoter uten elektrisk tenning etter opplæring og en teorietisk prøve hos Statens vegvesen. De som har klasse T kan få førerett på mopedbil klasse AM147 etter å ha gjennomført sikkerhetskurs på veg med mopedbil.
Klasse AM145 (Tohjuls moped) rediger
Denne klassen gjelder føring av tohjuls moped på bakgrunn av oppnådd alder uten at vedkommende har gjennomført obligatorisk opplæring. I tillegg til tohjuls moped, kan du med klasse AM145 også kjøre tre- eller firehjuls moped med egenvekt høyst 150 kg (minus batterienes vekt ved eldrift).
Klasse AM146 (Tohjuls moped) rediger
Denne klassen gjelder føring av tohjuls moped. I tillegg kan du kjøre tre- eller firehjuls moped med egenvekt ikke over 150 kg (minus batterienes vekt ved eldrift).
Fra 1. januar 2005 ble klasse AM 146 innført som ny førerkortklasse. Søker må bestå teoretisk førerprøve etter å ha dokumentert gjennomført obligatorisk mopedopplæring. Søkers vandel og helse blir kontrollert før førerkort utstedes. Helsekravene er de samme som for personbil.
Klasse AM 146 erstatter tidligere mopedførerbevis som ble utstedt etter gjennomført obligatorisk opplæring, men uten at eleven måtte avlegge førerprøve. Så lenge mopedførerbevis fortsatt gir dokumentasjon for førerettigheten, er det ikke nødvendig å bytte ut beviset med førerkort klasse AM 146 for kjøring i Norge.
Klasse AM147 (tre- og firehjuls moped) rediger
Denne klassen gjelder føring av tre- eller firehjuls moped, herunder såkalt mopedbil. Før man fyller 18 år, er føreretten begrenset til tre- og firehjuls moped med egenvekt ikke over 150 kg (minus batterienes vekt ved eldrift). Med mopedbil menes en fire-hjuls moped med karosseri, ratt, pedaler og betjeningsanordninger som i en personbil. Resultatet av alt dette utstyret blir at disse kjøretøyene alltid får en egenvekt over 150 kg slik at minstealderen var 18 år. NB! Etter 30. august 2019 kan 16-åringen kjøre mopedbil med inntil 500 cm3 forbrenningsmoter uten elektrisk tenning etter opplæring og en teorietisk prøve hos Statens vegvesen.
50 cm3 rediger
50 cm³ er den lovlige grensen på slagvolum for 2-hjuls mopeder.
Mopedmotorer var tidligere oftest 2-takts motorer, men i senere tid har 4-taktsmotoren blitt mer og mer brukt.
2-takts syklus rediger
- Kompresjonstakten (1. takt): Stempelet beveger seg oppover, brennstoff/luft-blandingen komprimeres og antennes av en elektrisk gnist like før ØD (øvre dødpunkt). I veivhuset oppstår et undertrykk, og brennstoff/luft-blandingen strømmer inn fra forgasseren.
- Arbeidstakten (2. takt): Stempelet drives nedover av forbrenningstrykket. I veivhuset komprimeres brennstoff/luft-blandingen. Spyling (gassveksling): Når stemplet passerer ND (Nedre dødpunkt), begynner spylingen. Brennstoff/luft-blandingen strømmer inn fra veivhuset gjennom overstrømningsportene og inn i sylinderen og presser ut restgassene etter forrige forbrenning.
Ved å utnytte over/undertrykk som styres i kanaler og eksoskammer, unngår man å bruke ventiler, derfor er denne motoren så mye lettere i vekt. Det er hovedgrunnen til at den blir brukt på lette kjøretøy.
4-takts syklus rediger
- Innsugingstakten (1. takt): Stempelet beveger seg nedover. drivstoff/luft suges inn i sylinderen.
- Kompresjonstakten (2. takt): Når stempelet har plassert ND, er begge ventilene lukket, og stempelet begynner å bevege seg oppover. Nå komprimeres bensin/luft-blandingen til 1/8 av det den var da den kom inn.
- Arbeidstakten (3. takt): Nå er luft/bensin-blandingen komprimert. Det er et veldig høyt trykk i sylinderen. På ØD lager tennpluggen en liten gnist, det forårsaker at den komprimerte blandingen eksploderer og ekspanderer som igjen forårsaker at stemplet blir trykt nedover. Da har vi gjort om kjemisk energi til mekanisk energi.
- Skylletakten (4. takt): Nå går stempelet opp, eksosventilen åpnes og restgassene presses ut av sylinderen. Etter dette begynner motoren på 1. takt igjen.
4-takt 50 cm³ motorer kunne man tidligere stort sett finne på Honda-mopeder, men i de senere år har også mange andre produsenter begynt å gå over til 4-taktere fordi de er mer økonomiske og miljøvennlige.
Referanser rediger
- ^ «Forskrift om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) - Kap. 2. Definisjoner - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 12. april 2024.
- ^ «Lykken er en knallert». Avisa Valdres (norsk). 6. november 2013. Besøkt 12. april 2024.
- ^ «Directive 2006/126/EC of the European Parliament and of the Council of 20 December 2006 on driving licences (Recast) (Text with EEA relevance)» (engelsk). 403. 20. desember 2006. Besøkt 12. april 2024.