Monumentet for folkets helter

(Omdirigert fra «Monumentet For Folkets Helter»)

Monumentet for folkets helter (kinesisk: 人民英雄纪念碑, pinyin: Rénmín Yīngxíong Jĭnìanbēi) er et stort monument på Den himmelske freds plass sentralt i Kinas hovedstad Beijing. Den 36 meter høye obelisken ble ferdig i mai 1958 og er utført av rundt 17 000 steinblokker av granitt eller marmor fra Qingdao og fra fjellene i distriktet Fangshan noe vest for Beijing. Minnesmerket veier over 10 000 tonn. Med plattingen rundt dekker monumentanlegget et areal på 3 000 kvadratmeter.

Monumentet for folkets helter
Monumentet for folkets helter, med Folkets store hall i bakgrunnen, vest for Den himmelske freds plass.

Monumentet ble tegnet og reist av den kinesiske arkitekt Liang Sicheng, med noen elementer tegnet av hans hustru Lin Huiyin. Byggingen begynte i august 1952.

Relieffene i de åtte panelene på fundamentet gjengir scener fra det det kinesiske kommunistparti anser som særlig viktige revolusjonære begivenheter i landets historie. Serien begynner med et relieff som viser ødeleggelsen av opiumet i Humen i 1839 ved mandarinen Lin Zexiu. De øvrige relieffene viser i rekkefølge Jintianoppstanden i 1851 – ved begynnelsen av Taipingopprøret, Wuchangopprøret ved begynnelsen av 1911-revolusjonen, Fjerde mai-bevegelsen av 1919, 30. mai-bevegelsen av 1925, Nanchangoppstanden i 1927, motstandsbevegelsen under den annen japansk-kinesiske krig (1931–1945), og kryssingen av Yangtsefloden i 1949.

Det er også gjenskapt kalligrafi fra Mao Zedong og Zhou Enlai nedover monumentets for- og baksider.

På forsiden står det i Maos håndskrift: Evig ære til folkets helter!.

Innskriften på baksiden, forfattet av Mao i 1949, er i Zhou Enlais håndskrift, og er betydelig lengre: Evig ære til de folkets helter som gav sine liv under folkets frigjøringskrig og folkets revolusjon under de siste tre år! Evig ære til de folkets helter som gav sine liv under folkets frigjøringskrig og folkets revolusjon under de siste tretti år! Evig ære til de folkets helter som siden 1840 gav sine liv i de mange kamper mot indre og utenlandske fiender og for nasjonal selvstendighet og folkets beste!

Våren 1976 ble monumentet fokuspunkt for de demonstrasjoner som er gått inn i historien som Tiananmenhendelsen, da tusener forsamlet seg på plassen for å sørge over Zhou Enlai. Hendelsen ble tolket som en protest mot den politiske ledergruppen som skulle bli kalt «Firerbanden».

Eksterne lenker

rediger